Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 550ng4
(Skriv inn koden over.)

 

Verdens lykkerapport 2021

Hvert år den 20. mars markerer FN verdens lykkedag med lansering av World Happiness Report (WHR). Årets rapport viser overraskende stor grad av stabilitet i livskvaliteten i verden.

Rapporten rangerer den egenopplevde livskvaliteten i de fleste land i verden. Som i fjor troner Finland øverst på listen fulgt av Danmark, Sveits og Island. Nederst på listen finner vi Rwanda, Zimbabwe og Afghanistan. Norge har ligget stabilt blant landene med den mest fornøyde befolkningen og rangeres i år på 6. plass

World Happiness Report har blitt utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling hvert år siden 2012. Rapporten inneholder rangering av nasjonal lykke basert på data fra Gallup World Poll. Omtrent 1 000 personer fra hvert land deltar i denne undersøkelsen og blir bedt om å evaluere ulike sider av livskvaliteten. Selve lykkerangeringen er basert på et spørsmål om fornøydhet med livet på en skala fra 0-10, hvor 10 er det best tenkelige livet og 0 er det verst tenkelige (Cantrils stige).

Litt mindre fornøyd
Både verdens lykkerapport 2021 og Folkehelseinstituttets egne undersøkelser viser en liten nedgang i den gjennomsnittlige fornøydheten i befolkningen i Norge. Fremtidsoptimismen er imidlertid høy og fornøydheten alt i alt forholdsvis stabil, men varierer i noen grad med smitteverntiltak.

For å vise mulige effekter av COVID-19 gir årets rapport også en rangering basert kun på data fra 2020. Det hefter imidlertid stor usikkerhet til disse tallene fordi utvalgene i 2020 er små og data kun er samlet inn på ett tidspunkt. For Norges del ble data samlet inn i april og Norge rangeres som nr. 8 når 2020-tallene legges til grunn.

Ikke godt nok representert
Totalt har nivået av fornøydhet steget noe, men nivået av positive følelser har gått noe ned og nivået av negative følelser har gått noe opp.

At den selvopplevde livskvaliteten ikke har endret seg mer i annerledesåret 2020 kan delvis ha sammenheng med at de befolkningsgruppene som er hardest rammet av pandemien – som mennesker på sykehjem, på sykehus og uten fast bopel - ikke er godt nok representert i undersøkelsene. Resultatene kan også delvis reflektere tidspunktene data er samlet inn. Vi vet for eksempel at livskvaliteten har endret seg noe over tid og i forhold til smittenivå og smitteverntiltak. Resultatene kan også skyldes at folk flest er tilpasningsdyktige - endrer forventninger i tråd med muligheter og begrensninger, samt at ulemper (f.eks. redusert fysisk sosial kontakt utover hjemmet) delvis veies opp av gevinster (f.eks. mer kontakt med familie).

Livskvalitet er skjevfordelt
Livskvalitetsundersøkelsene i Norge de siste årene viser imidlertid at livskvaliteten er skjevfordelt. I 2019 oppga 16 % å være lite fornøyde med livet, og i koronaundersøkelsen i desember oppga 24 % å være lite fornøyd med livet. De som faller utenom er ofte de unge, de som ikke er integrert i familie, samliv, skole og arbeid, de som opplever diskriminering, har en vanskelig økonomisk situasjon, og de som har helseproblemer. Når det gjelder helseproblemer gjelder dette særlig  psykisk, - men også fysisk helse. Opphopning av slike risikofaktorer er spesielt uheldig. Blant arbeidsledige, uføre og personer som mottar sosialstønad var andelen som oppga dårlig livskvalitet 40-65 %.  Livskvaliteten er altså ujevnt fordelt og det blir viktig å følge utviklingen over tid, spesielt i en periode som nå er preget av store omveltninger i arbeidsliv, økonomi og sosial deltakelse som følge av den pågående koronapandemien. Dette er beskrevet i FHIs rapport Livskvalitet i Norge 2019 og Statistisk sentralbyrås Livskvalitetsundersøkelsen 2020.

Stabilt internasjonalt
De internasjonale rangeringene viser stor grad av stabilitet: de landene som var topp 10 før pandemien er de samme som ligger på topp i 2020. De landene inkluderer Norge og andre nordvestlige europeiske velferdsstater, samt New Zealand. Ifølge WHR var disse landene i en gunstig posisjon til å håndtere pandemien på grunn av høy grad av tillit og lav sosial ulikhet, noe som bidro til å holde dødeligheten nede og det sosiale samholdet høyt. Som tidligere viser årets WHR at god livskvalitet henger sammen med inntekt, helse, sosial forankring og tillit, men at aldersforskjellene har endret seg noe. Livskvaliteten til de over 60 steg signifikant i forhold til alle andre aldersgrupper, mens de unges livskvalitet er redusert.

 

Les hele artikkelen hos >> Folkehelseinstituttet 

Skrevet av:
Redaksjonen

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Publisert:
22.03.2021

2020@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)