Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: c63cb5
(Skriv inn koden over.)

 

Barn og unge med psykiske plager

Folkehelseinstituttet har gjennomført studie "Trivsel og oppvekst, barndom og ungdomstid (TOPP-studien). Studie gir kunnskap om norske barns utvikling fra de er halvannet år og frem til de er 14-15 år. De fleste barn og unge med psykiske plager kommer fra helt vanlige familier. Det er vanlig at barn og unge har symptomer på angst, depresjon, spiseproblemer eller utagerende atferd i tidsavgrensede perioder i oppveksten. Prosjektleder ved Folkehelseinstituttet, Kristin Schjelderup Mathiesen mener man vil oppnå størst forebyggende helsegevinst hvis vi bedrer oppvekstmiljøet for barn flest.

Det er få undersøkelser, også på verdensbasis, som har fulgt og samlet såpass omfattende informasjon fra et stort antall familier fra barna var 18 måneder og, foreløpig, fram til de er 14-15 år. Dette gjør datamaterialet unikt og svært verdifullt. Studien har undersøkt utviklingsveier til trivsel og god psykisk helse hos barn/ unge og deres familier, og utviklingsveier som gjør enkelte særlig utsatt for å utvikle psykiske plager. For at plagene ikke skal bli langvarige og utvikles til sykdom er det viktig å forbygge dem.

Hovedresultatene fra 6. runde av spørreundersøkelsen viser at;

•Majoriteten av ungdommene i undersøkelsen hadde ikke symptomer på depresjon og angst, men i gjennomsnitt hadde hver fjerde ungdom de siste to ukene opplevd tristhet, ensomhet, lav selvfølelse, tretthet og uro. Mellom 10 og 20 prosent hadde perioder hvor de følte seg lite verdt, var lite glade og følte seg generelt ensomme.
• Få ungdommer rapporterer å ha deltatt i mer alvorlige normbrudd som å true til seg penger eller å ha gått med våpen. Det er likevel vanlig å bryte noen regler, og forekomsten øker i slutten av ungdomsårene.
• Vektøking, slanking, misnøye med kropp og utseende er blant de viktigste sårbarhetsfaktorene for utvikling av spiseforstyrrelser. 29 prosent av jentene og 7 prosent av guttene i TOPP- studien oppga at de var opptatt av å bli tynnere. Det var langt flere jenter enn gutter som gikk på diett, og som trimmet for å gå ned i vekt. Nær halvparten av jentene og 19 prosent av guttene oppga at de var misfornøyd med kroppen sin.
• Hver tredje 14 -15 åring syntes at det var vanskelig å få venner. Mange var i tvil om andre likte dem. De fleste ungdommene oppga at de var empatiske og ansvarsbevisste, og mange hadde god selvtillit.
• Om lag halvparten av ungdommene syntes at foreldrene var for mye borte fra hjemmet. En av tre sa at de har hatt for mye ansvar hjemme. Totalt fortalte 10 prosent av ungdommene at de i blant lever med svært alvorlige belastninger i hjemmet.

Forskerteamet bak TOPP har funnet at:

• Forekomsten av psykiske plager minsker dersom de sosiale ferdigheten øker. Utviklingen av sosiale ferdigheter var relativt uavhengig av belastningsnivået i familien.
• Forstadier vises tidlig. Resultater fra TOPP-studien viser at det er mulig å identifisere forstadier til psykiske plager allerede fra barn er halvannet år gamle. Om lag en fjerdedel av barna med betydelige plager i halvannetårsalderen, hadde fremdeles slike da de var åtte år. Dette understreker hvor viktig det er å ha et godt helsestasjonstilbud som både kan bidra til å bedre oppvekstmiljøet for alle barn og samtidig gi barn som bekymrer oss tettere oppfølging.
• Mødres symptomnivå og problematferd hos ettåringer henger sammen. Dette tyder på at langt mer oppmerksomhet bør rettes mot å hjelpe mødre med psykiske plager for å forebygge at også barna utvikler slike.
• Mødres sosiale nettverk er knyttet til problematferd hos ettåringer. Dette tyder på at vi kan oppnå langvarige helsegevinster hos barn gjennom å styrke det sosiale nettverket til mødre med små barn.
• Konstante risikofaktorer bevarer barns symptomnivå. Vi fant at risikoforhold som allerede var til stede da barna var halvannet år, fremdeles virket inn på deres symptomnivå tre år senere. Hovedfunnet er likevel at det er kun når risikoforholdene i familien holdt seg konstant at barnas symptomnivå forble på samme høye nivå.

Her finner du rapporten i sin helhet >>les mer

Folkehelseinstituttet >>les mer

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
15.10.2007

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)