Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 8g6eg1
(Skriv inn koden over.)

 

Ja visst er det forskjell på jenter og gutter - om kjønn, rus og forebygging (2008)

- om kjønn, rus og forebygging

Det har etter hvert blitt en økende helsepolitisk oppmerksomhet på kvinners bruk og misbruk av rusmidler. I 1999 kom det blant annet en forskningsrapport fra Stiftelsen Bergensklinikkene som viste at jenter bruker rusmidler på samme måte og frekvens som norske gutter (Skutle m.fl. 1999). Tilgang på og bruk av alkohol har hatt en betydelig økning blant kvinner bare de siste 50 årene.

 

Hvis vi går tilbake til min mormors generasjon, kvinner som hadde sine "beste år" på 50 tallet, var deres liv stort sett preget av "rusfrie soner". Få gikk på pub og ingen på små fristende utesteder hvor tørr hvitvin stod på vinkartet.

Jeg kan huske min morfar med pjolterglasset sitt, mens mormoren min alltid drakk kaffe. Og selv om ikke alle kvinner levde på denne måten var tilgangen på og forventningen om kvinners bruk av alkohol en helt annen enn i dag.

Drikkekulturen blant dagens jenter ser ut til å være preget av den såkalte vikingfylla. På en konferanse i Aalborg – Danmark våren 1998, ble det lagt fram data som viste at ca. 20% av norske jenter vil før fylte 18 år ha opplevd én eller flere ubehagelige eller traumatiske seksuelle opplevelser under påvirkning av alkohol. Prosenten er høyere i Norge enn i de andre skandinaviske landene.

Kvinner mest sårbare

Jenter og kvinner er på mange måter mer sårbare enn menn når det gjelder utvikling av misbruksproblemer, det være seg medisinsk, psykologisk og sosialt.

Det er påvist klare kjønnsforskjeller med hensyn til fysiologiske responser på alkoholbruk og konsekvensene for fysisk helse (Fauske & Haver 1990). Når det gjelder kvinners sårbarhet kan det oppsummeres med at kvinner går fortere i stykker når misbruket først har meldt seg.

Etter overgangsalderen ser det ut til at kvinnene blir enda mer sårbare for å utvikle fysiske skader som følge av høyt alkoholforbruk (Cry & Moulton 1990). I tillegg viser flere studier at langt over halvparten av alvorlige rusmisbrukende kvinner har i tillegg til sitt rusproblem minst en alvorlig, psykiatrisk diagnose (Gomberg 1993).

I den kliniske hverdagen ser vi den sosiale isolasjonen når for eksempel kvinnene skal tegne sitt nettverkskartet. Få eller ingen "kryss" blir tegnet inn på feltene : "familie, jobb eller venner". Imidlertid har kartet ofte flere kryss på den delen som dekker de såkalte profesjonelle. Den ene "innetieren" er deg og du tenker at du så vidt har hilst på vedkommende, den andre er en som klienten ikke husker navnet på som jobber på sosialkontoret og "som var kjempe grei å snakke med ".

Ofte forteller kvinnene at de som jenter var alene og stod på utsiden av venninneflokken. Få rapporterer om gode, nære venninnerelasjoner eller et nært forhold til sine mødre.

Kjønnsnøytral tilnærming forenkler virkeligheten

Norsk ruspolitikk er preget av en kjønnsnøytral tilnærming der kvinners og menns nokså forskjellige misbruk og livssituasjon har fått få behandlingsmessige implikasjoner.

Det samme kan sies om det rusforebyggende arbeidet og forskning innen rusfeltet. Dette er verken et nytt eller bare et norsk fenomen. På midten av 80 tallet påpekte blant annet Vanicelli (1984) at kvinner utgjorde under 10% av datagrunnlaget innen rusmiddelforskningen. Dette bilde har ikke hatt noen dramatisk endring de siste årene.

Dagens rusmiddelforskning blir i økende grad finansiert gjennom såkalt oppdragsforsking og feltet har  fått en økende interesse for kjemiske problemstillinger. Et viktig bidrag til dagens rusforskning er forsøk på dyr, hanrotter. Dyreforskning kan bidra med nyttig kunnskap i forståelsen for utvikling av rusproblemer, men det er ofte problematisk å generalisere rottedata til mennesker (Mine jenter er eiere av to marsvin, og forskjellen mellom jenter og gnagerne er formidable!).

Utfordringen i dagens rusforskning ligger blant annet i å kunne få midler til større og ikke minst mer langsiktige forskningsprosjekt, der kompleksiteten i rusutviklingen og forskjellen mellom jenter og gutter i større grad ivaretas.

Som kliniker trenger  jeg  forskning som kan øke min kunnskap slik  at jeg i møte med klientene blir bedre tilnytte for, for eksempel en klient som Lise. Lise, en annen generasjons misbruker som ”falt” ut av skolen i 8. klasse, fikk en fem år eldre kjæreste som satt Lises første skudd på hennes 16 årsdag. Siden har hun rust seg, opplevd prostitusjon og mishandling, er fysisk og psykisk nedkjørt og lurer på om jeg har noe bedre å tilby henne enn det livet hun nå lever.

Behov for økt treffsikkerhet

Ved å innføre kjønnsdimensjonen kan vi øke treffsikkerheten i våre tiltak, det være seg behandling, forebygging eller forskning.

Kanskje bør vi ha som et faglig minstemål at fremtidens rusmiddelforskning må inneholde data som favner både kvinner og menn. Vi trenger økt kunnskap om hvordan kjønnforskjeller virker inn på utviklingen av rusvaner og rusproblem. Hvilken betydning har kjønn i forhold til andre faktorer som for eksempel sosial status, økonomi eller psykisk helse ?

Med den utviklingen vi har sett blant annet hos norske jenter er det av stor helsepolitisk betydning at vi lager tiltak som har effekt både for gutter og jenter. 

Bjerrum Nilsen og Rudberg (1990) påpeker at jenter og gutter utvikler forskjellige relasjoner. Kort oppsummert kan en si at jenters identitet ser ut til å være sterkere knyttet opp til relasjoner til andre.

Venninnerelasjoner preges av likhet og målet med selve samhandlingen er relasjonen. Likeverdige relasjoner betraktes som nødvendig for utviklingen av jenters psykiske helse (Miller 1976). Rusproblem blir i dette perspektivet betraktet som et forsøk på å mestre vanskelige relasjoner (Surrey 1995).

Gutters identitet utvikles gjennom avgrensning i forhold til andre. Relasjonene kan beskrives som indirekte, og utvikles gjennom én eller annen aktivitet. Gutter kan konkurrere med hverandre, og de organiserer seg oftere i mer hierarkiske strukturer. Den optimale opplæringen på en slik organisering får de fleste gutter i møte med militæret.

Disse forskjellene kan ha betydning i forebyggende arbeid. Således kan et godt forebyggende tiltak for jenter være å tilrettelegge forholdene slik at ensomme jenter kan komme sammen for å lage bestevenninnerelasjoner. Tiltak som forsterker denne type samhandling bør oppjusteres. En venninneklubb kan derfor være vel så bra for en "risikojente" som et rusfritt diskotek, der de mer tradisjonelle kjønnsrollene ofte blir forsterket.

For en "risikogutt" kan imidlertid et godt forebyggende tiltaket være å hjelpe vedkommende til å delta i èn eller annen aktivitet sammen med andre gutter, for eksempel lære seg å spille  fotball. Og mens guttene  lærer seg forskjeller på spillesystemer som 4-4-2 eller 4-5-1, så kan jentene kanskje lære seg "hemmelig jenteprat" innerst på jentetoalettet.

Med en kjønnsnøytral tilnærming vil ofte tilsynelatende små, men kanskje svært vesentlige forskjellene forsvinne. Og vi står i fare for å lage tiltak som verken gutter eller jenter kjenner seg hjemme i.

Referanser

Bjerrum Nielsen, H.& Rudberg, M. (1990): Jenters vei til rusmidler – et sosialiseringsperspektiv. Oslo: Norges råd for anvendt forskning.

Cry, M.G. & Moulton, A.W. (1990) Substance abuse in women. Obstet Gynecol Clin North Am 17:905-923

Fauske, S. & Haver, B. (1990): Kvinner med alkoholproblemer. Tidsskrift for den Norske Lægeforening 13:1700-1703

Gomberg, E.S.L. & Nirenberg,T.L. (1993): Women and Substance Abuse. New Jersey: Borwood.

Miller, J.B. (1976): Toward a New Psychology of Women. Boston: Beacon Press

Skutle, A. Iversen,E. & Sletteland, N. (1999) Ungdom og rusmidler-juni 1999: en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Rapport, Stiftelsen Bergensklinikkene.

Vanicelli, M.(1984): Treatment outcome of alcoholic women.the state ot hte art in relation to sex bias and expectancy effects. In: Wilsnack, S.C. & Beckman, L.J.(eds) : Alcohol problems in women. Antecedents, consequences and intervention. New York: Guilford Press

År:
2008

Av:
Kari Lossius

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer