Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: g277ym
(Skriv inn koden over.)

 

Pengespill og pengespillproblemer

Av: Marianne Hansen, stipendiat og psykolog

Det norske spillemarkedet har gjennomgått store endringer de siste 10 – 15 årene. Først med en liberalisering som har ført til at Norge ligger i tet hva angår forbruk på spill per innbygger. Deretter med et økende fokus på de etiske dilemmaene knyttet til at ideelle organisasjoner henter inn store deler av inntekten fra blant annet spilleautomater som skaper spilleavhengighet. De planlagte reguleringene som gjennomføres i 2007 vil kunne svare på om hvorvidt tilgjengelighet og omfang av spill påvirker forekomsten av spilleproblemer i befolkningen.

 

Holdningen til det pengespill har vært restriktiv i Norge. Når pengespill likevel er så utbredt som det er i dag, er det fordi dette er blant de viktigste inntektskildene til ideelt arbeid. Flere organisasjoner baserer mye av driften sin på inntekt fra pengespill. De som i dag har slike inntekter, har det fordi det har vært gitt unntak fra de lovene som regulerer pengespill. Betingelsen er at deler av inntekten går til et lotteriverdig formål. De siste årene har spillemarkedet vokst kraftig, og etter liberaliseringen i automatmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet, har vi sett en vekst som nærmest må kunne sies å være eventyrlig for de som tjener penger på pengespill. I 1999 ble det omsatt for rundt 7 milliarder (Brennpunkt, 2000) på spilleautomater. I 2005 var dette tallet oppe i nærmere 28 milliarder (Lotteritilsynet, 2006) – en firedobling på få år. Mye av fokus knyttet til problemspill og spilleavhengighet har vært, og er fortsatt på spilleautomater. Når myndighetene nå ønsker å regulere pengespillmarkedet i Norge er det også spilleautomater som er i særstilling. Spilleautomatene utgjorde i 2005, 66 % av det totale spillemarkedet her i landet (Lotteritilsynet, 2006). Men det er ikke bare spilleautomater det spilles på. Sports- og tippespill, bingo og poker er spill som tilbys både hos kommisjonær, i bingolokaler og over internett. Det er forbudt å tilby spill over internett i Norge. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har fått dispensasjon fra dette forbudet og tilbyr sine spill også via internett. Spill fra utenlandske nettsteder er i vekst og det finnes i dag rundt 2500 nettsteder hvor man kan spille for penger. Disse aktørene kan ofte tilby høyere tilbakebetalingsprosent og høyere odds enn de norske spillene fordi de ikke er bundet av at en del av overskuddet skal gå til gode formål.

Spill som skaper problemer kjennetegnes ved at det går kort tid fra innsats til tilbakemelding, at tempoet i spillet er relativt høyt, at man kan vinne penger, og at utfallet er helt eller delvis basert på tilfeldigheter (Griffiths, 1995, Ladeouceur et al., 2002; Turner & Horbay, 2004). Mange vil kanskje hevde at spill som også har elementer av ferdighet i seg, som for eksempel Oddsen, travspill eller poker ikke er avhengighetsskapende i samme grad som for eksempel spilleautomater. Alle spill med elementer av ferdighet i seg alltid inneholder tilfeldighetselementer som spilleren verken kan forutsi eller kontrollere. Det betyr at vi finner de avhengighetsskapende spillene både blant tilfeldighetsspill som bingo og spilleautomater og blant veddeløp, oddsen og poker.

Pengespillmarkedet er i stadig forandring og det er vanskelig å forutsi hva som vi skje når spilleautomatmarkedet reguleres. Fra 1. juli 2007 forbys spilleautomater slik vi har sett dem de siste 15-20 årene. Det innebærer at vi fra en dag til en annen vil gå fra å ha 15 000 til null spilleautomater. Staten vant rettssaken som sikrer Norsk Tipping monopol på drift av spilleautomater. I løpet av første halvår i 2008, vil 10 000 nye spilleautomater innføres. Dette er et naturlig eksperiment som ingen andre land har gjennomført tidligere. Vi vet ikke hvordan dette vil påvirke verken spillemarkedet med tanke på om folk flytter spillet over på andre spillformer eller problemene knyttet til pengespillavhengighet. Det som er åpenbart er at vi nå får en unik mulighet til å evaluere og sammenligne effekten av å gå fra en situasjon der vi har et høyt antall avhengighetsskapende spilleautomater, til å ikke har noen spilleautomater, til igjen å innføre spilleautomater som etter sigende skal være mindre avhengighetsskapende.

Hva er spilleavhengighet?

Spilleavhengighet er en sammensatt lidelse, samtidig vil mange som sliter med spilleavhengighet kjenne seg igjen i at man spiller for å vinne tilbake det man har tapt, for å vinne mer når man vinner, for å døyve vanskelige tanker og følelser. Spilleavhengighet er ingen ny diagnose. Den ble etablert i det amerikanske diagnosesystemet DSM allerede tidlig på 1980-tallet. Det finnes likevel ingen gullstandard å måle spilleavhengighet etter. Kartleggingsinstrumenter rettet mot å diagnostisere og kartlegge spilleavhengighet overlapper hverandre i relativt liten grad (Rossow & Molde, 2006). Diagnosekriteriene slik vi kjenner dem i dag har blitt til i en konsensus- gruppe der man har blitt enige om hva som beskriver problemområdet på mest dekkende måte. Dersom man fyller fem av følgende 10 kriterier – og spillingen ikke er en del av en manisk episode – kan diagnosen spilleavhengig settes.

  • Er stadig opptatt av pengespill. Det vil si opptatt av tidligere spill, å planlegge senere spill eller tenker på å skaffe penger til å spille for
  • Har behov for å spille for mer og mer penger for å oppnå ønsket spenningsnivå
  • Har gjort gjentatte mislykkede forsøk på å kontrollere, begrense eller stoppe spillingen
  • Blir rastløs eller irritabel når man forsøker å begrense eller stoppe pengespill
  • Spiller for å unnslippe problemer eller for å lindre vanskelige følelser som for eksempel skamfølelse, angst, depresjon eller følelse av hjelpeløshet
  • At man vender tilbake til spillet etter tap for å vinne tilbake det tapte
  • At man lyver for familie, venner eller andre for å skjule omfanget av spillingen
  • Har begått kriminelle handlinger slik som for eksempel tyveri eller underslag for å finansiere pengespill
  • Har mistet viktige relasjoner, jobb, utdannelses- eller karrieremulighet på grunn av pengespill
  • At man bruker andre for å skaffe penger til å lette en desperat økonomisk situasjon som spillingen har ført til

Som man ser av disse kriteriene kan spilleavhengighet arte seg litt forskjellig fra person til person. Kriteriene er basert på konsekvensene spillingen har for den som spiller, men også for familien og samfunnet rundt personen. Spilleavhengighet er en lidelse som i stor grad fører med seg både personlige, familiemessige, sosiale, økonomiske og arbeidsmessige problemer. Psykiske problemer som depresjon og selvmordstanker oppstår ikke sjelden i kjølvannet av spilleproblemer.

Utvikling av spilleavhengighet

Mennesker som sliter med spilleproblemer er forskjellige og veien inn i spilleproblemer varierer fra person til person. Pengespill kan være morsomt og spennende dersom man vinner og man opplever å mestre spillet. Det kan være en måte å bruke tiden på mens man venter på bussen eller toget. Å spille kan også ha en beroligende effekt, det kan være en måte å ta pause fra vanskelige tanker og følelser. Spillet kan ha ulike funksjoner for ulike mennesker, samtidig som de negative konsekvensene ofte er de samme når spillingen blir problematisk. Historiene fra behandling er forskjellige. Noen forteller om mange år med spill og økonomiske problemer, at spillingen alltid har vært der og at man av den grunn aldri har fått lagt seg opp penger, kjøpt bolig eller andre ting. Andre forteller om spilleproblemer som har vart kort tid, men som har fått ødelagt alt i løpet av noen måneder. Andre igjen forteller at de synes de har mestret det å spille godt, at det har vært en interesse knyttet til kunnskap om sport, men at man på et eller annet tidspunkt ikke klarte å kontrollere spillingen.

Å finne årsaken til at noen blir spilleavhengige mens andre ikke blir det er vanskelig. Det mange med spilleproblemer forteller om, er at det er vanskelig å slutte å spille når det er spill tilgjengelig overalt. Tidlig gevinst, ønsket om å vinne mer og å vinne tilbake det tapte er det også mange som oppgir som en viktig grunn til at de spiller. Spilleavhengighet ledsages for noen av andre psykiske problemer som depresjon og annen avhengighetsproblematikk. Kognitive feilslutninger som innebærer en urealistisk tro på egne ferdigheter, på flaks og en overbevisning om at det finnes systemer i tilfeldighetsspill som kan overvinnes, er antagelig viktige faktorer som utløser og opprettholder spilling på tross av negative konsekvenser. Spilleavhengige som går i behandling beskriver det ofte som om det finnes en logikk når man er i spillet som handler om at man har urealistiske forventninger til gevinst og en klokketro på at man skal vinne snart. Når man er utenfor spillesituasjonen tenker man annerledes: Mer rasjonelt og fornuftig, som at man for eksempel i det lange løp taper mer enn man vinner. Å ta fatt i disse kognitive feilslutningene er essensielt når man skal behandle spilleavhengighet.

Omfang av problemet

Internasjonal forskning har vist at mellom 1 og 3 prosent av befolkningen i ulike land er spilleavhengige (Volberg, 1994). Forskning på pengespillatferd i Norge er et ungt felt. Den første norske befolkningsundersøkelsen ble publisert i 2002. Den viste at omtrent 50 000 nordmenn er eller har vært spilleavhengige (Lund & Norlund, 2002). Den viste også at det var flere menn enn kvinner og flere yngre enn eldre som hadde problemer med pengespill. I 2003 kom undersøkelsen ”Underholdning med bismak – Ungdom og spilleavhengighet”. Den viste at 3,2 prosent, eller 11 000 barn og unge mellom 13 og 19 år viste tydelige tegn til spilleproblemer (Rossow & Hansen, 2003). Den siste norske undersøkelsen blant voksne kom i 2005. Den viste at over 70 000 nordmenn har problemer med spilleavhengighet (Kavlie & Berntzen, 2005). Om denne økningen er et uttrykk for en reell økning i antall spilleavhengige kan man ikke uten videre slå fast, siden det er brukt ulike målemetoder ved de to undersøkelsene. Samtidig vet vi at omsetningen på pengespill har økt kraftig i denne perioden og da særlig på spilleautomater. Omsetningen på pengespill automater var i 2001 rundt 10 milliarder, mens dette var økt til nærmere 30 milliarder i 2004. En ny befolkningsundersøkelse er under utarbeiding og resultatene fra denne vil være klare mot slutten av 2007.

Tilgjengelighet til pengespill har aldri vært større enn den er i dag og forbruk og spillefrekvensen i befolkningen har heller ikke tidligere vært høyere enn den er nå. Hvorvidt det er mer spilleavhengighet nå enn tidligere vet vi ikke fordi dette ikke har vært utforsket tidligere, men om man legger til grunn at problemomfanget i befolkningen øker når totalomfanget øker (Grun & McGeigue, 2003), vil det være rimelig å anta at vi i dag har mer problemer knyttet til spill enn tidligere.

Behandlingsformer

Behandling av spilleavhengighet er et relativt nytt felt i Norge. Det var først på slutten av 1990-tallet at de første behandlingstilbudene for spilleavhengighet ble etablert. Initiativene til å starte behandling kom fra fagfolk som arbeidet i rusfeltet og som fikk henvendelser fra mennesker som hadde problemer med pengespill (Hansen, 2006). I dag er det mer en trettifem steder i Norge som tilbyr behandling for pengespillavhengighet. Det har vært og er fortsatt en vekst i behandlingstilbudet til denne gruppen. Behandlingen foregår med noen unntak poliklinisk, og flere steder tilbyr både gruppeterapi og individuell behandling. I 2007 ble det også etablert et døgnbehandlingstilbud ved Borgestadklinikken i Skien. Dette tilbudet består i et intensivt behandlingskurs der man er innlagt i tre uker i strekk og også tilbys oppfølgende behandling.

Den vanligste formen for behandling av spilleavhengighet er kognitiv terapi der man særlig jobber med kognitive feilslutninger knyttet til spill. Dette innebærer at kjernen i behandlingen tar utgangspunkt i kognitiv teori og terapi på den måten at det man sier til seg selv før, under og etter at man har spilt bidrar til at man fortsetter å spille til tross for de negative konsekvensene. En som er spilleavhengig beskriver ofte tankegangen som er knyttet til spill som annerledes sammenlignet med hvordan man tenker til vanlig, når man ikke er i en spillesituasjon. Det er dette som kalles magisk tenkning eller kognitive feilslutninger. Men det er ikke nok å bare jobbe med tankene. Det er helt avgjørende å jobbe med følelsene som er knyttet opp mot disse spilletankene og øke bevisstheten rundt hvordan disse tankene og følelsene påvirker de valgene og handlingene man gjør.

Det er viktig å arbeide med motivasjon, mål og beslutningen om å slutte å spille, samt tilbakefallsforebyggende strategier. Arbeid med motivasjon og målsetninger innebærer at man blir bevisst det mange opplever som doble følelser i forhold til det å slutte å spille. Det er vanlig at man både vil – og ikke vil – gjøre endring. Det er derfor nyttig å veie for og i mot slik at man unngår å komme i en situasjon der man skyver beslutningen om å slutte å spille foran seg. Det handler blant annet om å skape en slitesterk beslutning, en beslutning som tåler opp- og nedturer. Å slutte å spille handler også om å sette seg realistiske og konkrete mål for spilleslutt, slik at man faktisk merker de endringene man gjør. Man er mer utsatt for tilbakefall i noen situasjoner. Det kan være om man har tilgang til penger eller om man for eksempel er nedtrykt. Å øke bevisstheten i forhold til risikosituasjoner er et av de viktige stegene på veien til kognitiv bevisstgjøring. Ved å bli mer bevisst på dette kan man også lettere ta tak i de tankene som leder til spill. Det handler om å kunne sette spørsmålstegn ved spilletanker man tidligere har tatt for gitt. I behandling utfordrer man disse tankene i forhold til hva som er erfaringen med å spille; hvordan det vanligvis kommer til å ende. En vanlig spilletanke er for eksempel: ”Nå er det like før, jeg skal bare prøve litt til”. En kan da spørre seg om hvorvidt det er riktig at det er like før, om man kan vite det og om hva erfaringen med å prøve litt til pleier å være. Det viser seg ofte at når man blir bevisst på det man tenker og sier til seg selv i før, under og etter at man har spilt, blir det lettere å bryte spillemønsteret. Å jobbe med spilletankene er også nyttig i forhold til tilbakfallsforebygging. Det er ikke uvanlig at man får selvsabotasjetanker som fører til tilbakefall. Selvsabotasjetanker kan være både positive og negative. Et eksempel kan være: ”Nå har jeg greid meg så lenge, det skader ikke å prøve litt” eller ”Jeg har så mye gjeld, jeg kan like godt spille”. Begge deler gjør tilbakefallet mulig. Bevisstheten rundt disse temaene er helt avgjørende. Mange som tidligere har hatt spilleproblemer og som ser tilbake, ser også at tilbakefall begynner lenge før man faktisk har begynt å spille (Hansen & Skjerve, 2006).

Erfaring med behandling

Det finnes etter hvert betydelig behandlingserfaring på spilleavhengighetsfeltet i Norge. Erfaringene er gjennomgående gode og man ser at behandling nytter. Det er gjort få kontrollerte studier på behandlingseffekt og det er ikke mulig å trekke bastante slutninger om hvorvidt noen typer av behandling er mer effektive enn andre. En internasjonal gjennomgang av ulike former for behandling viste imidlertid at kognitiv atferds terapi ser ut til å virke bedre enn andre former for behandling (Toneatto & Ladeouceur, 2003). Erfaringer fra klinisk praksis her til lands viser at det å møte til og fullføre et behandlingsopplegg gir gode muligheter for å få til positiv endring. Mange mennesker som i utgangspunktet har følt seg fanget i spillet og alle vanskelighetene dette har ført med seg, har mestret å slutte å spille og klart å få til en endring.

Framtidens spill

Hvilke spill som skaper avhengighet endrer seg med teknologisk utvikling og hva som tillates av pengespill i samfunnet. Når man fra tidligere tider hørte historier om mennesker som hadde spilt seg fra gård og grunn, var det som oftest på kortspill. Vi har hørt historier de som har spilt seg bort på kasino i utlandet. Et kjent eksempel på dette er Knut Hamsun (Hamsun, 1995) som rundt århundreskiftet slet med store spilleproblemer. Før spilleautomatene fikk så godt fotfeste her til lands var det gjerne spill på travbanen som var årsaken til at enkelte fikk spilleproblemer. De siste 10 årene og fortsatt i dag er det særlig spilleautomater som har ført til spilleproblemer, men også spill på oddstipping, travspill og bingospill. De seneste årene har også spill på internett økt kraftig. På internett kan man i prinsippet spille på alle typer av spill. De spilltypene som får mest oppmerksomhet nå er poker og oddsspill på nett. Det finnes per i dag over 2500 ulike nettsteder der man kan spille for penger. Det er rimelig å anta at mye av fremtidens pengespill vil foregå via internett. Dette reiser noen viktige problemstillinger med hensyn til reguleringen av pengespill, siden nettet er åpent for alle uavhengig av landegrenser og det er ulik reguleringspraksis fra land til land.

Spill til gode formål skaper debatt

Reguleringen av det norske pengespillmarkedet har vært i søkelyset den siste tiden. Dette har flere årsaker. Spørsmålet om hvorvidt det er mulig å både forebygge spilleavhengighet samtidig som det er ønskelig å tjene penger til gode formål, er et av de temaene som har skapt engasjement og debatt. Forbruket på pengespill er skjevfordelt. Det innebærer at en liten andel av de som spiller står for en stor andel av omsetningen. I flere utenlandske studier har man sett at den lille gruppen som har problemer med spill ikke sjelden står for over halvparten av omsetningen på spill (Williams & Wood, 2004). Dette betyr at spilleavhengige er med å finansiere størstedelen av spilleomsetningen. Om det vil være mulig å unngå dette når du nye automatene innføres i 2008 gjenstår å se, men det kan synes som om mye av motstanden som finnes mot innføringen av disse automatene dreier seg om en manglende tro på at det vil bidra til å forebygge og begrense spilleavhengighet slik myndighetenes intensjoner er.

En kan tenke seg at en mer restriktiv regulering av pengespill også vil være en mer effektiv måte å forebygge spilleavhengighet på. Ut fra et folkehelseperspektiv vil dette være en rimelig løsning. Det betyr at forebyggingstiltak rettet mot totalbefolkningen vil kunne redusere det totale omfanget av spill og derigjennom også problemomfanget knyttet til spill. Et av argumentene mot dette er at forbud vil føre til en oppblomstring av illegal spillevirksomhet og en lekkasje av spillevirksomhet til utenlandske aktører. Det finnes foreløpig ingenting som tyder på at det er slike sammenhenger. Det finnes illegale spilleformer i dag og omsetningen på utenlandske nettsteder har vært økende de siste årene uten at det norske markedet har vært regulert annerledes enn tidligere. Erfaringer fra Sverige har vært at siden poker ble tillatt via Svenska Spel, kunne man observere en økning i spill både lokalt i Sverige, samtidig som det ikke skjedde noen nedgang på utenlandske spill (Löwinder, 2006). Det kan tyde på at økte spilletilbud gir en økning og ikke en forskyvning i spilleaktivitet.

At pengespillavhengighet kunne bli et problem som skulle tas på alvor og behandles som annen avhengighetsproblematikk, ville antagelig fått mange til å trekke litt på smilebåndet for et par tiår siden. Når de negative aspektene ved pengespill har blitt satt på dagsorden så ettertrykkelig som vi har sett den senere tid, skyldes det at dette reiser viktige etiske problemstillinger om man ønsker at penger til gode formål skal samles inn. Det norske spillemarkedet endrer seg. Disse endringene vil bidra til å besvare viktige spørsmål om hvorvidt de planlagte reguleringene vil bidra til å forebygge de negative sidene ved pengespill.

Referanser:

Brennpunkt (2000). NRK produksjon

Griffiths, M., D. (1995). Adolescent Gambling. Routlegde, London.

Grun, L. & McKeigue, P. (2000). Prevalence of excessive gambling before and after introduction of a national lottery in the United Kingdom: another example of the single distribution theory. Addiction. 95(6), 959-966.

Hamsun, K. (1995). Knut Hamsuns brev 1896-1907. Bind 2. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.

Hansen, M. (2006). Treatment of problem & pathological gambling in the Nordic countries: Where we are now and where do we go next. Journal of Gambling Issues, 18. http://www.camh.net/egambling/issue18/pdfs/hansen.pdf

Hansen, M. & Skjerve, R. (2006). Game Over – En selvhjelpsbok for spilleavhengige. Gyldendal Akademisk, Oslo.

Kavli, H. & Berntsen, W. (2005). Undersøkelse om pengespill – Spillevaner og spilleproblemer i befolkningen. MMI – rapport

Ladouceur, R., Sylvain, C., Boutin, C. & Doucets, C. (2002). Understanding and Treating the Pathological Gambler. John Wiley & Sons, Ltd. Canada.

Lottertiltilsynet (2006). Norske pengespel 2005. www.lottstift.no

Lund, I. & Nordlund, S. (2003). Pengespill og pengespillproblemer I Norge. Rapport nr. 2/2003. SIRUS.

Löwinder, L. (2006). Svensk spillregulering og poker på internett. Teknologirådets seminar ”Online gambing – uten grenser”. 12. desember 2006, Oslo.

Rossow, I,. M. & Hansen, M. (2003). Underholdning med Bismak: Ungdom og Pengespill. NOVA-rapport 1/03.

Toneatto, T. & Ladouceur, R. (2003). The Treatment of Pathological Gambling: A Critical Review of the Literature. Psychology of Addictive Behavior. 17, 284-292.

Turner, N. & Horbay, R. (2004). How do slot machines and other electronic gambling machines actually work? Electronic Journal of Gambilng Issues, 11, available at: www.camh.net/egambling/issue11

Volberg, R., A. (1994). “The Prevalence and Demographics of Pathological Gamblers: Implications for Public Health”. American Journal of Public Health, 84(2): 237-241.

Williams, R., J. & Wood, R., T. (2004). The Proportion of Gaming Revenue Derived from Problem Gamblers: Examining the Issues in a Canadian Context. Analyses of Social Issues and Public Policy 4 (1), 33–45.

År:
2007

Utgiver:
Statens Institutt for Rusmiddelforskning

Av:
Marianne Hansen

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer