Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 31a01h
(Skriv inn koden over.)

 

Språksvake toåringer faller utenfor sosialt

Toåringer med svake språklige ferdigheter fungerer dårligere i lek enn sine jevnaldrende. Disse barna trenger hjelp fra voksne til å tilegne seg de sosiale ferdighetene de trenger for å komme seg inn i leken. Dette kommer frem i en studie fra Stavangerprosjektet.

Stavangerprosjektet – Det lærende barnet er en tverrfaglig, longitudinell studie som gjennomføres av Universitetet i Stavanger i samarbeid med Stavanger kommune. Prosjektet startet opp i 2007 og skal avsluttes i 2018. Forskerne ser på barns utvikling fra de er 2 ½ år til de går i femte klasse. Prosjektet har to hovedfaser, en i barnehagealder og en i skolealder. I barnehagen blir barnas ferdigheter observert av barnehagepersonalet når de er 2 ½ og 4 ½ år, mens lærerne kartlegger barnas ferdigheter i lesing, skriving og regning når de går i andre og femte klasse. 1300 barn deltar i prosjektet.

Doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland ved UIS har sett på sammenhengen mellom språk, lek og sosial kompetanse hos over 1000 barn på 2 år og 9 måneder. Resultatene viser at 70 prosent av toåringer med vanlig språkutvikling fungerer svært godt i lek med andre barn. Samtidig får bare 11 prosent av toåringer med svake språkferdigheter til å leke med andre. Disse barna har også problemer med å bli værende i leken. Dette fører til at andre barn slutter å inkludere dem, og disse barna uteblir fra den viktige leken.  Toåringer som har språklige begrensninger går glipp av viktig sosial erfaring, som er viktig for språkutviklingen. Dersom de utvikler en strategi for å unngå noe de ikke mestrer, går de gjerne inn i en negativ spiral og det går utover selvfølelsen, sier Brekke Stangeland.

Lek er språklig krevende. Selv barn under 3 år bruker språk i lek, og for at leken skal flyte er det avgjørende at barna forstår hverandre. I rollelek kan man for eksempel se at barn som ikke får med seg alt det språklige, fort kan bli redusert til ubetydelige roller i leken. De kan for eksempel få tildelt roller som hund eller baby. Annen forskning viser at disse barna fort trekker seg mot de voksne i stedet for mot andre barn, og at de fungerer dårlig i frilek. Dermed mister de sosial trening, og går glipp av sosiale koder for leken i barnehagen og viktig språklig stimulering, forteller Stangeland.

Andre studier viser at fem år gamle barn med språkvansker oftere blir ignorert av jevnaldrende, de får mindre respons fra jevnaldrende på det de sier, de har problemer med å komme inn i leken, de har vanskeligheter med å forhandle i leken, og de blir i mindre grad foretrukne som lekekamerater hos andre barn.

Stangeland og hennes kolleger i Stavangerprosjektet håper funnene fra denne studien vil være med på å bevisstgjøre voksne som jobber med små barn. Barn i denne alderen er jo ikke bevisste på å hjelpe hverandre med å komme inn i leken. Her har de voksne en viktig rolle. De kan følge med og hjelpe barnet til å bli værende i leken. Stangeland mener det er viktig at disse barna får tidlig hjelp til å komme inn i leken og forstå de språklige og sosiale kodene. På den måten kan man forebygge at de sosiale vanskene blir større og henger med når barnet begynner på skolen.

 

Les mer om saken og prosjektet >> lesesenteret.uis.no

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
11.11.2015

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)