I kronikken viser Bjørn Hauger til at i forebyggingsammenheng knyttes medvirkningtankegangen opp til WHO sine programerklæringer om helsefremmende arbeid. Denne ideologien har også kommet til uttrykk i mange offentlige dokumenter om rusforebyggende arbeid.

Likevel mener han det finnes mange eksempler på at det er et stort gap mellom idealer om medvirkning og maktoverføring i lokale forebyggingsprosjekter - og det som skjer i praksis. I mange kommuner har det nå gjennom flere år vært jobbet systematisk for å få til en bred lokalsamfunnsmobilisering i det rusforebyggende arbeidet: Heistad bydel i Porsgrunn, fire skolekretser i Arendal kommune og 16 skolekretser i Larvik kommune er eksempler på dette  I Larvik ble det over en tre års periode arrangert over førti nærmiljøkonferanser i de 16 bydelene i kommunen. Rundt 2000 innbyggere i kommunen har deltatt på disse arrangementene. I 2001 telte man opp at det hadde blitt gjennomført over 90 forebyggende tiltak som et resultat av disse konferansene.

I nærmiljøkonferansene har fagfolk, politikere og innbyggere sittet rundt små bord og pratet om hva de kan gjøre i fellesskap. Gjennom disse møtene har det blitt spunnet enn tynn tråd av tillit og forståelse mellom innbyggerne og kommunen.

Det er nettopp dette som er kjernen i medvirkningtanken - og i medvirkningsbegrepet mener Bjørn Hauger. Medvirkning handler om å lage tråder som knytter folk sammen. Det handler om å ta i bruk arbeidsmåter der folk med ulik bakgrunn blir inkludert i arbeidet, lyttet til og forstått. Og gjennom å jobbe sammen på en slik inkluderende måte vil det også utvikle seg nye relasjoner og handlingsmønstre.