Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 061r87
(Skriv inn koden over.)

 

Økning i antallet bilførere som blir tatt for kjøring i legemiddelrus

I 2012 ble regelverket for alkoholpåvirket kjøring og kjøring med annen rus likestilt. En studie fra  Folkehelseinstituttet (FHI) viser at det nye regelverket har positive konsekvenser. Politiet har blant annet stoppet og tatt blodprøve av 20 prosent flere førere med mistanke om kjøring i legemiddelrus.

I 2012 innførte Norge straffbarhetsgrenser i trafikken for 20 ulike narkotiske stoffer og rusgivende legemidler. Dette er faste grenser for hvilken konsentrasjon man kan ha av disse stoffene i blodet når man kjører bil - tilsvarende «promillegrensen» på 0,2 promille for alkohol. I tillegg innførte Norge, som første land i verden, straffeutmålingsgrenser for 13 av disse rus- og legemidlene. Straffeutmålingsgrensene tilsvarer grensene for 0,5 promille alkohol (betinget fengsel) og 1,2 promille alkohol (ubetinget fengsel). Hvis et stoff som står på listen er forskrevet av lege (f.eks Valium), skal det fortsatt gjøres en individuell sakkyndig vurdering før eventuell straff fastsettes. Dette må også gjøres dersom sjåføren har vært påvirket av stoffer som ikke står på listen.

En studie fra FHi, publisert i tidsskriftet Forensic Science International, har oppsummert erfaringene med lovendringen. Resultatene viser at politiet har stoppet og tatt blodprøve av 20 prosent flere førere med mistanke om kjøring i legemiddelrus – fra 3320 tilfeller i 2010 til 3970 tilfeller i 2013. Politiet stopper omtrent 10.000 bilførere påvirket av alkohol eller annen rus hvert år. I cirka 95 prosent av tilfellene påvises det i gjennomsnitt 2-3 ulike legemidler eller rusmidler, gjerne i høye konsentrasjoner. Samtidig estimerer Veikantstudier fra normaltrafikk i Norge at cirka 140.000 kjøreturer daglig, skjer ruspåvirket. Dette viser at kjøring med rus fortsatt er et stort problem, og hyppigst er forekomsten av kjøring med rusgivende legemidler.

I ett intervju i Dagens medisin sier avdelingsdirektør og overlege Vigdis Vindenes fra FHI at de nye reglene også har fungert i forhold til rettssystemet. «Vi har sett at retten har benyttet straffegrensene, og idømt straff direkte ut fra hvor høy konsentrasjon fører har hatt av legemiddelet eller rusmiddelet i blodet. Dette gir en likere håndtering av disse sakene sammenlignet med tilsvarende saker med alkohol».

De nye reglene har også medført at behovet for uttalelser fra sakkyndige eksperter i retten er redusert med over 40 prosent. «Det er en stor gevinst. Leger slipper belastningen med å utarbeide sakkyndige uttalelser og møte i retten, sakene går raskere gjennom systemet og det er kostnadsbesparende for samfunnet", sier Vindenes. Hun tror politiet nå bruker mer ressurser på å stoppe flere i trafikken, fremfor å bruke mye tid på å få ruskjørerne dømt i retten.

Tidligere i år ble Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 presentert. Tiltakene skal bidra til at antall drepte og hardt skadde på norske veier reduseres med minst 20 prosent innen 2018. Blant de mange tiltakene finnes flere som handler om holdningsskapende arbeid, økt kontrollvirksomhet, alkolås og ikke minst tiltak som bidrar til at «myke trafikanter» skal kunne føle seg tryggere på veiene.

 

 

Gå til mer informasjon om trafikkfarlige legemidler >> fhi.no

Les også kronikken >> Norge har som første land i verden innført faste grenser for andre rusmidler enn alkohol, når det gjelder bilkjøring

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
09.12.2014

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)