Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 01415h
(Skriv inn koden over.)

 

Alkoholdebatt i kommunestyrene

Hvert fjerde år diskuterer norske kommuner sin alkoholpolitikk, med bakgrunn i at alle kommunale bevillinger må fornyes. En studie fra UiT Norges arktiske universitet viser at argumentasjonen er den samme, uavhengig av hvor i landet debatten går.

I sitt doktorgradsarbeid har Eva Braaten fulgt den alkoholpolitiske debatten i fem utvalgte kommuner i ulike deler av Norge: Tromsø, Stord, Flekkefjord, Hurum og Nøtterøy. Hun undersøkte bevillingssaker og behandling av kommunens retningslinjer for alkoholsalg og skjenking. Datainnsamlingen har foregått gjennom intervjuer, tilstedeværelse på kommunestyremøter og en grundig analyse av kommunale sakspapirer og protokoller.

Resultatene viser at uansett om alkoholdebatten pågår i en liten eller stor by, i sør eller nord, er argumentene som blir brukt i all hovedsak de samme. Det kan se ut som om diskusjonen i Norge er veldig polarisert. Den ene grupperingen vil øke, eller iallfall ikke redusere tilgjengeligheten til alkohol. Den andre vil redusere, eller iallfall ikke øke tilgjengeligheten til alkohol. Begge gruppene begrunner sine synspunkter med at det er til et felles beste.

De restriktive argumenterer ut fra et folkehelseperspektiv hvor mindre tilgjengelighet for alle gir mindre problemer i samfunnet. De liberale argumenterer for individets frihet, og mener at et fåtall mennesker med alkoholproblemer ikke må innskrenke valgfriheten til alle de som har et problemfritt forhold til alkohol. De liberale argumenterer også næringspolitisk, gjennom at alkoholskjenking skaper arbeidsplasser som igjen er med på å skape velstand for mange.

Selv om argumentasjonen i alkoholpolitikken er forutsigbar, mener Braaten at diskusjonene hvert fjerde år, er en av få arenaer hvor alkoholpolitikken blir diskutert offentlig. I høst sendte imidlertid regjeringen ut et forslag på høring om å gjøre slutt på ordningen der kommunale bevillinger løper ut etter fire år. Begrunnelsen for forslaget er næringspolitisk forutsigbarhet for de som allerede har fått skjenkebevilling. I tillegg bidrar forslaget til økonomiske besparelser, både for næringsaktørene og for kommunene, gjennom at de slipper å bruke tid på saksbehandling.

 

Les mer om saken >> UiT Norges arktiske universitet

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
06.10.2015

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)