Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 1x020g
(Skriv inn koden over.)

 

Store sosiale helseforskjeller

Store sosiale helseforskjeller, stadig flere eldre og endret sykdomsbilde er noen av utfordringene Folkehelseinstituttet peker på i rapporten "Folkehelsearbeid - veien til god helse for alle".

De siste 20 årene har alle grupper her i landet – uavhengig av utdanningslengde og inntekt - fått bedre helse, og levealderen øker for alle. Likevel har bedringen vært større for grupper med lang utdanning og høy inntekt enn for de med kort utdanning og lav inntekt. Forskjellene er til stede gjennom hele det sosioøkonomiske hierarkiet, og gjelder både barn, unge, voksne og eldre – og både for psykisk og kroppslig (somatisk) helse.

Morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til dagens helseatferd; altså vaner og atferd som har stor betydning for helsen, som for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk. Folkehelsearbeidet dreier seg om min, din og vår helse; og om å legge til rette for sunne valg, mener Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Han mener blant annet at avgiftshopp på tobakk, alkohol, sukker og fett, vil gjøre nordmenn friskere.

Helsedirektoratet ønsker at matvarer med Nøkkelhullet skal bli billigere og vil utrede muligheten for å redusere moms på nøkkelhullsmerkede matvarer. Nøkkelhullet på en matvare betyr at den inneholder mindre fett, salt og sukker, og mer fiber, enn andre produkter i sin matvaregruppe. Nøkkelhullet betyr ikke nødvendigvis at kaloriinnholdet er lavere. Det er kvaliteten på næringsinnholdet som er viktig.

Forbrukerne velger å bruke en femdel av matbudsjettet på godterier og brus. Vi bruker tre ganger så mye penger på godterier og brus som på fisk, fremholder helsedirektøren på helsedirektoratet.no.

Psykiske plager og lidelser er blant vår tids største folkehelseutfordringer, og er blant de hyppigste årsakene til langtidsfravær og sykemeldinger. Disse lidelsene lar seg imidlertid i stor grad forebygge. Det meste av grunnlaget for god helse legges utenfor helsetjenesten. Godt folkehelsearbeid er avhengig av at alle samfunnssektorer og politikkområder tenker helhetlig og ivaretar et folkehelseperspektiv. For å styrke folkehelsearbeidet må helsesektoren bygge kapasitet for tverrfaglig arbeid.

– Vi trenger en bred satsing på det helsefremmende og forebyggende arbeidet i Norge når det gjelder psykiske lidelser. Dette arbeidet må skje både i og utenfor helsevesenet, og derfor er det viktig å heve blikket og tenke på tvers av de konvensjonelle sektorgrensene, sier helsedirektøren.

En av målsetningene i Samhandlingsreformen er å forebygge mer. Det er viktig å sikre bemanning og kompetanse i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som kan utgjøre et viktig lavterskeltilbud. Det lokale folkehelsearbeidet må styrkes slik at kommunene i større grad kan overvåke helsetilstanden og drive mer tverrsektorielt folkehelsearbeid, forebygging og tidlig intervensjon. I tillegg må det satses på systematisk forebyggende arbeid rettet mot helseatferd hos voksne. Frisklivstilbud, slik de beskrives i Samhandlingsreformen, vil være viktige.

Her finner du mer informasjon og rapporten >>Folkehelsearbeid - veien til god helse for alle

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
20.10.2010

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)