Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 1nx03g
(Skriv inn koden over.)

 

BitterSøtt - utdrag av boka og videointroduksjon

Glede og smerte, stil og ødeleggelse – alt finnes rundt rusmidlene. Rusmidlene er tvetydige, fordi de befinner seg i et spenn mellom smerte og lyst, mellom det bitre og det søte. Sykdom og avhengighet følger i deres kjølvann. Gledene og det søte har vi vært mindre opptatt av.

Tekstene på forebygging.no er basert på "Bittersøtt" (1998) - ny og revidert utgave av boken ble gitt ut i 2006.

 

Sammendrag

  • Tre ungdommer som representerer ulike bruksmønstre, ble portrettert: Pia var en sky og sårbar jente, og hun fikk livet snudd på hodet da hun ble introdusert for ecstasy. Christian var en ressurssterk gutt fra et velstående miljø på Oslo vest, og han brukte mye alkohol i et sofistikert levesett. Geir vokste opp i en drabantby hvor mange venner ble brukere av hasj, og han utviklet tidlig et blandingsmisbruk av alkohol og narkotika .
        
  • Fellestrekkene mellom de tre er at rusmidlene har fungert som markører av sosialitet, stil eller vennskap. Men tett forbundet har det, for alle, vært en kostnadskonto. Eksemplene peker også mot at bruksmønstre for rusmidler brer seg mellom personer, grupper og miljøer. Begreper som stildannelse, nettverk og diffusjon blir sentrale for å forstå forløpet.

Pia - "Plutselig hørte jeg alt det fine& .."  

Pia bodde sammen med en venninne i en leilighet sentralt i Oslo. Hun var pen og velkledd, men det lekne preget skjulte at depresjon og utrygghet hadde vært følget siden tenårene. Hun hadde selv klare ideer om årsaken: - Far var alkoholiker. Han var lege, og noen ganger gikk han rett til en restaurant og begynte å drikke. Hun ble plaget med depresjon og fikk dårlig selvfølelse. Da hun var i begynnelsen av tjueårene ble hun utsatt for en voldtekt. Så skjedde det noe: hun ble invitert med til et innvielsesparty til leiligheten til en venninne.   

Det var en kjempestor leilighet i Oscarsgate. Masse folk. Mange tok ecstasy. Jeg bestemte meg for å prøve. Det tok en halv time, så kom det. Du kjente et brus gjennom kroppen, ble varm i ansiktet. Det var helt fantastisk. Alle ble glade i meg, jeg kjente varme følelser for alle de andre. Når du hørte på musikken, så hørte du alt det fine. Sansene ble skarpere, lydene ble annerledes. Du ser på hånden til folk, ser den på en ny måte, liksom. "Hvor lang tid gikk det før du prøvde neste gang?" Neste dag ringte jeg til Tone og ville ha mer. Hun sa nei, at dette kunne være farlige saker, at vi måtte vente til neste helg. Gledet meg som en unge. Fredag var det ny runde, like deilig. Tone og jeg hang sammen fra da av. Tok det hver helg et halvt år. Jeg som hadde vært så sjenert, nesten ikke hatt noen venner. Vi smilte hele kvelden, lo og danset. "Opplevde du noe ubehag?" En dag fikk jeg panikkanfall i en butikk. Ble livredd. Kom meg til lege og fikk antidepressiva, Seroxat. Da slutta jeg tvert.  "Angrer du?"  Jeg vet ikke. Jeg fikk mange venner på den tida. Fortsatt har jeg noen av dem. Jeg er mer med liksom. Nei, jeg vet ikke om jeg ville vært det foruten. Men jeg er glad jeg ikke startet før jeg var 21 år. Hadde jeg begynt da jeg var yngre, hadde jeg nok vært ille ute.  

Pia var typisk for det nye bruksmønsteret av illegale rusmidler som har vært økende i Norge. Bak den lette stilen hadde Pia rikelig med sårbarhet av det slaget som gir risiko. Et urbant vennemiljø sentralt i Oslo ga henne lett tilgang på stoff. Men typisk var også den ambivalens hun la for dagen: På den ene side var hun vel vitende om at du aldri får noe gratis ved hjelp av dop , som hun formulerte det. Samtidig mente hun at rusen hadde hjulpet henne ut av den isolasjonen hun hadde vært i. Pia er typisk fordi rusmidler vevet seg inn i bredere livsmønstre, de ga bidrag til identitet og rolle. Chiristian: "Det er nerdene som ikke drikker ".

Oslo syder av klasseforskjeller. Enkelt sagt finner vi velutdannede og velstående deler av befolkningen i de vestlige bydeler. Østover finner vi lavere utdanning, mindre inntekt og svakere ressurser. Hva med bruken av rusmidler? Vestkanten er mest fuktig. Samtidig har bydelene velstående innbyggere med høy  utdanning. Drabantbyene i Oslo øst ligger lavt når det gjelder alkoholforbruk. Hvorfor?

I økende grad synes levesettet blant ungdommer i velstående miljøer å koples til et generelt høyt materielt forbruk hvor også rusmidlene hører med. Vi ser tilsvarende trekk i andre land. Rusmidlene har en stygg side  - overdoser i ødslige hospitser, rus som del av fattigdom og sosial misère. Mindre fokusert av media er rusmidlenes selvsagte nærvær i grupper som klarer seg bra.

Christian var tjue år og studerte jus. Han skulle gå i foreldrenes fotspor, fortalte han, inn i advokatfirmaet hvor far var partner. Suksess lå, i tjukke lag, rundt Christian. Men alkohol var en selvsagt del av de parties som fortsatt foregikk nesten hver helg. Jeg spurte om han kjente noen som ikke drakk. Han måtte tenke seg om. To nerder i klassen på ungdomsskolen drakk ikke. Slik hadde han opplevd dem. I alle klasser har du noen nerder. Ganske stille, mutte typer. De rekker aldri opp hånda, men kan svaret om læreren spør. Alltid korte og konsise svar. Oftest ja eller nei. Mye faktakunnskap. "Har nerden et spesielt utseende?"

Vel, moren grer kanskje håret hans om morgenen, med skill og sånn. Han har oftest rutete klær. Men det er hele framtoningen, hele den bedrøvelige, litt triste og redde personen som kommer gående bortover gangen. "Nerden drikker altså ikke?" "Nei. Han prøver kanskje en gang, men så tør han ikke mer. Han er utrygg, redd for å bli full, for å miste ansikt."

Legg merke til den overbærende og ironiske måten nerdene ble omtalt på. De var kort og godt utenfor. Det er ikke tilfeldig at det var denne ungdomstypen Christian assosierte med avhold. Alkoholen vever seg inn i sosialt samvær i de fleste grupper og sjikt. Geir:  "Jeg prøver å klore meg fast"

Geirs nærmiljø besto av høyblokker oppført på 1960-tallet, og var kjennetegnet ved bl.a. stor gjennomtrekk og mange familier med eneforsørgere. Et lokalt kjøpesenter hadde vært møteplass for ungdommen, et sted politiet hadde hatt som fast mål for utrykninger og uropatruljer. Det hadde alltid vært bråk og mas i familien. Faren hadde dårlige nerver , og moren hadde strevet med å holde orden på fire rastløse sønner. I studien vår kunne vi følge et livsløp som tidlig skar ut. Slik lød det, da han fortalte hvordan det startet: "Når var det du begynte å bruke alkohol og hasj mer regelmessig? Det var i 9. klasse jeg begynte å ruse meg skikkelig. Jeg tok aldri mornings. Men jeg pleide å blåse i storefri, i spisepausen. På vei hjem fra skolen kjøpte jeg et par pils. På yrkesskolen begynte jeg å bruke øl og hasj daglig. Fordi det går gradvis, så merker ikke mora og faren din noe. De ser ikke at du forandrer deg. Men du blir sløv. Du begynner å gi faen. Hver kveld ble det øl og hasj samtidig. Det var mange som brukte bare en av delene, men jeg kjørte på med begge deler fra første stund. "Hvordan har du hatt det med deg selv? Jeg har alltid vært lite sosial egentlig, selv om jeg har vanka sammen med mange forskjellige folk. Jeg har vært redd og urolig og ofte sjenert for å være sammen med folk og sånn. Men jeg har bygd opp angsten ved å ruse meg så mye. Jeg har brukt alt - hasj, amfetamin, kokain, LSD, heroin. Jeg er opplagt blitt verre og verre av det.

Rusen var farlig ikke minst fordi han opplevde at han ble tryggere og mer selvsikker etter noen pils eller en pipe hasj. Han ble gradvis bundet til et vennemiljø hvor alkohol og hasj, og dernest amfetamin og heroin, ble viktig. Geirs liv inneholdt en rekke viktige risikofaktorer, men noe bremset opp, bidro til å holde ham på plass og trakk ham mot skole og jobb.

Mye taler for at han på sikt vil klare seg nokså bra. Jeg tror nøkkelen ligger i at Geir tross alt har opplevd et nokså tydelig normativt fundament. Selv om begge foreldrene hadde problemer med alkohol, sto likevel normen om å passe jobben urokkelig. Sterk eksponering for alkohol og hasj, i familie og nabolag, hadde gjort dem utsatt men tydelige normer hadde bidratt til å holde dem på plass. 

De tre ungdommene vi her har presentert, viser at rusmidlene representerer sosialitet, stil og frihet. Samtidig er de en sterk markør av jevnaldergruppas viktige fellesskap. På den andre siden har rusmidlene en kaskade av mulige kostnader. Rusmidlene har altså et janusansikt. Alle skal vi møte ansiktets begge sider. 

Anbefalt litteratur 

Holder vi oss til bokas terminologi, er det en omfattende litteratur som belyser den bitre siden av rusbruk, mens de positive sidene og gledene er underanalysert. U- og J-kurvene ble tidlig beskrevet, blant annet av den sentrale norske sosialpsykologen Ragnar Rommetveit i klassikeren Social norms and social roles (1955). U- og J-kurvene i alkoholsammenheng, og de mulige helsefordelene ved moderat alkoholkonsum, beskrives inngående i antologien Moderate drinking and health (Ashley & Ferrence 1994). Boka er basert på et internasjonalt symposium som tok sikte på å identifisere eventuelle konsumnivåer og drikkemønstre som reduserer helseskader og dødelighet. Ole-Jørgen Skog drøfter på en oversiktlig måte alkoholpolitiske konsekvenser av kurvene i artikkelen "Public health consequences of the J-curve hypothesis of alcohol problems" (1996). Til det fascinerende nye forskningsfeltet avhengighet og nevrobiologi, samt ideen om rusmiddelmisbrukeren som rasjonell aktør, har Helge Waal en fin innføring i bidraget "To legalize or not to legalize: is that the question?" (1998). To gode innføringsbøker er dessuten skrevet av den norske legen Hans Olav Fekjær: Ny viten om alkohol (1980) og Alkohol og narkotika (1987). En fascinerende tekst er også historikeren Bjørn Quillers Rusens historie (1996), som viser hvordan symposiet, hvor alkohol flyter, er en sentral instans i det politiske liv opp gjennom historien. 

Mye av litteraturen på dette feltet er imidlertid medisinsk og ikke samfunnsvitenskapelig, og hovedtendensen er at meningsdimensjonen i rusbruk er svakt beskrevet. Når det gjelder sosial integrasjon og bruk av marihuana i et samfunn med mye bruk, kan det vises til J. Shedler og J. Blocks artikkel "Adolescent drug use and psychological health. A longitudinal inquiry" (1990). 

Bruken av alkohol behandles fra et beslektet perspektiv av R.K. Silbereisen og P. Noack i artikkelen "On the constructive role of problem behaviour in adolescence" (1988). Undertegnede drøfter en del slike problemer i tradisjonen fra Ragnar Rommetveit i artikkelen "The majority fallacy reconsidered" (Pedersen 1993c). Antropologene er de som har skrevet mest innsiktsfullt om rusmidler, mening og sosial integrasjon. I Norge kan en trekke fram Øystein Henriksen og Allan Sandes bok Rus, fellesskap og regulering (1995). 

Svenskene Margareta Norell og Claes Törnquist har også behandlet temaet i Berättelser om ruset. Alkoholens mening för tjugoåringar (1995). I. Edgar har skrevet om bruken av riter i behandling av unge stoffmisbrukere i artikkelen "The social process of adolescence in a therapeutic community" (1990). Den internasjonalt toneangivende forfatteren på feltet er Mary Douglas. Hennes Natural symbols (1982) er en mer generell innføring i hennes tenkesett, mens essaysamlingen Constructive drinking. Perspectives on drink from anthropology (1987) ligger i sentrum av vårt tema. Selv har jeg skrevet essayet "Bruddet som binder" i boka Ungdom er bare et ord (1994d), om rus og riter. I tillegg har jeg skrevet en artikkel om drikkeritualer blant ungdom, "Drinking games adolescents play" (Pedersen 1990f), noe som også beskrives i foreliggende boks kapittel om alkohol.

Blant skjønnlitterære tekster som beskriver nye bruksmønstre for illegale stoffer, står skotten Irvine Welsh i en særklasse. Særlig kan anbefales Trainspotting (1994, norsk utgave 1996), men også hans bok Ecstasy (1996), som gir et inntak til den nye ecstasykulturen.

År: 1998 Av: Willy Pedersen
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)