Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 4221ft
(Skriv inn koden over.)

 

Helsestasjonstilbudet kan bli mer likeverdig

Et likeverdig tjenestetilbud til alle, uansett etnisitet, kjønn, religion, funksjonsevne, alder og seksuell orientering, er en uttalt politisk målsetting. Hvordan realiseres denne målsettingen i praksis? For å svare på dette har NOVA gjennomført en datainnsamling om helsestasjonstilbudet i bydel Alna.

Studien er basert på kvalitative intervjuer med helsesøstre og foreldre ved tre helsestasjoner. I tillegg ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant foreldre, ungdom og skolebarn i samme bydel. Informantene representerte ti forskjellige nasjonaliteter og alle snakket norsk. Bydelen Alna ble valgt som case fordi bydelen har en etnisk og sosialt sammensatt befolkning hvor 45 prosent av befolkningen er innvandrere og kommer fra 148 nasjoner. Forskerne valgte Helsestasjoner som utgangspunkt, fordi det er et gratis offentlig tjenestetilbud som når en stor andel av befolkningen. De er derfor velegnet for å undersøke om det offentlige yter et likeverdig tjenestetilbud til en sammensatt befolkning.

Studien viser at det kun er etnisitet som oppfattes som et diskrimineringsgrunnlag i bydelen, både blant ansatte og foreldre. Ansatte ser imidlertid ut til å håndtere dette mangfoldet på en ikke-diskriminerende måte.

Forskerne fant flere strukturelle og organisasjonsmessige forhold som kan forbedres for å gjøre helsetilbudet mer likeverdig; Helsestasjonene er fysisk tilgjengelig, men innredningen er ikke tilpasset rullestolbrukere, informasjonsmaterialet er i hovedsak på norsk og er dårlig presentert og de testene som brukes er universelt utformet, noe som ikke fungerer for store deler av minoritetsbefolkningen. De ansatte ved helsestasjonene uttrykker også at bedre språkkunnskaper, tid og tilgang på tolk og opplæring i tolkebruk ville lette arbeidet og føre til et mer likeverdig tilbud for deres brukere. Resultatene viser også at det finnes noen kulturelle forskjeller mellom foreldres og helsestasjonenes sosialiseringsnormer, noe som kan føre til frustrasjoner hos begge parter.

I den kvantitative undersøkelsen av skolehelsetjenestetilbudet kom det frem at det var en tendens til at gutter brukte helsetilbudet mindre enn jenter, men det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner om tilbudet brukes mer eller mindre av elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Av de som hadde brukt helsesøster svarte 38 prosent at de gjerne ville ha besøkt helsesøster oftere. Halvparten av disse igjen oppgav manglende tilgjengelighet («helsesøster er sjelden på skolen») som årsak til at de ikke hadde oppsøkt helsesøster oftere.

Resultatene fra studien er publisert i NOVA rapport 22/11, og forfattere er Ada Ingrid Engebrigtsen, Jon Erik Finnvold og Kirsten Danielsen

Les rapporten >> «For å jobbe her må en være interessert i folka som bor her». Helsesøstre og brukere på tre helsestasjoner i Alna bydel

Les mer >> nova.no

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
06.12.2011

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)