Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: shtnrk
(Skriv inn koden over.)

 

Unge på bygda under lupen i ny Ungdata-rapport

Om en vokser opp på bygda eller i en større by er mindre avgjørende for om ungdommer opplever å ha en god og aktiv hverdag. Selv om rammene rundt ungdomslivet kan være svært forskjellig i distriktet og i sentrale strøk, så er det overraskende mange likhetstrekk i livskvaliteten til de unge. 

Det sier Anders Bakken, leder av Ungdata-seksjonen ved Nova, Oslo MET og forfatter av rapporten Ungdata. Ung i Distrikts-Norge. NOVA-forskere har for første gang benyttet Ungdata-materialet til å sammenligne distriktsungdom og ungdom fra mer sentrale områder.

De fleste har gode liv 
Når en har sammenlignet livene til ungdom fra distriktene med ungdom som bor i mer sentrale områder, viser resultatene fra Ungdata langt flere likheter mellom ungdommene. Undersøkelsen viser blant annet at mange unge har godt selvbilde, trives på skolen og liker foreldrene sine.

Selv om forskningsrapporten viser at mye er likt, belyser den også noen interessante forskjeller mellom ungdommer i by eller bygd. Uansett hvor ungdom bor, viser funnene at de aller fleste lever gode liv og driver med mange av de samme fritidsaktivitetene, forteller Bakken.

Han mener det å bruke Ungdata-materialet på denne måten er viktig, blant annet fordi norsk politikk har som mål å utjevne forskjellene mellom by og bygd.

Ungdataresultatene viser altså at de viktigste faktorene i ungdomslivet er felles for de fleste, uavhengig av hjemsted.

Har ulike utdanningsplaner
Ungdom i distrikts-Norge er like opptatt av å trene, spille dataspill og være på sosiale medier som ungdom som vokser opp på andre steder.

Den største forskjellen er at langt færre unge i distriktene sikter seg mot høyere utdanning enn ungdom fra sentrale områder. Blant unge i distriktene tror 49 prosent av ungdommen at de vil ta høyere utdanning, mot 63 prosent i sentrale strøk.

Bakken tror det er ulike grunner til dette:

Undersøkelsen viser at ungdom som vokser opp i spredtbygde strøk ikke ser for seg å være like lenge i utdanningssystemet som ungdom fra resten av landet. Én mulig forklaring kan være at flere sikter mot å bli fagarbeidere innen håndverksfag. De har kanskje også erfart at man ikke trenger høyere utdanning for å oppnå det, sier Bakken.

Om studien
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Distriktssenteret – kompetansesenter for distriktsutvikling. Analysene er basert på Ungdataundersøkelsen som består av identiske spørsmål om ungdoms liv, og gjennomføres over hele landet.

I denne rapporten blir svarene til ungdomsskoleelever bosatt i de 220 minst sentralt beliggende kommunene i Norge sammenlignet med ungdom som bor i mer sentrale kommuner.

Sentralitet måles her i antall arbeidsplasser og serviceinstitusjoner som kan nås i løpet av en 90 minutters kjøretur. Datamaterialet omfatter svar fra rundt 19.500 ungdomsskoleelever fra de minst sentrale delene av landet. De sammenlignes med svar fra nærmere 136.000 ungdommer i mellomsentrale og sentrale kommuner.

Les NOVA-rapport 3/20 >> Ungdata. Ung i Distrikts-Norge

Nyhetssak om rapporten >> OsloMet.no

 

Skrevet av:
Trude Aalmen, seniorrådgiver KoRus-Nord

Publisert:
03.03.2020

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)