Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: y88ya1
(Skriv inn koden over.)

 

Ulik oppdragelse i Norsk ”middelklasse” og ”arbeiderklasse”

Mye er likt i måten foreldre i ulike klasser «gjør» foreldreskap på. Alle er opptatt av ungene, og gjør sitt beste for at de skal ha det bra. Barna blir utstyrt med de ferdigheter som trengs i den framtida foreldrene forventer for dem. Samtidig viser det seg noen typiske forskjeller mellom arbeiderklasse og middelklasse. Forskjellene finner vi i forståelsen av barns behov og hvordan foreldre møter disse behovene. Mye tyder på at forskjellene mellom klasser blir reprodusert gjennom oppdragelsen av barna. Det er mødrene som den mest aktive oppdrager i hverdagen og dermed den mest aktive formidler av dette.

Kari Stefansen i Nova har skrevet en avhandling om likheter og ulikheter i foreldreskapet i småbarnsfamilier til Norske arbeiderklassefamilier og middelklassefamilier.  Rapporten er utgitt som NOVA Rapport 24/11 og er en del av prosjektet Omsorgskarrierer og dagligliv for barn under tre år.

Stefansen har gjennomført kvalitative intervjuer med småbarnsforeldre. Analysene viser at foreldre i de ulike klasser har ulike oppfatninger om små barns behov og hva som inngår i foreldreansvaret. De to foreldregruppene skiller seg bl.a. med hensyn til ressurser, muligheter og valg de tar for barna. På denne måten får barn erfaringer som sammenfaller med sin og foreldrenes klassetilhørighet og slik reproduseres klasse gjennom oppdragelse. Forskjeller viser seg for eksempel i bl.a. bruk og begrunnelse for bruk av barnehage, fritidsaktiviteter krav og forventninger til barnas fremtid og verdier.

Et interessant aspekt i avhandlingen knytter seg til kjønn. Forfatteren sammenligner  de Norske foreldrene med liknende undersøkelser i England og finner at i begge land synes mødrenes engasjement å være mer vesentlig og aktivt enn fedrenes . Det er mødrene som oftest følger barnas hverdagsliv og slik blir den mest nære og aktive oppdrager, for eksempel mht. barnas skoleforpliktelser og fritidsaktiviteter. Det er også mødrene som oftest tar affære hvis det trengs – med fedrene som gode hjelpere. Forskeren konkluderer med at ikke bare klassetilhørighet, men også kjønn er vesentlig i forståelsen av reproduksjon av klasse.

Også ressurser og økonomi preger oppdragelsen og det er klart at barn i middelklassemiljø gis andre fordeler og muligheter enn barn fra arbeiderklassen. Fedrenes innsats i familier et felt det er forsket mindre på. Av den grunn vet vi mindre om hvordan fedrene bidrar til den klassemessige reproduksjonen.

Et annet interessant element som kommer frem i denne studien er at velferdsstatens ordninger ikke bare har en universaliserende virkning, de må også forstås i lys av ulike måter å utøve foreldreskap på knyttet til klasse.  

Les rapporten i sin helhet

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
21.12.2011

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)