Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 46r014
(Skriv inn koden over.)

 

Det stille atferdsproblemet

Innagerende atferd som et atferdsproblem i skolen

 

 

Charlotte (15): Jeg er den stille… Jeg er den som ikke rekker opp hånden, selv om jeg vet svaret (pause). Og jeg kan bare fortelle deg; det er ikke noe særlig.

Det er mange som har det som Charlotte. Det er ikke de barna og unge i skolen som en legger merke til ved første øyekast. De sitter ofte bare der, er snille, stille og gjør lite av seg. De skaper lite trøbbel for både medelever og lærere, og det er også kanskje derfor det er lett for å bare la dem bli sittende der? Men om de ikke skaper problemer for omgivelsene, så er atferden et hinder for dem selv (Lund, 2004). Det å være tilbaketrukket hindrer blant annet vennskap, som er en av de viktigste beskyttelsesfaktorer for barn og unge (Rutter, 1997). Det kan også skape avstand til andre mennesker fordi det kan føre til usikkerhet, irritasjon og maktesløshet. Tilbaketrukkethet kan også hindre den enkelte i å få stilt spørsmål for å kunne forstå bedre, eller rett og slett fordi en ønsker kontakt med andre. Det er også en atferd som avviker fra det som forventes fra omgivelsene. I skolen forventer vi initiativ, verbalisering av følelser, refleksjoner og kunnskap som står i sterk kontrast til det tause uttrykket.

Dette var noe av årsaken til at jeg ønsket å undersøke hvordan ungdom selv opplever sin tilbaketrukne atferd som et hinder for læring og utvikling. I mitt doktorgradsarbeid har jeg intervjuet og observert 15 jenter i alderen 14-18 år som viser en innaggerende atferd på skolen (Lund, 2010). Sitater og refleksjoner i denne artikkelen bygger på dette arbeidet.

Tall fra internasjonal forskning spriker i forhold til  hvor mange som kan defineres inn under elever med en innagerende atferd. Alt fra 7 % av elevene i alderen 6-18 år til helt opp i mot 20 % av elevmassen (Asendorpf, 1986; Henderson & Zimbardo, 2001; Sørlie, 2000) er tall som anvendes. Noe av det som kan være årsaken til dette spriket er at vi befinner oss i landskapet som grenser opp mot diagnoselandskapet der angst og depresjon er sentrale begreper. I tillegg er det ulike forståelse i forhold til når sosial tilbaketrekking og taushet kan defineres som et atferdsproblem. Samtidig er det enighet om at tilbaketrukket sosial atferd og taushet i aller høyeste grad kan være et atferdsproblem i skolen uten at diagnoser blir anvendt (Lund, 2008; Sørlie, 2000; Zimbardo & Radl, 1999). 

Men det går også an å være stille, trekke seg tilbake fra de andre og ha det helt fint. Noen barn og unge er mer stille enn andre, er mer for seg selv og har det fint med det. Og vi kan vel alle kjenne igjen perioder i livet der det er godt å trekke seg tilbake uten at det behøver å være noe galt, og slik kan det selvsagt også være for barn og unge. Men i denne artikkelen er fokuset på de barn og unge der den tilbaketrukne atferden er et uttrykk for at de har det vanskelig. Jeg anvender begrepet innaggerende atferd som et motbegrep til utaggerende atferd som er et velkjent begrep innenfor atferdsproblematikk i skolen. Dette fordi jeg mener at innaggerende atferd er et like stort atferdsproblem som utagerende atferd. Den største forskjellen er at innaggerende atferdsutfordringer rammer elevene selv mer enn omgivelsene, og derfor kommer i skyggen av utaggerende atferdsproblematikk.

År:
2011

Utgiver:
universitetet i Agder

Av:
Ingrid Lund, førsteamanuensis

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer