Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 4x5u68
(Skriv inn koden over.)

 

Sigaretter: Fra modernitet til marginalitet

Internett er fullt av informasjon om “drugs“. Nytt er det at sigaretter nå omtales på samme måte som narkotika, og surfer du på nettet, vil du møte oppfordringen “Boycott the tobacco pushers“. Hvis du derimot forfølger stikkordet cannabis, er det en annen retorikk som dominerer: “Legalize marijuana!“ og “Hemp for victory“ er slagord som går igjen. Hva er i ferd med å skje?

Sammendrag

  • Fortsatt blir en av tre norske ungdommer røykere. Det har ikke vært noen stor forbedring i norske ungdommers røykevaner de siste femten år. Norge kommer internasjonalt dårlig ut, når det gjelder utviklingsmønstrene.

  • Det er høy stabilitet i røykevanene. Fire av fem ungdommer som er dagligrøykere tidlig i tenårene, røyker også som unge voksne. En viktig årsak er at sigarettene er så ekstremt avhengighetsdannende. Det er også sterk sammenheng mellom alder for debut og grad av avhengighet – dess tidligere, dess mer avhengig.

  • Sigaretter kan i økende grad knyttes til marginalitet og lav utdanning. Røykerne har svakere skolekarakterer, de opplever ofte dropp-ut fra skolen og også arbeidsløshet hyppigere enn andre unge. Det er ekstremt høye andeler røykere blant sosialhjelpsmottakere, arbeidsløse og rusmiddelmisbrukere.

  • Men røyking er også tegn på noe “coolt“, og kan bidra til å uttrykke femininitet og maskulinitet, kos og hygge. Sigarettene har også åpenbare erotiske aspekter, som reklamen spiller på. Røykingens symbolfunksjoner er imidlertid lite utforsket.

  • Røykere dør – av ulike kreftformer, av hjerte- og karsykdommer, og også av et bredt spekter av andre sykdommer. Den vanlige røyker vil miste rundt ti leveår. Røykevanene avtegner seg som den viktigste årsak til for tidlig død i den vestlige verden.

  • Lovgivningen på feltet går i økende grad i røykernes disfavør. I økende grad synes det å utvikle seg en konflikt mellom ressurssterke og marginale grupper på dette feltet.

Å føle frihet, liksom

Tone og Anniken bodde i samme område i utkanten av Oslo og hadde gått i samme klasse på ungdomsskolen. Men familiebakgrunnen var ulik, og livene deres skulle ta svært forskjellig retning. Tone var 22 år og studerte litteraturvitenskap. Hun kom fra øvre middelklasse, og ingen av foreldrene røykte. Hun røykte sporadisk, mest til fest, og det var også greit, syntes hun. Hun framsto som en selvbevisst og ambisiøs jente. Sigaretter ble brukt med måte,  for nytelse og  for å være sosial . Slik foregikk det da hun debuterte, i niende klasse: 

Det var en klassevenninne som skulle lære meg å røyke. Jeg var femten år. Vi sto i hemmelighet i hagen utenfor rekkehuset vårt. Jeg likte det ikke egentlig, men det var spennende. Jeg følte det var tøft, at vi gjorde opprør. Følte frihet, liksom. Mor var veldig mot. Men det var faktisk deilig å gjøre noe annet enn foreldrene våre ville. Du kan tenke deg  på fester, alene hjemme, alt foregår i smug. 

Anniken var på samme alder og jobbet som frisør, men etter bare tre års yrkesaktivitet følte hun seg allerede lei av faget. Far var ufaglært selger, mor hjemmeværende, og begge røykte. Hun røykte tjue  rullings om dagen, og det var åpenbart at røyken var viktig for henne.  Kos og  å roe seg ned var effekter hun selv knyttet til røyken. Hun debuterte allerede tolv år gammel. Slik foregikk det:

Vi var alene hjemme. Storesøsteren min og en venninne av henne skulle passe meg. Det var stas. Kult å være sammen med de to, som var fire år eldre. Det var tøft å begynne å røyke, men jeg opplevde det ikke egentlig som ulovlig  både mor og far røyker jo. Det var en røykegjeng bak skuret. Der samlet vi oss hvert frikvarter. Du har noe når du røyker, vet du. Du står der, så spør du om noen har en røyk. Så kommer du i kontakt med de andre, liksom. 

Felles for Tone og Anniken var spenningen og opplevelsen av noe nytt og voksent ved det å røyke. Legg merke til ord som  kult og  ta kontroll selv . Men det var også viktige forskjeller mellom de to jentene. For Tone foregikk det hele i skjermede omgivelser i foreldrenes hage, og hun ble aldri del av  røykegjengen bak skuret. Sigarettene representerte i voksen alder et tilskudd til en fest eller en god middag, og hun følte at de betydde nokså lite i hennes liv.

For Anniken hadde derimot de første eksperimentene klangbunn i familiens røykemønstre, og de knyttet henne til et mer belastet ungdomsmiljø hvor også eldre gutter var viktige. De betydde kort og godt mer for henne, og de ble raskt fulgt av alkohol og hasj. Som voksen hadde sigarettene fått nye funksjoner: Hun brukte dem særlig for å roe seg ned på jobben, og hun  kunne ikke tenke seg en fest uten røyk.

De to eksemplene illustrerer også på et vis hva som har skjedd i et historisk perspektiv: Dagligrøyking har beveget seg fra ressurssterke miljøer i det sosiale sentrum til mer marginale grupper. Men fortsatt er det mange som leker med sigarettene, fordi de fremdeles kan symbolisere fest, stil og nytelse.

Den mørke skjønnhet

Den italiensk-kanadiske semiotikeren Marcel Danesi har studert hvordan røyking i tenårskulturen kan tolkes i et tegnperspektiv. De som kan manipulere de viktigste symbolene, får lettest høy status i sine miljøer. Røyking er en potent sosiokulturell markør av stil, hevder han (Danesi 1993). Noe av det mest slående i Danesis studie var de store kjønnsbaserte forskjeller i røykingens tegnspråk.

Gutter og jenter røyker ulikt. En nitid oppsplitting av sekvensene, basert på mange timers videoopptak, ga dette resultatet: Guttene startet typisk med å holde sigaretten mellom tommel og langfinger. De løftet den så til leppene med en rask og kort bevegelse og inhalerte dypt og grådig. 

Jentene hadde vanligvis en langsom, glidende bevegelse. De holdt sigaretten mellom langfinger og pekefinger, inhalerte forsiktig, og slapp den rett ned på bakken når de var ferdige. Guttene plasserte den derimot mellom tommel og pekefinger når de var ferdige, og knipset den av gårde, i en høy luftig bue. Danesi viser at sigarettrøyking konstituerer en kjønnskodet “tekst“. Hovedbudskapet er “jeg er cool“.

Tilleggsbudskapet er knyttet til kjønnsroller. Guttenes røyking er “cowboy-aktig“. Vi ser for oss den maskuline “Marlboro-man“. Jentene portretterer derimot femininitet i tråd med oppfatningene av femininitet i vår kulturkrets. 

Folk dør av sigaretter, og vi vet alle at de gjør oss syke. Men samtidig er de, i alle aldersklasser, innhyllet av mening. For mange har de en evne til å framstille hva
filosofen Immanuel Kant ville kalt “en negativ nytelse“ – en mørk og smertefull nytelse. “Cigarettes are sublime,“ sier fransk-filologen Richard Klein. De har smak av en mørk skjønnhet, av farlig uendelighet.

Røykeren lærer å elske smaken, derfor blir han immun mot sunnhetsapostlenes argumenter. Riktignok er sigarettene livsfarlige, og i økende grad går det opp for folk. Men nettopp derfor innebærer det å leke med dem kanskje også vågemot, en flørt med risiko, som alltid har appellert til mange.

Lav sosialklasse og økende marginalitet

Røyking kan altså forbindes med en symbolsk tegnstruktur preget av sensualitet, kos, nytelse og mye annet. Likevel er hovedmønsteret at sigarettene med jernhard lovmessighet glir mot samfunnets randsone. Lav sosial klasse avtegner seg som det sentrale kjennetegn. Tre av fire med utdanning på ungdoms-skolenivå er dagligrøykere. Blant de med utdanning på universitets- og høgskolenivå er det én av fem. En rekke studier har sett på betydningen av sosialklassen til den unges opphavsfamilie.

Det er gjort sammenfatninger av studiene, og felles for dem er at det er en viss sammenheng. Ungdom fra lavere sosiale klasser røyker noe  mer enn andre. Men sammenhengene er svake, og i andre studier er det ikke slike sammenhenger i det hele tatt. Dette kan virke overraskende, siden forbindelsen mellom sosial klasse og røyking er så sterk blant voksne mennesker. Grunnen er nok at “navlestrengen“ til familien løsner.


Figur: Daglig røyking etter utdanning (25-35år).
(Kilde: Statens tobakkskaderåd 1996)

Hva får betydning? Utdanning og egen posisjon på arbeidsmarkedet er viktigst. Mye tyder altså på at de unges egen utdanning og yrkesorientering er viktig. Gradvis sosialiseres ungdom inn i sine nye omgivelser, gradvis avtegner det sosialklassemønsteret seg som så sterkt kjennetegner røykevanene i voksne grupper. 

Flere har pekt på at ikke bare sosial klasse, men også samfunnsmessig marginalitet i en mye dypere forstand, kan knyttes til røykemønstrene (for en oversikt, se Jarvis 1994). Med marginalitet menes å bevege seg i en samfunnsmessig gråsone, mellom integrasjon og utstøtning. Vanlige indikatorer på begynnende marginalisering er svak mestring av skole og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet.

En hypotese kan være at røykevanene i økende grad plasserer seg i en slik ramme, allerede i tenårene. Det er i ytterkant av samfunnet, i randsonene, at røykevanene brer seg. I storbygettoene og i arbeiderklassens drabantbyer er ratene høye. Internasjonalt er det i Afrika, Asia og Latin-Amerika at økningen er størst.


Figur: Daglig røyking gjennom tenårene mot utdanning/arbeid ved utgangen av tenårene.
(Kilde: "Ungdom, livsstil og rusmidler")

Felle for livet?

Det har vært vanlig å anta at det bare er tre–fire prosent av røykerne som ikke røyker daglig, og at svært få røyker mindre enn tre–fire sigaretter per dag. Rekreerende røykere – som kan bestemme seg for å røyke eller å la være – skal altså være nokså sjeldne  Imidlertid kan enkelte nyere studier tyde på et noe mer nyansert bilde. Gilpin m.fl. (1997) undersøkte et stort utvalg amerikanere og fant at én av fem røykere bare røykte nå og da. De hadde startet å røyke seinere enn dagligrøykerne, de hadde noe høyere utdanning, og de var mindre avhengige. Kan det tenkes at vi ser nye røykemønstre i ressurssterke grupper? 

Internasjonale studier viser at halvparten av røykerne tenner sin første sigarett i løpet av en halv time etter at de har våknet. Blant røykere i alle aldersklasser har én av tre aldri sluttet så lenge som en hel uke. Åtte av ti ønsker å slutte. Dette gjelder også de yngste. Det er vanskelig å få sikker kunnskap om hvor mange som faktisk klarer å slutte, og mye kan tyde på at bildet er i ferd med å bedres.

Likevel er det flere studier som tyder på at bare godt under halvparten av dem som prøver å slutte, lykkes på lengre sikt . Det typiske bruksmønster for nikotin er et uhyre jevnlig inntak. Ingen andre rusmidler vi kjenner (heller ikke amfetamin, kokain eller heroin) blir brukt med så ekstrem regelmessighet. Røykeren røyker, jevnt og trutt, i sin egen rytme. Ikke engang bruk av kaffe kommer opp mot tobakkens mønster (Jarvis 1994).

Død og konflikt

Allerede i 1927 rapporterte det medisinske tidsskriftet Lancet at nesten alle som døde av lungekreft, var røykere. En rekke studier understøttet funnet gjennom 1930-årene. I løpet av 1950-årene ble det klart at røyking også var viktig for dødsfall av hjerte- og karlidelser samt for utviklingen av kronisk bronkitt, emfysem og en rekke andre sykdommer. De siste årene har nye forskningsbidrag så å si hver måned gjort det klarere hvor farlig røyking faktisk er.

I 1994 kom WHO med en dramatisk oppsummerende rapport (Peto m.fl. 1994). Den viste at rundt halvparten av alle som røyker, vil dø av vanen. Ti leveår vil den vanlige røyker miste. Funnene ble estimert på bakgrunn av data om sykdommer, dødelighet og røykevaner i industrialiserte land. Røyking er nå viktigste årsak til sykdom og død i den vestlige verden.

Det andre viktige aspektet er at røyking i økende grad vil bli et samfunnsmessig konfliktfelt. Mens jeg skriver dette, har amerikanske føderale myndigheter bestemt seg for å iverksette en av de mest restriktive tobakkslovgivninger i verden. Foreldre som røyker i en bil hvor det også sitter barn, skal for eksempel straff-forfølges. Politiske kommentatorer tolker det slik: Presidenten har nok sine landsmenns helse i tankene, men han har også forstått at verken røykerne eller tobakksprodusentene i sydstatene tilhører morgendagens vinnerlag.

Han tar altså mer hensyn til oppfordringene på Internett om å boikotte tobakkspusherne – som vi pekte på i innledningen – enn noen ville trodd for få år siden. Rådgivernes kjølige politiske kalkyle forteller ham at sigarettene tilhører morgendagens frasorterte marginalsjikt.

Bruksmønstre i endring

Før første verdenskrig var det kort og godt mennene som røykte. Tre av fire menn som ble født rundt 1920, ble røykere. Røykingen nådde toppen rundt 1950. Så begynte andelen å falle, og ingen av dem som ble født seinere, kom opp på dette nivået. Men de kvinnene som ble født rundt annen verdenskrig, nådde et nivå som nærmet seg mennenes, rundt 1970. Blant dem som er født rundt 1960, har forskjellene etter kjønn vært små. Dessuten har kurvene hos kvinner ikke vist en så entydig nedadgående trend som hos menn. I dag er det en svak overvekt av jenter blant unge røykere.

De som først begynte å røyke, var velutdannede unge menn fra byene. Røyking var i begynnelsen av århundret comme il faut i samfunnets toneangivende sjikt. Forskjellen mellom menns og kvinners røykevaner hadde sammenheng med at kvinnene befant seg i samfunnslivets ytterkant. De hadde sjelden egen inntekt, de hadde lav utdanning og var lite synlige i det offentlige liv.

Når kvinnene begynte å røyke, var det forbundet med deres økte sosiale deltakelse, kombinert med oppløsningen av normene for “kvinnelig oppførsel“. Men tobakksindustrien utpekte også kvinnene som viktig målgruppe. De første kvinnene i tobakksreklamen var der bare som pynt – menn var den reelle målgruppa. Lenge ble røyking blant kvinner ansett som simpelt og vulgært. Så begynte de sosiale tabuer mot kvinners røyking å forsvinne. Nye normer nedfelte seg. Røyking kan være slankende, sexy, frigjørende, ble synspunktet. Reklamen fikk ofte en erotisk tone, og kvinner ble ofte avbildet røykende – i diva-positur, med sigaretter med lange munnstykker.

Anbefalt litteratur

Det foregår lite forskning om røyking i Norge, sett i forhold til de dramatiske helsekonsekvensene av røykevanene. Blant den forskning som er gjort, må en rekke tidlige studier av psykologen Leif Edvard Aarø framheves. Viktige norske bidrag har ellers vært en serie arbeider av Karl Erik Lund, som vi flittig har brukt, og som nå er samlet i hans doktoravhandling Samfunnsskapte endringer i tobakksbruk i Norge i det 20. århundre (1996).

I den internasjonale faglitteraturen er boka Nicotine addiction. Principles and management, som er redigert av C. Tracy Orleans og John Slade (1993), et fint oversiktsverk. En rekke av de sentrale forskerne på feltet leverer originale bidrag om epidemiologi, psykofarmakologi, avhengighet, behandling og sosialmedisinske aspekter.

Når det gjelder helseskadene, er R. Peto m.fl. (1994) sin avhandling for WHO det arbeidet som nok kommer til å bli stående i nokså lang tid. For generelle epidemiologiske og kulturhistoriske betraktninger kan jeg vise til Martin Jarvis’ (1994) lille oversiktsartikkel “A profile of tobacco smoking“. En annen god oversiktsartikkel er Thomas Schellings “Addictive drugs: The cigarette experience“ fra 1994.

Dessuten er Brechers (1972) klassiske studie Licit and illicit drug brukt når det gjelder det historiske stoffet, samt for en del av betraktningene om avhengighet. (Boka er glimrende, og fortsatt vel verd å lese – på dette feltet som når det gjelder andre rusmidler.) En fin bok som fanger opp mye av den litterære diskursens ambivalens til tobakk og nytelsen av sigaretter, er Cigarettes are sublime av Richard Klein (1993), som er professor i fransk ved Cornell-universitetet i USA. Forfatteren er selv pasjonert røyker, men har likevel en saklig distanse til stoffet. Boka inneholder spennende referanser til litteratur og filosofi som forsøker å fange karakteren av den nytelsen mange finner i sigaretter.

År: 1998 Av: Willy Pedersen
2020@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)