Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: c5h884
(Skriv inn koden over.)

 

Alkohol: Som ringer i vannet

Alle møter alkohol i løpet av tenårene, og de fleste blir brukere. Alkohol veves inn i sosiale aktiviteter og samvær, og flørt og “time out“ forbindes med alkohol. Ironisk nok er sein debut og avhold ofte forbundet med ensomhet og svake nettverk. Samtidig vil de fleste før eller siden oppleve problemer, skader og vold forbundet med alkohol. Alkoholen har altså mange ansikter. 

Sammendrag

  • Teorien om den kollektive drikkekulturen har fått økt gjennomslag. Kjernen er at folk drikker sammen med andre, at alkoholkonsumet derfor er basert på sosial samhandling, og at bruken brer seg “som ringer i vannet“.

  • Alkoholforbruket økte i etterkrigstida, men økningen flatet ut rundt 1980. Alkoholforbruket har blitt homogenisert de vestlig landene imellom. Nivåene har nærmet seg hverandre, og fordelingen mellom alkoholtypene øl, vin og brennevin har blitt likere.

  • Det var små forskjeller i konsum etter sosialklasse, men vinkonsumet var størst i de høyeste sosialklassene. Også kulturell kapital har sammenheng med konsumet av vin.

  • Ungdom som ikke drikker, er en uensartet gruppe: Enkelte er ensomme og har svakere nettverk enn andre. Andre har forankring i kristendom eller avholdssak. Mange ungdommer som kommer innom den organiserte avholdsbevegelsen, drikker imidlertid alkohol, og kjennetegnes nok primært av også å være aktive i mange andre organisasjoner.

  • Mange får alkohol av foreldrene – allerede fra midten av tenårene. De som ofte får alkohol hjemme, drikker også mest ute. Mye tyder på at denne formen for foreldreinnflytelse har stor betydning når det gjelder utviklingen av alkoholbruk.

  • Rundt femten prosent av jentene ble utsatt for en seksuell krenkelse før utgangen av tenårene. Overgrepene falt i to grupper: incestliknende overgrep som skjedde i barndommen og ulike former for tvang til seksualitet i ungdomsårene. I barndommen var nærstående voksne overgripere. For den andre gruppa var overgriperne jevnaldrende gutter. Barndomsofrene fikk sterkt forøkt risiko for alkolproblemer ved utgangen av tenårene. Derimot ga jentenes egen livsstil – særlig tidlig alkoholdebut og høyt alkoholkonsum – økt risiko for å bli utsatt for seksuelle krenkelser i løpet av tenårene.

  • Alkohol er også forbundet med gleder. Mange opplever at de blir mer morsomme når de drikker, og også at de får gitt bedre uttrykk for følelser. Særlig guttene opplever at alkoholen letter flørt og sjekking. De som drikker mest, opplever også mest glede av alkoholen. Her er vi nok ved den enkle, men likevel viktigste, grunnen til at unge og andre drikker.

Den kollektive drikkekulturen

Kjernen i teorien som har endret vårt syn på alkoholbruk, er denne enkle: Du lærer å bruke alkohol av andre, du drikker i sosiale situasjoner og lærer så videre det du selv har lært. Dine egne handlinger er tett forbundet med andre menneskers handlinger. Røyking deler befolkningen grovt sett i to, med relativt skarpe skiller. En ikke-røyker vil normalt ikke  i hvert fall ikke der og da  påvirkes av en røyker til å tenne en sigarett. Alkohol bruker de fleste. Derfor er de fleste mer mottakelige for påvirkning fra sine omgivelser.

Tenk deg følgende forskningsprosjekt: Forskningsassistenter blir sendt inn i barer med forskjellige instruksjoner. Noen skal drikke sakte og sjelden bestille drinker. Andre skal helle innpå, og bestille stadig mer, i høyt tempo. På forhånd har andre medarbeidere sittet og registrert konsumet i baren. Vil gjestene påvirkes av forskningsassistentene som kommer inn? I en klassisk studie i alkoholforskningen ble nettopp dette gjort. Funnene var entydige: De andre ved bardisken ble påvirket. Rytmen forplantet seg til gjestene.

Drakk assistenten hurtig, smittet det over. Drakk han langsomt, sank takten også for de andre. Forutsetningen var imidlertid samhandling,  dess mer kontakt og varhet, dess mer blikkontakt, dess mer ble gjestene påvirket. Konsumet til assistentene ble altså kopiert av andre, det bredte seg til omgivelsene  som ringer i vannet . Også andre studier peker i tilsvarende retning: Vi kopierer hverandres drikkemønstre. I hvor sterk grad det skjer, avhenger av nærheten i relasjonene og intensiteten i kontakten.


Figur: Årlig omsetning av alkohol i Norge, per innbygger over 15 år.
(Kilde: SIFA 1991, 1996)

Andre typer data viser at alkoholkonsumet har en typisk fordeling i de fleste befolkninger: Mange har et lavt konsum, mens det er glidende overgang til høyere konsumnivåer. Få drikker svært mye. Selv om det er tegn til homogenisering mellom landene, er det fortsatt forskjeller på konsumets totale nivå. Det pussige er at vi likevel finner igjen den samme fordelingen på kurvene. Kurvene legger seg over eller under hverandre, men de har samme form. Øker konsumet i en befolkning, skjer økningen i alle konsumgrupper. Reduseres det, faller konsumet så vel blant dem som drikker lite, som blant dem som drikker mye. Hva er grunnen til at vi finner slike fordelinger?


Figur: Endringer i alkoholpreferanser i en del land de siste tjue årene.
(Kilde: Edwards m.fl. 1994) 

Svaret fanges opp av den første type studier vi beskrev. Drikkevanene har en kollektiv karakter. Drikkemønstrene til den enkelte er synkronisert med dem som finnes i hans omgivelser. Få drikker alene. Konsekvensen av denne innsikten har blitt at hele tenkesettet vårt når det gjelder alkohol, er lagt om. Tidligere tenkte en seg at alkoholproblemene var knyttet til en liten gruppe alkoholikere  i relativ isolasjon fra resten av befolkningen. Nå tenker en seg at vi alle  på en intrikat måte  veves sammen i et stort kollektiv. Du påvirkes av dine omgivelser. Dine handlinger har konsekvenser for andre.

Sosial klasse og kultruell kapital

Norske ungdommer drikker framfor alt øl. Våre studier viste imidlertid at det var forskjeller etter kjønn og sosial klasse: Mens guttene samlet drakk mest, og mye mer øl og brennevin, drakk jentene faktisk mest vin. Mens det ikke var forskjeller etter fars sosiale klasse når det gjaldt øl og brennevin, var det forskjeller mht. konsumet av vin. Vin er særlig en drikk for jenter fra høyere sosialklasser og for dem med foreldre i velferdsstatens yrker. Det er ingen dristig spekulasjon å si at vi finner mange av døtrene til de såkalte sekstiåtterne som vindrikkere. 

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu har gitt verdifulle bidrag til økt forståelse av det moderne samfunnets klassestruktur. I hovedverket Distinksjonen tegner han fascinerende kart over det franske folks livsstil, med utgangspunkt i begrepene økonomisk og kulturell kapital. Biler, sport, fjellturer, kortspill, matvaner, musikksmak – alt tegnes inn, og subtile forskjeller identifiseres.

Alkohol hører også med. Franskmenn som har mye av både økonomisk og kulturell kapital – som universitetslærere, advokater, vellykkede kunstnere – drikker gjerne dyr skotsk whisky. De som har minst av begge kapitalformene, drikker gjerne lokal rødvin. Trekkspill, fotball og fisketurer er andre elementer i deres livsstil. Nå skal vi huske at daglig bruk av rødvin i Frankrike har vært forbundet med et “enkelt“ liv, blant bønder på landsbygda. Hvordan er det hos oss? 

Norge er mer homogent enn Frankrike. Men også hos oss er det visse forskjeller etter de linjene Bourdieu identifiserte – men hos oss er det særlig vinforbruk som går sammen med høy utdanning og høy kulturell kapital.

Intervjuene våre viste at ungdommene i tenårene stort sett hadde lite engasjement i forhold til hva de drakk. Øl var vanligst, vin ble brukt mer “for kos“, mens brennevin oftest ble brukt for å oppnå beruselse. Etter hvert som de nærmet seg slutten av tenårene, økte derimot bevisstheten om de ulike alkoholslagene – i hvert fall i deler av ungdomsmiljøene. Preben likte seg i cafélivet og la vekt på et sofistikert forhold til hva han drakk:

Jeg er mest glad i de to halvliterne på café etter en kino, når du sitter og prater. Rødvin hvis det er mat. Rødvin og pils, det har vært det vanlige. Etter hvert har det blitt litt drinker også. Gin-tonic er jo en klassiker. Tequila og tacos er fint, eller bare tequila bart. Vi drikker lite whisky, men vodka bruker vi i forskjellige blandinger. Vi prøver ut forskjellige ting, for å se hva som er godt og hva som passer.“

Alkoholproblemer

I våre studier brukte vi Rutgers Alcohol Problem Index (RAPI) for å måle alkoholmisbruk- og avhengighet. Det kartlegger problemer i tilknytning til alkohol, og er særlig sensitivt for problemer unge mennesker rammes av. Noen spørsmål fanger sosiale konsekvenser av alkoholbruk, noen psykiske konsekvenser, andre avhengighet, toleranse eller kontrolltap. Enkelte problemer er temmelig utbredt, mens andre er sjeldne.

På snaut halvparten av spørsmålene var det signifikante forskjeller etter kjønn. En av fire gutter hadde  kommet opp i slåsskamp eller oppført seg dårlig , mens det gjaldt halvparten så mange jenter. En av fem gutter hadde gått beruset på skole eller jobb, mens dette gjaldt 14 % av jentene. Rundt ti prosent av begge kjønn hadde besvimt eller sluknet . Konklusjonen blir at mange av problemene er svært utbredt, og at også jentene opplever enkelte av dem i nokså stor grad.

Er det grunn til bekymring? En rekke av problemene vi måler, er uheldige i seg selv: De viser til konflikter og vanskeligheter i familie, vennekrets og arbeidssituasjon på grunn av alkohol. Vi skal komme tilbake til at de med alkoholproblemer også er utsatt for vold og at det er en sammenheng mellom alkoholbruk og opplevelse av seksuelle krenkelser.

I det store og hele er det nok de sosiale konsekvensene av alkohol og de akutte russkadene som har størst betydning i de yngste aldersklassene, men en skal merke seg at det også er dokumentert helseskader selv på relativt moderate nivåer. Mens det er moderat stabilitet i alkoholkonsumet i den vanlige befolkningen over tid, finner vi dessuten at de som tidlig har et høyt og risikopreget konsum, ofte framviser et mer kronisk forløp

Gårsdagens alkoholmisbruker misbrukte oftest bare alkohol. I dag finner en sjeldnere rene misbruksmønstre, typisk veves høykonsum av alkohol sammen med bruk av andre rusmidler. 

Geir, som vi beskrev i kapittel 1, var typisk for dem som fikk størst problemer med alkohol. Problemene startet da han var tidlig i tenårene: På vei hjem fra skolen kjøpte jeg et par pils. På yrkesskolen begynte jeg å bruke øl og hasj daglig. Etter skolen kjente jeg det kriblet i kroppen. Jeg skjønner nå at jeg hadde abstinenser. Hver kveld ble det øl og hasj  samtidig.Blandingsmisbruk er stadig mer typisk. Blant dem som bruker mye illegale rusmidler, bruker de aller fleste også mye alkohol. Blant dem som bruker mye alkohol, er det en stor andel som også kommer i kontakt med illegale stoffer.

Avhold fra alkohol

Et bærende perspektiv her er at rusmidlene har en  søt side  knyttet til integrasjon og sosialitet. Avholdsfolk har, pussig nok, blitt lite undersøkt. Begrepet peker i to retninger: For det første har vi en del som ikke drikker, og for det andre har vi en gruppe som er organisert i avholdsbevegelsen. Temaet er viktig: De avholdendes rolle vil være avhengig av hva som karakteriserer dem. Utrygge og sky ungdommer har selvsagt en annen sosial og politisk funksjon enn de som framtrer med sitt avhold i mange sosiale relasjoner. La oss først se på dem som ikke drikker.

En svensk forskergruppe studerte militær-rekrutter vanlige menn, ved inngangen til voksent liv. Seks prosent var avholdende. De hadde følgende kjennetegn: 

  • oftere utrygge i selskap med andre

  • oftere upopulære på skolen

  • færre venner

Gjennomgående fulgte fordelingene en såkalt u-formet kurve. De avholdende kom dårlig ut, men like dårlig skåret de med svært høyt konsum. På en del andre forhold fant forskerne en J-formet kurve: De avholdende hadde for eksempel oftere psykosomatiske symptomer enn de med moderat konsum, men høykonsumentene var verst stilt. Også i vår studie fant vi noe tilsvarende.

Vi fant at det var rundt ti prosent som ikke hadde drukket alkohol da de hadde kommet til slutten av tenårene. Det var også hos oss sammenheng mellom svake vennenettverk og avhold: De som forble avholdende, hadde sjeldnere noen å betro seg til, mindre tro på at vennene ville bry seg om dem i livskriser og liten tro på at de ville forbli venner inn i framtida. På den annen side viste funnene også at verdimessig forankring i kristendom og sterke bånd til skole og organisert musikkliv økte sannsynligheten for avhold. Dessuten kopierte de avholdende avhold hos foreldrene. Alt tyder på at ungdommer som ikke drikker, er en heterogen gruppe: Noen står fram med et aktivt valgt avholdsstandpunkt. Andre befinner seg i periferien av fellesskapet.

Avholdsbevegelsen har hatt synkende oppslutning, men fortsatt er flere tusen ungdommer medlemmer. Det foregår aktiviteter som ruspolitisk arbeid, men også innsats for internasjonal solidaritet, teater, bilcross. Det er mange grunner til å oppsøke organisasjonene. Kanskje dette er grunnen til at norsk forskning tidligere har vist at organisert avholdsungdom nokså ofte drikker. Også i våre data fant vi et tilsvarende mønster.

Hvorfor? Et svar fant vi da vi undersøkte den generelle organisasjonsdeltakelsen. Disse ungdommene var også oftere enn andre med i idrett, musikkliv og fritidsklubber. Organiserte  avholdsungdommer er kort og godt aktive. Noen er interessert i avholdssaken, men andre er nok mer opptatt av samvær, bilcross eller fredsarbeid. Ironisk nok finner vi at gruppa langt på vei har motsatt kjennetegn av ikke-drikkerne vi så på ovenfor: Ikke-drikkerne er isolerte, de organiserte avholdsungdommene er utadvendte. 

Betyr dette at avholdsbevegelsen består av bløffmakere og dobbeltmoralister? Hadde vi sett på dem som sitter i styre og stell og som har avlagt avholdsløfte, hadde vi nok funnet et annet bilde. Det er helt sikkert en stabil kjerne av  reelle avholdsungdommer . Men de er få, og de blir nok stadig færre.

Det er også en annen konsekvens av disse funnene. Det er nå vanlig å hevde at alkohol er bra for hjertet. Men mye taler for at de kjennetegnene enkelte avholdsfolk har, også gjør dem overutsatt for sykdom. Mange studier på dette feltet har dårlig kontroll med de viktige variablene knyttet til sosialitet og integrasjon. Kanskje er nettopp ensomhet og lav livskvalitet som kjennetegner en del avholdsfolk  en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Kanskje er det grunnen til at mange avholdsfolk dør før andre.

Gledene

Vi har lang tradisjon for å belyse problemer, skader og sykdommer forbundet med alkohol. Alkoholens kostnadskonto er større enn de fleste er klar over. Hvorfor drikker likevel så å si hele befolkningen? Ut fra det bildet som leger og forskere har tegnet, kan det fortone seg som litt av et mysterium. Det er lite forskning som forsøker å få grep om gledene, de positive sidene av alkoholbruken.

Med utgangspunkt i tidligere studier undersøkte vi i hvilken grad ungdom opplevde positive konsekvenser av alkoholbruk. Over halvparten hadde opplevd at de ble mer morsomme, og nesten like mange at de fikk gitt bedre uttrykk for følelser. Det var små forskjeller etter kjønn, med ett unntak: Flere gutter enn jenter hadde opplevd positive konsekvenser knyttet til sjekking, flørt og erotikk. Vi delte utvalget i grupper med lavt, moderat og høyt konsum.

Funnene viser at de som drakk mest, også opplevde at alkoholen var forbundet med flest gleder. Det samme fant vi når det gjaldt opplevelsen av å drikke seg beruset. Endog når vi så på alkoholproblemer, fant vi samme mønster: De med et forbruk preget av misbruk og avhengighet, opplevde flest positive konsekvenser. 

Ungdom opplever at alkoholen får samværet til å gli bedre, den hjelper dem til å snakke ut med mennesker, til å bli mer morsom og slagferdig. Dess mer du drikker, dess flere positive konsekvenser. Selv om du opplever problemer med alkoholen, opplever du likevel gleder. Det ser ut til at problemene og gledene går hånd i hånd. Antakelig er vi her på sporet av hovedgrunnen til at alkoholen faktisk har den utbredelsen den har i vårt samfunn. 

I en rekke av intervjuene kretset ungdommene rundt dette temaet: Alkoholen gir gleder. Den bidrar til å få det hele til å gli, til å dempe nervøsitet, til å sveise venner sammen.

Foreldre som langere

Alkoholbruk formes i en sosial kontekst. Du påvirkes av nærstående andre. En rekke studier viser at foreldre og venner er viktigste kilder til påvirkning for unge mennesker. Flere nyere studier tyder på at foreldrenes innflytelse i hvert fall ikke har vært vektlagt for sterkt så langt. Hvordan foregår påvirkningen mellom foreldre og barn? Tidligere har vi vist at både foreldrenes eget konsum og deres normer er viktig.

Men også en tredje form for påvirkning kan ha betydning. For noen år siden hamret Rusmiddeldirektoratet løs med følgende budskap: “Stopp langingen!“ Gir du ungene dine alkohol hjemme, drikker de mer ute blant sine jevnaldrende. Selve den direkte alkoholeksponeringen i hjemmet ble altså vektlagt. Begrepet “langing“ var selvsagt ikke vilkårlig valgt. Det gir assosiasjoner til illegal atferd, til skumle kneiper og tungt misbruk. Stemmer påstanden? Er nettopp dette en viktig form for påvirkning? Drikker de som får alkohol hjemme, mer enn andre ungdommer? Foreldre flest er nok i tvil. Et vanlig syn er at en bør lære seg å omgås alkohol i trygge rammer sammen med foreldrene, da står en sterkere når en møter alkohol ute. Alkohol møter en nemlig, før eller siden.  

I vår studie innhentet vi data om hvor mange ungdommer som fikk alkohol av foreldrene sine “ved spesielle anledninger (nyttårsaften, 17. mai)“, “til søndagsmiddagen“, “hjemme uten noen spesiell anledning“, “til å ha med på fest“. Vanligst var det rimeligvis å få alkohol “ved spesielle anledninger“ og til “å ha med på fest“. Det var også store aldersbaserte forskjeller.

Mens tre av fire 16–17-åringer hadde fått alkohol ved spesielle anledninger, gjaldt det halvparten i den yngste aldersgruppa. Vi viste også hvordan “langingen“ i hjemmet var forbundet med alkoholkonsumet: De som brukte alkohol, men aldri fikk alkohol av foreldrene, drakk rundt en tredjedel så mye som de som ofte fikk alkohol av foreldrene. Også beruselseshyppigheten ble drastisk forøkt. Nå kan en selvsagt tenke seg at hvorvidt en får alkohol av foreldrene, henger sammen med hvorvidt hjemmet generelt er “fuktig“. Vi gjorde en rekke analyser for å avdekke det åpenbart komplekse samspillet mellom foreldrenes normer, deres verdier, deres bruk av alkohol og eventuelle alkoholproblemer – og barnas alkoholbruk. Våre analyser tyder på at “langingen“ hadde sterkere effekt enn de fleste andre faktorer.

Det er nesten umulig å modellere de komplekse samspillene som utvikles når det gjelder foreldrenes bidrag til alkoholsosialiseringen. Det kan for eksempel godt tenkes at ungdommer får alkohol som et resultat av aktive forhandlinger med foreldrene om nettopp dette temaet, og at dette igjen er knyttet til tidligere erfaringer med alkohol i andre sammenhenger. Likevel er det rimelig å konkludere med at det å gi alkohol tidlig for å lære ungdommer “å drikke med måte“, nok virker mot sin hensikt

Alkohol, sex og seksuelle overgrep

På slutten av 1970-tallet viste en strøm av studier at incest og andre seksuelle overgrep forekommer oftere enn både fagfolk og allmennhet hadde trodd. Vi undersøkte omfanget, hvilke handlinger det dreide seg om, og kanskje viktigst  hvordan det gikk med ofrene.

Få gutter var ofre, blant jentene ble derimot drøyt femten prosent utsatt for overgrep før de ble voksne. Overgrepene var imidlertid av to helt ulike slag: de som skjedde i barndommen og de som foregikk i tenårene. Drøyt fem prosent av jentene ble utsatt for overgrep i barndommen  mens de var mellom fire og tolv år. Tre stikkord fanger mange aspekter ved overgriperne:

  • De var menn.

  • De var godt voksne.

  • De hadde barnets tillit.

Det var altså voksne menn i jentenes nære omgivelser som utførte overgrepene  fedre, stefedre, bestefedre, klassevenninners fedre. Det typiske var at barnet kjente overgriperen, hun hadde tillit til ham, og ofte var han gitt ansvar for å yte henne omsorg og beskyttelse. Misbruket utviklet seg gradvis, fra kosing og kjæling. I halvparten av tilfellene endte det med vaginal, oral eller anal penetrasjon av jenta.

Laila var åtte år da det hele startet:  Jeg har blitt seksuelt misbrukt i åtte år. Det startet forsiktig med beføling og utviklet seg til samleie. Det var bestefar som gjorde det. For Laila kom mye av livet til å kretse rundt disse opplevelsene. Bestefaren bodde på en annen kant av landet, men hver sommerferie dro familien på besøk. Laila fortalte hvordan hun i løpet av vinteren  glemte det som foregikk hos bestefar:  Hver sommer når vi igjen kom til gården hans, husket jeg med et sjokk hva som hadde skjedd året før. Første natt skjedde det samme, hver gang  han kom tuslende for  å kose . For Laila endte det hele med sammenbrudd og innleggelse på psykiatrisk klinikk.

Da jeg sist intervjuet henne, var hun 22 år. Hun var anspent, blek og mager  tydelig preget av sine opplevelser. Hun hadde samboer, men slet med underlivsproblemer, og hun trodde ikke hun kunne bli gravid. Hun hadde også hatt spiseforstyrrelser og mye angst. Derimot hadde hun aldri brukt særlig mye rusmidler.  Jeg vet at om jeg begynner med alkohol, så sitter jeg i klisteret før jeg vet ordet av det.

Hvordan har det gått med disse barndomsofrene? Blant de jentene som ble utsatt for overgrep i barndommen, tok det tid, ofte år, før problemene brøt ut. Men så skjedde det noe. Mest slående er det at barndomsofrene begynte å drikke mye mer enn andre da de kom til slutten av tenårene. Risikoen for alvorlige alkoholproblemer var seks ganger forhøyet. Var dette et resultat av overgrepet, eller var det andre kjennetegn ved deres miljø som var årsak? Funnene våre viste at alkoholmisbruk og -avhengighet faktisk var et resultat av overgrepet, også når vi kontrollerte for de øvrige kildene til påvirkning.

Intervjuer viste at det var når ofrene selv skulle ta styring over egen seksualitet, at smerten for alvor brøt fram. Mange stengte av og blokkerte alt. Andre ble rastløst søkende, og viklet seg inn i relasjoner uten mål og mening. Kari, som over år hadde blitt misbrukt av faren, sa det slik:  Det er så deilig å føle at også andre enn far vil ha meg..

Ytterligere ti prosent av jentene ble utsatt for seksuelle overgrep i tenårene. Også her
var en god del av overgrepene svært alvorlige, selv om variasjonsbredden var større. I en del tilfeller var nok grensen uklar mot sex som foregikk frivillig, og som de seinere angret. Hvem var overgriperne? Igjen var det tre stikkord:

  • De var gutter.

  • De var jevnaldrende.

  • Det var flørt og alkohol med i bildet.

I tenårene var overgriperne kjærester, venner eller andre jevnaldrende gutter. Overgrepene skjedde på fest, på hyttetur, på interrail. Det var gjerne en enkeltstående handling, og typisk foregikk det slik: En gutt hun kjenner. Alkohol. Flørt. Erotisk stemning. Plutselig behov for grenser. Han fortsetter. Hun sier nei. Vanligste overgrep overfor unge jenter var  samleie under tvang , i mange tilfeller var  voldtekt eneste dekkende begrep. Oftest foregikk det innen rammen av etablerte eller oppløste parforhold. Men enkelte jenter ble utsatt for voldtekter mer i tråd med bildet vi kjenner fra media  av gutter og unge menn de knapt nok kjente. Hvordan var forbindelsen til alkohol? 

For det første var scenen preget av alkohol. Klassefesten, russetida, hytteturen var typiske rammer. Ofte var både offer og overgriper beruset da overgrepet fant sted. Tidligere amerikanske studier har pekt på at to virkningsmekanismer kan tenkes for å forklare dette: Menn får redusert impulskontroll, og kvinner blir dårligere i stand til å forsvare seg, under rus. Ofrene hadde også et høyere alkoholkonsum enn andre jenter allerede ved inngangen til tenårene og før første overgrep. Analysene viste at de også debuterte med alkohol tidlig. De debuterte også tidlig seksuelt, de hadde hatt mange seksualpartnere, og de opplevde at foreldrene ikke satte grenser for en slik livsstil. Alt dette var faktorer vi så forut for første overgrep. I statistisk forstand var alkoholforbruket en sterk prediktor for overgrep. 

Vi aner altså konturene av et levesett som er knyttet til økt risiko for seksuelle krenkelser. Svak grensesetting fra foreldre, rus og sex med eldre gutter er assosiert med overgrepet. Disse jentene klarte seg bra på lengre sikt, som det også framgår av figur 4.8. De hadde ikke høy andel med alkoholproblemer. Men mange hadde fått minner som kunne svi, og de strevet da de igjen skulle utforske kjærlighet og sex, på vanlig vis. 

Flere av historiene på dette området leder oss til et nøkkelaspekt ved jenters misbruk av rusmidler. Ofte er misbruket knyttet til regulering av følelser og relasjoner til andre. Jenters særegne sårbarhet er knyttet til seksualitet  til utsatthet for seksualisert vold, til behovet for å oppnå nærhet i det seksuelle samværet. For gutter og menn vever alkoholen seg inn i andre former for vold og risiko. 


Figur: Utvikling av alkoholkonsumet mot seksuelle overgrep.
(Kilde: Pedersen & Skrondal 1996)

Anbefalt litteratur

En god innføring i nyere alkoholforskning, i konsekvensene av konsumet for helse og sosiale forhold og i aktuelle alkoholpolitiske konsekvenser, finner vi i boka Alcohol Policy and the Public Good (Edwards m.fl. 1994, norsk utgave 1996). Mange av innsiktene herfra er også tilgjengelige i NOU 1995: 24 Alkoholpolitikken i endring?, som i tillegg gir et fint riss av historisk stoff og samler mye norsk empiri.

Den norske forskeren Ole-Jørgen Skog er en nøkkelfigur innen nyere alkoholforskning. Et lett tilgjengelig oversiktsbidrag fra hans hånd er å finne i kapitlet “Alkoholproblem“ i boka Samhãllsproblem (Goldberg 1995). En annen solid oversiktsbok er The Nature of Alcohol and Drug Related Problems (Lader m.fl. 1992). Ellers pågår den løpende fagdebatten primært i tidsskrifter, hvorav Journal of Studies on Alcohol og Addiction er to av de mest sentrale. En grei norsk oversiktsbok er Alkohol i Norge (Arner m.fl. 1985). Når det gjelder helserelaterte konsekvenser av alkohol, er det en (litt kjedelig) oversikt i Alkohol og helse – det bagatelliserte alvor (Riise m.fl. 1995).

Om avhengighet er det en omfattende faglitteratur, som spenner fra det rent filosofiske til det eksperimentelt-psykologiske. En velskrevet, polemisk introduksjon til feltet finnes i Heavy drinking. The myth of alcoholism as a disease (Fingarette 1988). To andre informative oversiktsbøker er Excessive appetites: a psychological view of addiction (Orford 1985) og The meaning of addiction (Peele 1985).

Attribusjonsteori er utgangspunktet for The myth of addiction (Davies 1992), som også er en fin oversiktsbok, vel verd å lese. Faghistorisk i tilnærmingen er artikkelen “The Discovery of Addiction. Changing Conceptions of Habitual Drunkennenss in America“ (Levine 1978). Den første beskrivelsen av alkohol-avhengighets-syndromet finner vi i den enkle, lille artikkelen “Alcohol dependence: provisional description of a clinical syndrome“ (Edwards & Gross 1976). Artikkelen ble fulgt opp av den viktige antologien Alcoholism. New Knowledge and New Responses (Edwards & Grant 1977), hvor en rekke artikler belyser temaet, de fleste med klinisk utgangspunkt.

År: 1998 Av: Willy Pedersen
2020@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)