Av: Karl Erik Lund, Tord Finne Vedøy og Ole Røgeberg (2020)

Publisert: 30.06.2020

DOI: https://doi.org/10.21340/wqx7-x410

Sammendrag
Tobakksindustrien planlegger å basere sin framtidige inntjening på produksjon av forbrenningsfrie nikotinprodukter. Disse skal erstatte de langt farligere sigarettene. Myndighetene må avgjøre om produktene skal få markedsadgang og hvor strengt de eventuelt skal reguleres i forhold til sigaretter. Potensiell helsegevinst fra substitusjonsbruk må veies opp mot potensiell helseforringelse fra tilleggsbruk. Vi lanserer et rammeverk for en slik vekting basert på anslag for produktenes risiko og bruksmønster. Vi bruker snus som eksempel, fordi det for dette produktet gir best grunnlag for å gjøre slike anslag.

Summary
The tobacco industry plans to base their future earnings on the production of non-combustible nicotine products. These might replace the far more harmful cigarettes. The authorities must decide whether the products should have market access and, in that case, how strictly they should be regulated in relation to cigarettes. In a public health perspective, health gains from substitution must be traded against the health loss from additional use. We are launching a framework for such weighting based on estimates of the products' risk and usage patterns. We use snus as an example, because the basis for making risk assessments are good and usage patterns are established.

Av: Eli Marie Wiig, Astrid Halsa og Bente Storm Mowatt Haugland (2020)
DOI: https://doi.org/10.21340/0wnq-wa07

Sammendrag
Rusavhengige kvinner som har vokst opp med rusproblemer hos omsorgspersoner står overfor særlige utfordringer når de får egne barn. Hvordan skal en forebygge at barna utvikler egne rusproblemer eller tilsvarende vanskeligheter? For å undersøke hvordan mødrene forstår disse utfordringene, ble ni mødre dybdeintervjuet mens de var i døgnbehandling sammen med barna sine ved en rusinstitusjon i Norge. Mødrene arbeidet for å holde seg rusfrie, bli sensitive og forutsigbare mødre, bearbeide traumer, bygge nye sosiale nettverk og få tilhørighet til samfunnet. Det drøftes også hvordan hjelpetjenestene kan støtte disse familiene.

Av: Astrid Skatvedt, professor i sosiologi ved UiA  og Bergljot Baklien, pensjonert forsker ved FHI (2020)  

En ny rapport om fadderperioden ved UiT i 2019 viser at DebutUKA i stor grad bidrar til at studentene får seg venner og et sosialt nettverk. Den viser at alkohol har en sentral plass når «ferske» studenter skal bli kjent med hverandre. Likevel skulle hele 33 prosent av studentene i 2019 ønske det var flere alkoholfrie aktiviteter. DebutUKA 2020 vil med svært stor sannsynlighet se veldig annerledes ut.

Program for folkehelsearbeid i kommunene er en 10-årig satsing (2017-2027) hvor hovedmålet er å fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet, og et godt rusmiddelforebyggende arbeid.