Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: wc0cvc
(Skriv inn koden over.)

 

Tidlig debut: Farlig opptakt

Filtersigaretten som for første gang tennes bak skuret i skolegården. Den bitre slurken lunken pils, ulovlig på klasseturen. Spenningen ved hasjpipa som går rundt for første gang. Flere år seinere er oftest erindringen krystallklar.

Ungdom husker første gang de brukte rusmidler. Temaet har også stått i fokus for forskere, hvor debut er et nøkkelbegrep. Nært forbundet er begrepene “stadium“. Det er starttidspunktet det handler om. Har det betydning hvor gamle ungdommene er når de debuterer? Gir det å bruke ett rusmiddel økt sjanse for å prøve andre?

Sammendrag

  • En rekke studier tyder på at debuttidspunktet for alkohol og andre rusmidler er viktig. Dess tidligere debut, dess dårligere prognose. Både hos misbrukere og i den vanlige befolkningen finner en disse mønstrene.

  • De fleste norske ungdommer prøver alkohol, men tidspunktet varierer. I vårt materiale var gjennomsnittsalderen for første gang å ha drukket “en enhet alkohol“ snaut 15 år. Alder for å ha opplevd beruselse lå et snaut år høyere. Men “normal“ debutalder lå innenfor en periode på hele fem–seks år. Tidspunktet for alkoholdebuten har betydning for seinere utvikling av alkoholkonsumet og alkoholproblemer, også når en “kontrollerer“ for andre faktorer. En tolkning av dette funnet kan være at debuttidspunktets betydning skyldes at ens rolle, identitet og miljøtilknytning endres når en begynner å drikke.

  • En rekke forskere har tidligere identifisert såkalte stadier i rusbruk. Også i vårt materiale fant vi stadier i bruken. Alkohol tas først i bruk, deretter følger sigaretter, dernest sniffing, så hasj og til slutt andre narkotiske stoffer. Sigaretter foretrekkes imidlertid som første rusmiddel blant dem som debuterer allerede i 12–13-årsalderen. I et nyere datasett fant vi at ecstasy ble introdusert etter hasj, sammen med amfetamin.

  • Sniffing har en tvetydig karakter: Dels er det et litt tilfeldig “epidemisk“ fenomen. På den annen side kan ruskarrierer hvor sniffing kommer forut for bruk av hasj, være uttrykk for et mer ondartet mønster.

  • Hasj som “gateway“ til “hardere“ stoffer har ofte blitt betont fra et stadieperspektiv. Våre funn viser at vel så viktig er det at tidlig hasjbruk “vokser ut av“ bruk av sigaretter og alkohol. Men blant dem med jevnlig bruk av hasj i tidlig voksen alder finner vi også at mer enn halvparten bruker stoffer som amfetamin, kokain eller opiater.

  • Det er påfallende regelmessigheter både når det gjelder debut og stadier. Likevel er dette empiriske sammenhenger. De viser ikke til noen dypere nødvendighet. Når den kulturelle konteksten endres, vil også stadiene kunne endres.

Å bli en av dem

Debuttidspunktet er viktig. Det er forskere enige om. Hvorfor? Foreløpig har ingen gitt klare svar. La meg kort antyde mitt syn: Jeg tror det skyldes at det skjer noe med din rolle og identitet. Du blir en av dem. Du blir en av dem i gjengen, i skolemiljøet, i vennekretsen som røyker, drikker eller bruker hasj. Du begynner kanskje å vanke bak røykeskuret i skolegården. Du blir invitert til de rølpete festene, hvor øl flyter. Gradvis endres identitet, posisjon i gjengen og relasjoner til andre. 

Fra sosiologien er poenget velkjent: Samhandling mellom mennesker innebærer at forventninger flyter. De formidles gjennom språk og mimikk. En rolle utgjør summen av forventninger som rettes mot en person eller en samfunnsmessig posisjon, heter det gjerne. Nettopp dette kan vi tenke oss skjer når en ungdom debuterer med sigaretter, alkohol, hasj eller – for den saks skyld – har samleie for første gang.

Omgivelsene forholder seg til den unge på en ny måte. Gradvis endres identitet og selvoppfatning – i et komplekst samspill med omgivelsene. Det sier seg vel selv at det ikke er lett å framstille dette komplekse forløpet, og det er da heller ikke ambisjonen. Snarere vil jeg forsøke å presentere noen glimt fra egen og andres forskning –på et felt som antakelig vil bli stadig viktigere i årene som kommer.

Stabile kurver

Det store flertallet av norske ungdommer begynner før eller seinere å bruke alkohol. De fleste begynner altså å drikke, men tidspunktet varierer mye. Figuren viser hvor mange som hadde opplevd alkoholdebut på ulike alderstrinn. Legg merke til at økningen skjer jevnt og trutt. De første debuterte i 10-årsalderen. Kurven krabbet over femti prosent da utvalget var i 15-årsalderen.

Men helt opp i 17–18-årsalderen var det fortsatt mange debutanter. Det var altså et aldersspenn på hele fem–seks år som utgjorde rammen for “et vanlig“ debuttidspunkt, og det var knapt noen forskjell på gutter og jenter. Det er verd å merke seg dette, fordi mange ungdommer og foreldre nok er preget av et fenomen jeg seinere skal beskrive – den såkalte majoritetsmisforståelsen. Det er vanlig å tro at “alle andre“ debuterer tidligere enn en selv.

Alkoholforbruket steg også med alder – fra drøyt en halv liter ren alkohol per år ved inngangen av tenårene til fem liter ved slutten av tenårene. Stadig flere blir altså brukere av alkohol, og forbruket blant dem som drikker, øker også, jevnt og trutt. Hva var forbindelsen til tidspunktet for debut? Figur 2.2 er i denne sammenheng verd å studere nøye. Den viser alkoholforbruket gjennom tenårene for grupper som har debutert på ulike tidspunkt. Forskjellene er slående: dess tidligere debut, dess høyere forbruk utover i tenårene.

De som debuterte før de var 13 år, hadde ved utgangen av tenårene et årlig forbruk på over sju liter. De som debuterte etter fylte 17 år, hadde et forbruk på under fire liter. Den rimelige konklusjonen er selvsagt at tidspunktet for alkoholdebut må ha betydning for hva som skjer seinere. Men vi skal ikke trekke for raske slutninger. Det kan nemlig tenkes at de samme bakenforliggende faktorer påvirker så vel debuttidspunktet som det videre forløpet. I så fall er det ikke debuten vi måler konsekvensene av – snarere er vi på sporet av betydningen av disse såkalte tredjevariabler. Vi må altså analysere konsekvensene av debuttidspunktet samtidig som vi “kontrollerer for“ betydningen av de bakenforliggende tredjevariablene. Hvilke er viktige?

Viktigst er nok ulike former for sosial påvirkning. Alkoholforbruket utvikler seg i et komplekst samspill med omgivelsene. Du påvirkes av andre og påvirker i din tur dine omgivelser. En rekke studier viser at drikkemønstre hos ungdom minner om dem vi finner hos foreldre, andre voksne i omgivelsene og også venner og jevnaldrende (Barnes m.fl. 1986).

Flere av studiene tyder imidlertid på at det er mange aspekter ved måten en påvirkes på. Viktigst er det å skille mellom modelleffekten – det å ta andre som forbilde for selve drikkingen – og den indirekte betydningen av normer og verdier, eller det generelle “klimaet“ i familie og venneflokk, med hensyn til rusmidler. Biddle m.fl. (1980) studerte disse to faktorene – betydningen av foreldres og venners alkoholbruk og av begge gruppenes normer. De fant at begge mekanismene var viktige. Foreldrenes innflytelse gikk særlig gjennom deres normer. Vennene påvirket særlig gjennom sin atferd, altså gjennom bruken av alkohol.


Figur: Utviklingen av alkoholforbruket etter alder for alkoholdebut. (Kilde:"Ungdom, livsstil og rusmidler") 

I flere arbeider har vi forsøkt å modellere disse hendelsesforløpene gjennom statistikk-teknikker som kalles “strukturelle likningssystemer“ (Pedersen & Aas 1995, Pedersen & Skrondal 1998). De innebærer at en kan utvikle modeller som tar hensyn til alle påvirkningsfaktorene samtidig, og også se spesifikt på hvordan påvirkningen går. Vi fant følgende: Det var visse forskjeller etter kjønn, men hovedbildet var at både foreldrenes bruk av alkohol og deres normer hadde betydning for tidspunktet for alkoholdebut.

Det samme gjaldt begge typer påvirkning fra vennene. Viktigst er det imidlertid at det var en sammenheng mellom tidspunktet for alkoholdebuten og så vel alkoholkonsumet som sannsynligheten for å ha utviklet alkoholproblemer ved utgangen av tenårene. Statistisk var effektene sterke. De som var tidligst ute, hadde altså mye høyere sannsynlighet for å bli storkonsumenter og å ha begynnende alkoholproblemer enn de som ventet noen år. Våre studier tyder på at dette ikke kan forklares med henvisning til at de lever i mer utsatte miljøer enn andre. Funnene tyder på at det er noe ved debuttidspunktet i seg selv som spiller inn.

Det er ikke enkelt å finne klare mål i det alkoholforebyggende arbeidet, i en kultur hvor alkohol spiller så stor rolle som hos oss. Avhold fra alkohol oppleves av de fleste – også foreldre – som urealistisk og kanskje heller ikke ønskelig. Å heve debutalderen er derimot et pragmatisk, greit mål, og forslaget har derfor fått stor oppmerksomhet. “Vent et par år“ har vært et slagord i nabolag og ved mange skoler her i landet. 

 
Figur: Stimodell for alkoholdebut. (Kilde: Pedersen & Skrondal 1998)

 

Som trinn i en trapp

Debut på alkohol er mest inngående belyst i denne forskningstradisjonen. Men  som vi vil komme tilbake til  tyder mye på at beslektede mønstre melder seg også ved de andre rusmidlene. Ved atferdsproblemer og kriminalitet ser vi igjen det samme. Tidlig debut danner opptakten til mer alvorlige problemer enn der hvor en venter noen år.  Early onset er den engelske termen.

Stadig hyppigere ser en den i forskningslitteraturen. Nær beslektet med dette temaet er et annet som også har fått stor oppmerksomhet. Flere studier tyder nemlig på at rusmidlene introduseres i en bestemt rekkefølge. Først prøves ett rusmiddel, dernest et annet, så et tredje  i en bestemt orden. Også dette synes å være et av de mer stabile mønstrene på feltet. Det finnes altså  noe som regulerer sekvensen for når de ulike stoffene introduseres. Geir, som vi beskrev i forrige kapittel, har hatt alvorlige rusproblemer, men han har god innsikt i hvordan det hele utviklet seg.

Det er slående hvordan han selv beskriver sin utvikling gjennom begreper som minner om dem forskeren ville benyttet. Han husker tydelig  debuttidspunktene , og beskriver selv hvordan han kom inn i ulike  stadier knyttet til bruk av de ulike stoffene. Hver og en av debutene på de ulike stoffene utgjorde overganger i et ungdomsliv som i økende grad kom til å kretse rundt rus.

Første gang jeg prøvde å røyke, gikk jeg i fjerde klasse. Minstebruttern hadde rappa sigarer i butikken, som han skulle bruke for å bytte til seg turer med moppen til de store gutta. Det var det vanlige  de minste bytta rappa røyk mot moppturer. Vi møttes i skauen bak skolen. Vi trakk inn sigarene og hosta no jævli, men det
var skikkelig spennende. [...] Øl prøvde jeg kort etter. Vi spionerte på noen eldre gutter som hadde kjøpt øl, som de skulle gjemme i skauen. Vi rappa ølet  det var åtte ni pils. Vi drakk også den i den skauen bak skolen.

Minstebruttern blei sjuk, jeg kjente ikke noe særlig. [...] Hasj kom et par år seinere da jeg begynte å vanke i den rølpegjengen på senteret. De første tre gangene var det ingen ting. Så kom det som et sjokk. Du kan tenke deg du står en vindstille sommerdag. Så kommer det et skikkelig vindkast fra ingensteder. Jeg blei dritredd. Helt nervøs. Så begynte jeg å like det, og da begynte jeg å blåse hver dag. Men da kommer du til slutt så høyt opp at du er nødt til å prøve noe annet. Nesten alle som bruker mye hasj, prøver noe mer. For meg raste det av gårde: speed, piller, syre, kokain, ecstasy, heroin. Hasjen var på mange måter viktigst. Med hasjen blei jeg liksom klar for noe mer. [...] Nå har jeg kutta stoff. Men hver helg drikker jeg meg fortsatt skikkelig dritings. Kanskje alkoholen egentlig er viktigst, forresten. Den klarer jeg aldri å kutte.

 Geir la vekt på spenningen ved sigaretter og alkohol, som han prøvde alt i 10 11-årsalderen. Et par år seinere kom det voldsomme møtet med hasj. Så begynte han å bruke alkohol på en ny måte, for å dempe uro og angst. Etter hvert fikk han litt av et renommé i lokalmiljøet og en rolle i gjengen som forpliktet, som krevde sitt. Lenge var det fotball, fest og fyll. Dernest kom abstinenser, ensomme  morrapils , rus for å møte dagen. Hele hans fortelling falt rett inn i et tenkesett bygd opp rundt begreper som  debut , stadium og  karriere .

I en artikkel har vi beskrevet stadiene i norske ungdommers bruk av rusmidler, basert på ULR-materialet (Aas & Pedersen 1993). Vi tok utgangspunkt i de vanligste rusmidlene blant norske ungdommer  alkohol, tobakk, sniffing, hasj og andre illegale stoffer. I den siste gruppa fant vi amfetamin, kokain og opiater og i de seinere år også ecstasy. Også våre data viste klare fellestrekk med Kandels funn også hos oss var det standard  stier inn i rusbruk. Det var hos oss ikke forskjell mellom kjønnene, derimot var det forskjell etter alder:

De som begynte med rusmidler allerede ved inngangen til tenårene, startet gjerne med sigaretter. De som ventet noen år, begynte oftest med alkohol. Materialet delte seg så i to: En gruppe gikk fra alkohol og sigaretter rett på hasj og dernest til andre illegale stoffer. Vanligst var imidlertid en sekvens hvor noen episoder med sniffing kom inn mellom sigaretter og hasj. De som fulgte den siste sekvensen, hvor sniffing inngikk, hadde særlig høy sannsynlighet for å prøve andre illegale stoffer enn cannabis.

Mye tyder altså på at selv noen få episoder med sniffing utgjør et mer ondartet fenomen enn vi tidligere har antatt. Også i internasjonale bidrag har vi de siste årene sett en økende oppmerksomhet omkring sniffing av løsemidler. Dinwiddie (1994) argumenterer for at det i mange vestlige land er rundt ti prosent av ungdommene som prøver slike stoffer  et estimat som minner om norske funn. I Norge har det vært små, tyngre sniffemiljøer i mange av våre byer.

Størst og mest varig har miljøet ved  Eika ved Akerselva i Oslo vært. Nylig beskrev Fodstad (1996) miljøet på bakgrunn av erfaring som sosialarbeider blant ungdommene. Hun presenterer en subgruppe av misbrukere med deres særegne stil og kultur, men også med uvanlig stor opphoping av belastningsfaktorer. Vi har kanskje interessert oss for lite for sniffing. Normalt har vi nemlig forestilt oss  sniffeepidemier blant ungdom ved inngangen til tenårene som et litt tilfeldig fenomen og noe helt annet og mindre alvorlig enn sniffing i eldre aldersklasser. Våre data tyder altså på at denne oppfatningen er feilaktig.

En viktig grunn til at stadieteorien har vært så populær også blant myndigheter og folk flest, er nok at den har blitt brukt for å betone farene ved hasj. Rusmiddelpolitisk har hasj vært et prioritert angrepspunkt, selv om dette kanskje er i ferd med å endres, og stoffet regnes gjerne som  gateway til andre narkotiske stoffer. Begynner du med hasj, er det økt risiko for at du også kommer borti amfetamin eller opiater, er det vanlige synspunktet. Hvor riktig er dette? 


Figur: Stadier i bruk av rusmidler.
(Kilde: Pedersen & Bakken 1998)

Den slående erfaringen fra vår studie er at det er nødvendig å ta utgangspunkt i motsatt ende. Vi så først på sammenhengen mellom bruk av tobakk/alkohol og hasj. Her gjorde vi det første slående funnet: Blant dem som ikke var dagligrøykere, hadde 2 % prøvd hasj i de yngste aldersklassene. Blant dem som røykte over 15 sigaretter per dag, var det over halvparten! Blant dem som ikke hadde drukket alkohol siste år, hadde 3 % prøvd hasj.

Blant dem som hadde drukket mer enn 15 liter ren alkohol, var det 47 %! Dess tidligere debut på og dess høyere forbruk av de legale rusmidlene, dess større sannsynlighet for hasjdebut. Betrakter vi hasj i et stadieperspektiv, må altså søkelyset først settes på tobakk og alkohol. Når det er sagt, er det da riktig at bruken av hasj baner vei for bruk av andre narkotiske stoffer?  Ved inngangen til voksen alder var det 6 % av utvalget som siste år hadde brukt ecstasy, kokain, amfetamin eller heroin. Sammenhengen til hasjbruk var sterk: Blant ikke-brukerne av hasj var det 2 %.

Blant eksperimentbrukerne av hasj var det 18 %. Blant fastere brukere av hasj var det hele 57 %.5 Jevnlig bruk av hasj faller sammen med tungt forbruk av andre narkotiske stoffer. Konklusjonen ble delt: Viktigst er det kanskje at hasjbruk vokser ut av bruk av legale rusmidler. Men hasj er også, i sin tur, et trinn på veien til bruk av andre illegale rusmidler.

Utviklingen av rusbruk er et samspill mellom individuelle faktorer, handlingsmønstre som gradvis festner seg, og et omkringliggende miljø som bidrar til å øke eller redusere sannsynligheten for at dette skal skje. Forskningen kan bare simulere forenklede bilder av disse komplekse sammenhengene. Men uansett hvor komplekse disse sammenhengene faktisk er, ute i virkeligheten, kan vi konkludere med at de som debuterer tidlig, faktisk er i risikosonen.

Noe annet slående er at det ikke lenger er så skarpt skille mellom legale og illegale rusmidler. Dette var det som vakte oppsikt fra de første amerikanske studiene, for over tjue år siden. Fortsatt er nok dette vanskelig å fatte, særlig for litt eldre mennesker. Tidligere var avstanden mellom bruk av legale rusmidler og bruk av narkotika avgrunnsdyp. Nå er de ulike stoffene vevet sammen, fra tidlig av. Storbrukeren av rusmidler forsyner seg med hva han kommer over. Blandingsmisbruk er det typiske mønsteret

Fra hasj til heroin til helvete?

Utgangspunktet for forskningen var stadiebegrepet slik det er formet i utviklingspsykologien – av klassikere som Freud, Erikson og Kohlberg. Det har imidlertid stått debatt om stadiene: Er de trinn mennesker løpe gjennom for å få en sunn utvikling? Eller er de snarere å forstå som generaliseringer over typiske mønstre? Etter mitt skjønn er det et alvorlig problem at rusmiddelforskningen i for liten grad reflekterer over menneskesynet den støtter seg til.

På dette feltet melder problemet seg med tyngde: Analogier til utviklingspsykologien kan lett gi gale assosiasjoner. For selvsagt kan det ikke ligge noen nødvendighet i det å bruke verken det ene eller det andre rusmidlet! Heller ikke kan det være naturgitte mønstre hva angår i hvilken rekkefølge rusmidlene tas i bruk! De fleste forskere på feltet underforstår da også at det nødvendigvis dreier seg om kulturrelative forløp. Mønstrene vi kan observere, varierer mellom ulike samfunn og forskjellige historiske perioder. Men samtidig er det slående at en rekke studier har påvist fellestrekk.

Mest forskning pågår i USA, men funn fra andre vestlige land – og nå altså også Norge – indikerer stadier som likner de amerikanske. I USA er det dessuten vist at grupper med ulik etnisk tilhørighet, fra ulike sosiale miljøer og fra forskjellige deler av landet går gjennom samme stadier. Her ligger grunnlaget for noe av problemet: Slående empiriske sammenhenger avdekkes, men refleksjoner over hvilken mening de skjuler, hva dette egentlig er uttrykk for, ser en sjelden. 

I en kritisk studie av spørsmålet om kausalitet – årsakssammenhenger – i samfunnsfagene bruker den amerikanske psykologen Diane Baumrind nettopp “trappetrinn“-teorien som eksempel (Baumrind 1983). Baumrind skisserer to forståelsesformer: kausalitet forstått enten som regularitet eller som generativitet. I det første tilfellet observerer en kun at to sosiale fenomener henger sammen.

I det andre forsøker en også å forstå prosessen som binder de to sammen, som genererer et bestemt resultat. Slutninger basert på regularitet er svake, hevder Baumrind. De som støtter seg til en generativ forståelse, er sterkere. Baumrinds påpeking er allment sett viktig. Likevel tror jeg vi på nettopp rusmiddelområdet er på sporet av viktige sammenhenger. De har neppe å gjøre med rusmidlenes farmakologi, ikke med langsiktige effekter av de virksomme stoffene i tobakk, alkohol eller cannabis. Snarere er det rimelig å anta at det utvikler seg bestemte tenkesett og væremåter i sammenheng med rusmidler.

Nye roller, ny mening og et annet samspill mellom ungdom er nok – i hvert fall hva angår de tidlige faser av rusbruk – de viktigste stikkordene, dersom vi skal utvikle en generativ forståelse av hva som skjer. Likevel skal det ikke underslås at forskningen her har kommet kort.

Anbefalt litteratur

Et stort antall vitenskapelige artikler er skrevet om debutspørsmålet, men de fleste har svakheter: Mange av de empiriske arbeidene er basert på tverrsnittsdata som både gir svakere pålitelighet og vanskeliggjør slutninger om kausalitet. Ofte er det dessuten utvalg med dårlig representativitet, og typisk mangler kontroll for tredjevariabler. Pedersen og Skrondal (1998) bringer en oversikt over og kritikk av denne tradisjonen, og de empiriske funnene er også mer inngående beskrevet her.

Blant de mest solide arbeidene på feltet kan artiklene av Boyle m.fl. (1992) og Fergusson m.fl. (1994) framheves. Forbausende få arbeider drøfter imidlertid hva sammenhengene dypt sett er uttrykk for. Et unntak er R. og S.L. Jessor, som allerede i 1975 skrev at alkoholdebut kan betraktes som “a visible thread in the web of adolescent development“; og artikkelen er fortsatt vel verd å lese. Når det gjelder kriminalitet og atferdsavvik samler oversiktsartikkelen til Farrington m.fl. (1990) rikt med data om debutspørsmålet.

Et bredere perspektiv på utviklingen av rusproblemer og andre psykososiale vansker finnes i antologien Straight and devious pathways to adulthood (Robins & Rutter 1990).Den sentrale forskeren på rusmiddelstadier er Denise Kandel, som arbeider ved Columbia-universitetet i New York, og som selv har drevet flere longitudinelle studier. De sentrale publikasjonene hvor hun og medarbeiderne K. Chen og K. Yamaguchi skriver om temaet, er listet opp i litteraturlisten bak i boka. De seinere års publikasjoner er svært komplekse mht. bruken av statistikk, men inneholder lite substansielt nytt i forhold til arbeidene fra 1970-tallet. Andre sentrale bidragsytere på feltet har vært ekteparet R. og S.L. Jessor, som også har drevet en longitudinell studie over en rekke år, de siste årene sammen med J.E. Donovan (Donovan og Jessor 1983).

År: 1998 Av: Willy Pedersen
2020@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)