Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 6o5frs
(Skriv inn koden over.)

 

Rusmidler og vold (2010)

Av: Ingeborg Rossow. Forsker ved SIRUS.

Voldsskader representerer et betydelig problem, både for de personene som rammes, for tryggheten i de nærmiljøene hvor vold forekommer hyppig og for samfunnet som helhet.

Her i Norge forekommer det årlig rundt 30-40 drap, og mer enn 20 000 voldslovbrudd politianmeldes. Et stort antall voldsofre behandles årlig på legevakter og i sykehus, og mange av disse blir ikke politianmeldt (Steen & Hunskaar, 1997). Voldstilfellene som anmeldes til politiet eller som behandles i helsetjenesten utgjør imidlertid bare ’toppen av isfjellet’, og ut fra spørreundersøkelser kan vi anslå at det er i størrelsesorden 100 000 personer som utsettes for vold i løpet av ett år (SSB, 2010). I tillegg er det enda flere som er utsatt for trusler om vold og som frykter å bli utsatt for vold (SSB, 2010). Både kriminalstatistikken og voldsofferundersøkelser i akuttmottak og spørreundersøkelser i den generelle befolkningen viser at så vel utøvere som ofre oftest er unge menn (SSB, 2010).

Når vold forekommer, ser vi svært ofte at utøver, offer eller begge parter er beruset. I de fleste rusrelaterte voldstilfeller er det alkohol det dreier seg om. I det følgende skal vi se nærmere på hva forskningslitteraturen viser med hensyn til sammenhenger mellom rusmiddelbruk og vold og hvordan slike sammenhenger kan forklares. Avslutningsvis drøftes også noen relevante tiltak for å begrense forekomsten av den rusmiddelrelaterte volden.

Sammenheng mellom alkoholbruk og vold

Alkohol er det rusmiddelet som er mest studert i sammenheng med vold. Det finnes en lang rekke studier som har belyst sammenhengen mellom alkohol og vold, og en klar sammenheng er påvist med ulike forskningsdesign og typer av data.

Eksperimentelle studier har vist at forsøkspersoner er mer tilbøyelige til å reagere aggressivt på provokasjoner når de er alkoholpåvirket enn når de ikke er det, og at aggressive reaksjoner forekommer  i økende grad med økende promille (Graham, et al., 1998).

Observasjonsstudier har vist at i en stor andel av voldstilfellene er enten utøver eller offer eller begge parter alkoholpåvirket. En studie av 250 domfelte for drap/drapsforsøk i Norge i perioden 1980–1989 viste at tre av fire gjerningsmenn og halvparten av ofrene var alkoholpåvirket (Bødal & Fridhov, 1995). Av alle voldsskader som ble behandlet på Oslo legevakt i løpet av ett år, var nesten to av tre (64%) av de voldsskadde alkoholpåvirket (Melhus & Sørensen, 1997). En tilsvarende andel (70%) av pasientene med voldsskader ved legevakten i Bergen var alkoholpåvirket (Steen & Hunskaar, 1997). Sammenliknet med USA og Canada ser det ut til at en større andel av voldstilfellene er alkoholrelaterte her i de nordiske landene, hvor beruselsesdrikking er mer framtredende (Room & Rossow, 2001).

En rekke studier har også belyst sammenhengen mellom alkoholinntak og vold ved bruk av spørreundersøkelser i store befolkningsutvalg. Her har man funnet at sannsynligheten for å utøve vold øker med økende alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens (Room & Rossow, 2001; Rossow, 1996). En tilsvarende sammenheng ser man også for risikoen for å bli utsatt for vold. Det betyr at jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det at man utøver vold og at man utsettes for vold. Dette er funnet både i studier blant ungdom (Bye & Rossow, 2008; Pape, Rossow, & Storvoll, 2008; Rossow, Pape, & Wichstrøm, 1999) og i den voksne befolkningen (Rossow, 1996). I tråd med dette har man også funnet at alkoholavhengige ofte er involvert i voldsepisoder (Rothman, et al., 2008).

Også når det gjelder vold i parforhold har man funnet en sammenheng med alkoholkonsum, og et høyt konsum og hyppig alkoholberuselse øker risikoen for vold (Leonard, 2001). Tilsvarende er også funnet i en norsk oppfølgingsstudie av unge voksne, som viste at  vold mellom ektefeller eller partnere forekom hyppigere blant dem med et høyt alkoholinntak (Pape, 2003). Flere studier har vist at barn oftere blir utsatt for vold enn andre dersom foreldre har et alkoholmisbruk eller er hyppig beruset. Dette er også funnet blant norsk ungdom (Rossow, Moan, & Natvig, 2009). En litteraturoversikt over studier av alkoholkonsum og vold og overgrep i parforhold (Leonard, 2001) viste at mellom en fjerdedel og halvparten av voldstilfellene i hjemmet var knyttet til alkoholbruk, dvs. at utøver, offer eller begge parter var alkoholpåvirket.

Det er viktig å skille mellom alkoholrelatert og alkoholforårsaket vold. Det at utøver og/eller offer var beruset eller hadde et svært høyt alkoholinntak, innebærer ikke nødvendigvis at volden skyldtes alkoholbruken, eller at volden ville vært unngått dersom de involverte ikke hadde vært beruset. En lang rekke forhold (både individuelle og miljømessige) kan forklare en økt sannsynlighet for at noen personer både har et høyt alkoholinntak og er voldstilbøyelige (Graham, et al., 1998). Det er derfor sannsynlig at en del av disse voldstilfellene også ville ha forekommet selv om utøver ikke var påvirket. På grunnlag av en rekke studier i flere land har man beregnet hvor stor andel av voldstilfellene som kan tilskrives alkoholbruk, dvs. man har beregnet hvor stor andel av volden som kunne vært unngått dersom det ikke var blitt drukket alkohol. Disse beregningene har kommet til at et sted mellom en fjerdedel og halvparten av voldstilfellene kan tilskrives alkoholbruk (Miller, Levy, Cohen, & Cox, 2006; Shultz, et al., 1991).

En rekke studier fra ulike land har vist at jo mer man drikker og jo oftere man drikker seg beruset, desto større er sannsynligheten for at man utøver vold, og desto større er også sannsynligheten for at man blir utsatt for vold (Pernanen, 1996; Room & Rossow, 2001). I mange voldssituasjoner vil det også være slik at begge (eller alle) parter er både utøver og offer. Det betyr at de som drikker mye, og i særdeleshet de som drikker seg ofte beruset, er en særlig risikogruppe både for voldsutøvelse og for voldsutsatthet (Pernanen, 1996; Room & Rossow, 2001). Selv om alkoholkonsum og alkoholberuselse øker risikoen for vold betydelig og en stor andel av voldsepisodene er alkoholrelaterte, er det likevel en svært liten andel av drikkesituasjonene hvor det forekommer vold. Voldsutøvelse og voldsutsatthet  forekommer hyppigst blant ungdom, og selv i denne gruppen forekommer voldsbruk i om lag  en av hundre drikkesituasjoner(Bye & Rossow, 2010).

Selv om risikoen for voldsbruk og voldsutsatthet er høyest blant dem med høyt alkoholinntak og hyppig beruselse, er det imidlertid ikke slik at mesteparten av den alkoholrelaterte volden utøves av en liten gruppe aggressive og hyppig berusete personer. Tvert i mot ser det ut til at mer enn halvparten av den alkoholrelaterte volden kan tilskrives det store flertallet av alkoholkonsumenter som ikke er i høyrisikogruppen, men som nå og da drikker seg beruset og som noen ganger utsetter seg selv eller andre for skader i fylla (Rossow & Romelsjö, 2006; Skog, 1999).

Voldsomfanget varierer med tid og sted, og dette speiler i stor grad variasjoner i hvor og når alkoholkonsum og beruselse forekommer. Her i Norge er konsum og beruselse i stor grad konsentrert om kvelder og netter i helgene (Horverak & Bye, 2007), og tilsvarende ser vi også at voldsomfanget er konsentrert om nettene i helgene (SSB, 2010). En rekke studier har vist at en betydelig andel av voldssituasjonene oppstår på eller like utenfor skjenkesteder (Kathryn Graham, Bernards, Osgood, & Wells, 2006; Pernanen, 1996; Steen & Hunskaar, 1997). Blant pasienter med voldsskade på Oslo legevakt var 24% skadet på et utested, i tillegg kom pasienter som ble skadet i køen utenfor utestedet eller i nærheten (Melhus & Sørensen, 1997), og blant voldsskadepasienter på Bergen legevakt var 30% blitt skadet på eller umiddelbart utenfor et skjenkested (Steen & Hunskaar, 1997). Av anmeldte voldssaker til politiet i Oslo hadde 16% foregått på skjenkested, og av voldssakene i Oslo sentrum hadde en tredjedel foregått på skjenkested (Grytdal & Meland, 2007). I tillegg til faktorer som alder, kjønn og alkoholbruk, er det å gå ofte på skjenkesteder en faktor som ytterligere øker risikoen for å utøve vold og for å bli utsatt for vold (Rossow, 1996). Tiltak i tilknytning til skjenkesteder kan derfor være relevante for å forebygge vold. Vi kommer tilbake til dette avslutningsvis.

I den politiske debatten omkring alkohol og vold er det spesielt relevant å vurdere de studiene som har belyst forholdet mellom det totale alkoholkonsumet i samfunnet og voldsomfanget. Mange metodisk gode studier har vist at når alkoholkonsumet i samfunnet går opp, kan vi forvente en økning i voldsomfanget (gitt at andre forhold som også påvirker voldsomfanget ikke endrer seg) – og omvendt: når alkoholkonsumet i samfunnet går ned, kan vi også forvente en nedgang i voldsomfanget (Bye, 2007). Flere studier har også vist at styrken på sammenhengen – dvs. hvor stor økning eller nedgang i voldsomfanget vi kan forvente med en bestemt endring i alkoholkonsumet, varierer mellom land med ulike drikkemønstre. Her i Nord-Europa hvor drikkemønsteret er preget av beruselse og fyll, er en økning i det totale alkoholkonsumet forbundet med en relativt større økning i voldsomfanget sammenliknet med land i Sør-Europa hvor drikkemønsteret er annerledes (Bye & Rossow, 2010; Lenke, 1990; Rossow, 2001). Analyser av svenske data har også vist at en økning i alkoholkonsumet på skjenkesteder er forbundet med en større økning i voldsomfanget enn hva en tilsvarende økning i det private konsumet er (Norström, 1998).

Ett eksempel på hvor dramatisk endringen i voldsomfanget kan bli når alkoholkonsumet i befolkningen brått endres, har vi fra tidligere Sovjetunionen da det i 1985 ble iverksatt en rekke tiltak for å begrense de omfattende alkoholrelaterte problemene. Fra 1985 til 1987 gikk det samlete alkoholkonsumet ned med ca 25%, mens drapsratene for menn gikk ned med 40% (Shkolnikov & Nemtsov, 1997).

Sammenheng mellom narkotikabruk og vold

Betydningen av narkotikabruk for voldsutøvelse og voldsutsatthet er ikke studert i like omfattende grad som sammenhengen mellom alkoholbruk og vold. Forskningslitteraturen på sammenhenger mellom narkotikabruk og vold er derfor mindre omfattende, og den er også mindre entydig enn for sammenhengen mellom alkoholbruk og vold (Kuhns & Clodfelter, 2009). En gjennomgang av forskningslitteraturen på narkotikabruk og vold peker i retning av at selve rusmiddelbrukens betydning for voldsutøvelse først og fremst sees for kokain og amfetamin, mens bruk av andre illegale rusmidler som cannabis og heroin i seg selv ikke synes å øke risikoen for voldsutøvelse (Kuhns & Clodfelter, 2009). Men, tilsvarende som vi ser at alkoholmisbrukere oftere enn andre involveres i voldsepisoder, er det også vist at misbrukere av andre rusmidler som heroin, kokain og amfetamin ofte er involvert i voldsepisoder (Marshall, Fairbairn, Li, Wood, & Kerr, 2008). Når det gjelder vold i parforhold har en studie vist at dette forekom oftere om en eller begge parter brukte kokain, heroin eller flere illegale stoffer, mens partnervold ikke var knyttet til cannabisbruk (El-Bassel, Gilbert, Wu, Chang, & Fontdevila, 2007).

Blant annet fordi alkoholmisbruk og alkoholberuselse er langt mer utbredt i befolkningen enn bruk og misbruk av illegale stoffer, kan man anta at alkoholberuselse eller alkoholmisbruk forekommer oftere enn bruk av illegale rusmidler i voldssaker. Dette ser man også i studier fra USA og Canada som viser at illegale rusmidler spiller en klart mindre rolle i voldsforbrytelser enn hva alkohol gjør (Miller, et al., 2006; Pernanen, Cousineau, Brochu, & Sun, 2002). Her i Norge har vi relativt lite ny kunnskap om den relative forekomsten av ulike rusmidler i voldssaker. Ulike tallmaterialer fra noen tiår tilbake, slik som politiets registreringer av ruspåvirkning ved voldsutøvelse (fram til tidlig på 1980-tallet), en undersøkelse av drapsdømte i 1980-årene og studier fra legevaktene i Oslo og Bergen på midten av 1990-tallet, pekte alle i retning av at andre rusmidler enn alkohol har spilt en ganske beskjeden rolle for voldsomfanget i Norge (Pernanen, 1996). Hvorvidt dette har endret seg i løpet av de siste ti–femten årene, har vi nokså begrenset kunnskap om. I løpet av denne perioden har alkoholbruken i den norske befolkningen økt jevnt (SIRUS, 2008), mens narkotikabruk syntes å øke i siste halvdel av 1990-tallet og deretter viste en nedgang og utflating (SIRUS, 2008). Men, det som finnes av nyere studier, peker i retning av at alkoholbruk fremdeles spiller en vesentlig større rolle i voldssaker sammenliknet med narkotikabruk. Politiets gjennomgang av alle voldssaker i Oslo i andre halvdel av 2006 viste at blant gjerningspersonene (mistenkte/siktede) var det 31% som var påvirket av alkohol og 5% som var påvirket av narkotika, og blant ofrene (fornærmete) var tallene omtrent tilsvarene (Grytdal & Meland, 2007). Blodanalyser av pasienter i et akuttmottak i Oslo viste at blant voldsofrene var det en betydelig større andel som hadde alkohol enn narkotika eller legemidler i blodet (Bogstrand et al., 2009). Spørreundersøkelser blant 15–16 åringer (Hibell, et al., 2009) viser at det er en betydelig større andel som rapporterer at de har vært i slåsskamp under alkoholpåvirkning (17%) enn under påvirkning av andre rusmidler (2%).

Hvordan kan vi forklare sammenhengene?

Det er etter alt å dømme ganske komplekse forhold som ligger til grunn for de observerte sammenhengene mellom bruk av ulike rusmidler og vold (Pernanen, et al., 2002). Når det gjelder betydningen av alkoholkonsum, tenker man seg at det skjer et samspill mellom farmakologiske effekter av alkohol, individuelle kjennetegn som personlighet, forventninger, verdier og voldserfaring og kontekstuelle forhold som provokasjoner, irritasjonsmomenter, generelt beruselsesnivå blant festdeltakere, voldsaksept og manglende inngripen (Graham et al., 2006). Man blir ytterst sjelden aggressiv av alkoholberuselse alene, men man er mer tilbøyelig til å reagere aggressivt dersom man blir provosert. Den farmakologiske effekten av alkohol ser ut til å ha betydning både for mer impulsive og mer aggressive handlinger, og for oppfatningen av hva som er en provokasjon.

Når det gjelder vold blant misbrukere av illegale rusmidler er det viktig å merke seg at det er et beskjedent grunnlag for å knytte voldsbruk til de farmakologiske effektene av illegale rusmidler (amfetamin, kokain, cannabis, opiater) (Pernanen et al., 2002). Det er trolig andre forhold som er av vesentlig betydning for å forklare den høye voldsforekomsten blant narkotikamisbrukere. Mange rusmiddelmisbrukere har andre psykiske lidelser som er forbundet med atferdsproblemer, aggressivitet og økt risiko for voldsbruk. I forskningslitteraturen (først og fremst fra Nord-Amerika) pekes det på to andre typer av forklaringer for voldsomfanget i denne gruppen; a) at noen tyr til ran eller vold ved vinningskriminalitet for å (del-)finansiere rusmiddelbruken og b) at det forekommer vold i forbindelse med pengeoppgjør eller kamp om markedet (Boles & Miotto, 2003; MacCoun & Reuter, 2001).

Forebygging

Forebygging av vold er viktig av flere grunner; ikke bare for å begrense omfanget av fysiske skader, smerter og behov for medisinsk hjelp, men også for å redusere omfanget av ødelagte vennskap og sosiale relasjoner og sikre tryggere omgivelser for mange. Den vesentlige rollen som særlig alkohol spiller for omfanget av vold, tilsier at det er et betydelig potensial for å begrense voldsomfanget gjennom effektive alkoholpolitiske virkemidler.
Som vi har sett, er det godt dokumentert at endringer i det samlete alkoholkonsumet i befolkningen er forbundet med endringer i voldsomfanget; når konsumet går opp, tenderer også voldsomfanget til å gå opp, og vice versa. Ettersom alkoholpriser og alkoholtilgjengelighet har stor betydning for etterspørselen av alkohol (Babor, et al., 2010), ville man forvente at endringer i pris- og tilgjengelighet derfor ville innebære endringer i voldsomfanget. Når det gjelder endringer i pris, finner man noe støtte for dette i litteraturen (Chaloupka, Grossman, & Saffer, 2002; Wagenaar, Salois, & Komro, 2009), men ikke entydig (Bloomfield, Rossow, & Norström, 2009; Mäkelä & Österberg, 2009). Når det gjelder effekt av tilgjengelighetsbegrensende virkemidler, er forskningslitteraturen i hovedsak viet endringer av skjenketider og antall skjenkesteder. Disse studiene peker i retning at økning i antall skjenkesteder og økning i skjenketider er forbundet med en økning i voldsomfanget (Norström, 2000; Stockwell & Chikritzhs, 2009). Tiltak for å begrense overskjenking og vold på skjenkesteder kan også være effektivt, slik man har sett i STAD-prosjektet i Stockholm (Wallin, 2004), men det er også en rekke eksempler på at man ikke lykkes med slike tiltak (Rossow & Baklien, in press).

Referanseliste:

Babor, T., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., et al. (2010). Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Second edition. Oxford: Oxford University Press.

Bloomfield, K., Rossow, I., & Norström, T. (2009). Changes in alcohol-related harm after alcohol policy changes in Denmark. European Addiction Research, 18(4), 224-231.

Boles, S. M., & Miotto, K. (2003). Substance abuse and violence: A review of the literature. Aggression and Violent Behavior, 8(2), 155-174.

Bye, E. K. (2007). Alcohol and violence: use of possible confounders in a time-series analysis. Addiction, 102(3), 369-376.

Bye, E. K., & Rossow, I. (2008). Is the impact of alcohol consumption on violence relative to the level of consumption? Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 9(1), 31-46.

Bye, E. K., & Rossow, I. (2010). The impact of drinking pattern on alcohol related violence among adolescents: an international comparative analysis. Drug and Alcohol Review, 29(2), 131-137.

Bødal, K., & Fridhov, I. M. (1995). Det gjelder drap. Oslo: kriminalomsorgens utdanningssenter.

Chaloupka, F. J., Grossman, M., & Saffer, H. (2002). The effects of price on alcohol consumption and alcohol-related problems. Alcohol Research & Health, 26, 22-34.

El-Bassel, N., Gilbert, L., Wu, E., Chang, M., & Fontdevila, J. (2007). Perpetration of intimate partner violence among men i methadone treatment programs in New York city. American Journal of Public Health, 97, 1230-1231.

Graham, K., Bernards, S., Osgood, D. W., & Wells, S. (2006). Bad nights or bad bars? Multi-level analysis of environmental predictors of aggression in late-night large-capacity bars and clubs. Addiction, 101(11), 1569-1580.

Graham, K., Leonard, K. E., Room, R., Wild, T. C., Pihl, R. O., Bois, C., et al. (1998). Current directions in research on understanding and preventing intoxicated aggression. Addiction, 93(5), 659-676.

Grytdal, V., & Meland, P. (2007). Vold i Oslo 2006 - en analyse av voldsanmeldelser 2. halvår 2006. Oslo: Oslo politidistrikt.

Hibell, B., Guttormsen, U., Ahlström, S., Balakireva, O., Bjarnason, T., Kokkevi, A., et al. (2009). The 2007 ESPAD report. Substance use among students in 35 countries. Stockholm: Swedish Council for Information on Alcohol and other Drugs.

Horverak, Ø., & Bye, E. K. (2007). Det norske drikkemønsteret. En studie basert på intervjudata fra 1973 til 2004. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning

Kuhns, J. B., & Clodfelter, T. A. (2009). Illicit drug-related psychopharmacological violence: the current understanding within a causal context. Aggression and Violent Behavior, 14, 70-78.

Lenke, L. (1990). Alcohol and criminal violence: Time series analysis in a comparative perspective. Stockholm: Almqvist and Wiksell International.

Leonard, K. (2001). Domestic violence and alcohol: what is known and what do we need to know to encourage environmental interventions? Journal of Substance Use, 6, 235-247.

MacCoun, R. J., & Reuter, P. (2001). Drug war heresies. Learning from other vices, times & places. New York, NY: Cambridge University Press.

Marshall, B. D. L., Fairbairn, N., Li, K., Wood, E., & Kerr, T. (2008). Physical violence among a prospective cohort of injection drug users: a gender-focused approach. Drug and Alcohol Dependence, 97(3), 237-246.

Melhus, K., & Sørensen, K. (1997). Vold 1994 - Oslo Legevakt. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 117, 230-233.

Miller, T. R., Levy, D. T., Cohen, M. A., & Cox, K. L. C. (2006). Costs of alcohol and drug-involved crime. Prevention Science, 7(4), 333-342.

Mäkelä, P., & Österberg, E. (2009). Weakening of one or more alcohol control pillar: a review of the effects of the alcohol tax cuts in Finland i 2004. Addiction, 104, 554-563.Norström, T. (1998). Effects on criminal violence of different beverage types and private and public drinking. Addiction, 93, 689-699.

Norström, T. (2000). Outlet density and criminal violence in Norway, 1960-1995. [Article]. Journal of Studies on Alcohol, 61(6), 907-911.

Pape, H. (2003). Vold og krenkelser i unge menneskers parforhold. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 123(15), 2016-2020.

Pape, H., Rossow, I., & Storvoll, E. E. (2008). Wetter and better? Changes in associations between drunkenness and other problem behaviors among Norwegian youth. European Addiction Research, 14(2), 61-70.

Pernanen, K. (1996). Sammenhengen alkohol - vold. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.

Pernanen, K., Cousineau, M.-M., Brochu, S., & Sun, F. (2002). Proportions of crimes associated with alcohol and other drugs in Canada. Ottawa: Canadian Centre on Substance Abuse.

Room, R., & Rossow, I. (2001). Share of violence attributable to drinking. Journal of Substance Use, 6, 218-228.

Rossow, I. (1996). Alcohol-related violence: the impact of drinking pattern and drinking context. Addiction, 91(11), 1651-1661.

Rossow, I. (2001). Alcohol and homicide: a cross-cultural comparison of the relationship in 14 European countries. Addiction, 96, 77-92.

Rossow, I., & Baklien, B. (in press). Effectiveness of responsible beverage service: the Norwegian experiences. Contemporary Drug Problems.

Rossow, I., Moan, I. S., & Natvig, H. (2009). Nære pårørende av alkoholmisbrukere - hvor mange er de og hvordan berøres de? Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Rossow, I., Pape, H., & Wichstrøm, L. (1999). Young, wet & wild? Associations between alcohol intoxication and violent behaviour in adolescence. Addiction, 94(7), 1017-1031.

Rossow, I., & Romelsjö, A. (2006). The extent of the 'prevention paradox' in alcohol problems as a function of population drinking patterns. Addiction, 101, 84-90.

Rothman, E. F., Cheng, D. M., Pedley, A., Samet, J. H., Palfai, T., Liebschutz, J. M., et al. (2008). Interpersonal violence exposure and alcohol treatment utilization among medical inpatients with alcohol dependence. Journal of Substance Abuse Treatment, 34(4), 464-470.

Shkolnikov, V. M., & Nemtsov, A. (1997). The anti-alcohol campaign and variations in Russian mortality. In J. L. Bobadilla, C. A. Costello & F. Mitchell (Eds.), Premature death in the nrew independent states. Washington, DC: National Academy Press.

Shultz, J. M., Rice, D. P., Parker, D. L., Goodman, R. A., Stroh, G., & Chalmers, N. (1991). Quantifying the disease impact of alcohol with ARDI software. Public Health Reports, 106(4), 443-450.

SIRUS, N. I. f. A. a. D. R. (2008). Rusmidler i Norge 2008. Oslo: Statens institutt for rusmdidelforskning.

Skog, O.-J. (1999). The prevention paradox revisited. Addiction, 94(5), 751-757.

Steen, K., & Hunskaar, S. (1997). Vold i Bergen. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 117, 226-229.

Stockwell, T., & Chikritzhs, T. (2009). Do relaxed trading hours for bars and clubs mean more relaxed drinking? A review of interantional research on the impacts of changes to permitted hours of drinking. Crime Prevention and Community Safety, 11, 153-170.

Wagenaar, A. C., Salois, M. J., & Komro, K. A. (2009). Effects of beverage alcohol price and tax levels on drinking: a meta-analysis of 1003 estimates from 112 studies. Addiction, 104(2), 179-190.

Wallin, E. (2004). Responsible beverage service. Effects of a community action project. Stockholm University, Stockholm.

År: 2010 Utgiver: Statens institutt for rusmiddelforskning Av: Ingeborg Rossow
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)