Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 3ddq48
(Skriv inn koden over.)

 

Foreldre og deres rolle i det (rus)forebyggende arbeid i skolen

Av: Kjersti Falck, 5-barns mor med lang erfaring som tillitsvalgt forelder i Osloskolen. Har organisert natteravning i bydelene i Oslo vest og vært representert i FAU-SaLTo netttverket  i Ullern bydel. Arbeider nå som seniorkonsulent i Foreldreutvalget for grunnopplæringen FUG. 

Foreldre er de beste forebyggerne». Dette er et utsagn fra politiet. Det nedlegges mye arbeid og ressurser i forebyggende arbeid både i og utenfor skolen. Tverrfaglige grupper (politi, skole, barnevern, helsesøstre og andre fagfolk) opprettes for blant annet å utsette debutalderen for rus og for å bevisstgjøre både foresatte og ungdom om  farene ved rusbruk. Det er en klar sammenheng mellom rusbruk og kriminalitet – noe vi som foreldre i vår naivitet ofte ikke ser. Det er også en sammenheng mellom tidlig alkoholdebut og senere rusproblemer.
 
Min påstand er at foreldre må delta i samarbeidsforum sammen med fagfolk. Foreldre bør være representert i disse gruppene, først da blir tverrfagligheten troverdig.
 
Foreldre er eksperter på egne barn. Det er de som først vil legge merke til om ungdommen endrer atferd, vennekrets eller på annen måte forandrer seg. Hvis man ser slike forandringer og engster seg for egne eller andres barn og unge er det viktig at foreldre har noen å henvende seg til. Skole, politi, barnevern og andre fagmiljøer må være naturlige samarbeidspartnere. Skolen er samlingsstedet. Kontakten mellom hjem og skole er derfor svært viktig i det forebyggende arbeidet.

Det forebyggende arbeidet bør starte lenge før ungdommene kommer på ungdomstrinnet. Rus og forebyggende arbeid bør være faste punkter på agendaen også på barnetrinnet. Det kan synes unødvendig å diskutere rusmidler på foreldremøter mens barna er små, men for å ha mulighet til å danne et godt nettverk blant andre foresatte er det viktig å begynne tidlig. Der foreldre kjenner hverandre, er det lettere å samarbeide også om de vanskelige sakene. Det er litt sent å begynne det forebyggende arbeidet når ungdommen har kjøpt sin første six-pack med øl.
 
Foreldre må våge å se på egen omgang med rusmidler og vurdere om noen situasjoner bør være ”alkoholfrie” når man er sammen med barn og ungdom. Dette kan være ubehagelig, og det er ikke min mening at vi som foreldre skal være avholdende, men vi skal være bevisste på hvilke rollefigurer vi er. Kan vi hente våre barn i helgene? Er vi kjørbare? Nordmenns drikkevaner har endret seg. Vi er blitt mer urbane, og der man før serverte kaffe og kaker er det i dag ofte like naturlig å sette frem vin og tapas. Alkohol er for mange blitt dagligdags, og dette må vi være bevisste på.
 
Hva kan foreldre gjøre for å bidra i det (rus)forebyggende arbeidet?

Det er naturlig at (rus)forebyggende tiltak er en viktig del av Foreldreutvalgets (FAU’s) arbeid på skolen.

Organisering av natteravning, opprettelse av nettverksgrupper og innkalling til temamøter (gjerne med eksterne foredragsholdere) er oppgaver som bør ligge under FAU i nært samarbeid med skolen.

Mange skoler har kommet langt når det gjelder forebyggende arbeid, og det er derfor viktig at erfaringer spres og gjøres kjent. Skoler med god erfaring i dette arbeidet bør legge ut en egen lenke på hjemmesiden med beskrivelse av hvilke tiltak skolen har satt i gang. Slik unngår man å ”finne opp hjulet på nytt”, man blir inspirert og kan med hell gjennomføre tilsvarende på egen skole.

Selv om FAU er foreldrenes formelle organ på skolen, er det viktig at (rus)forebygging også står i fokus hos den enkelte forelder, i forhold til foreldre på klassenivå og ikke minst i forhold til foreldre og unge i barnas nærmeste vennekrets. 

  • Som foreldre kan vi jobbe for å utsette debutalderen for alkohol.
  • Vi må ikke være naive
  • Vi bør sette grenser og overholde disse
  • Vi skal vite hvem våre barn omgås – og legge til rette for samarbeid med foreldrene deres
  • Foreldre skal ikke kjøpe alkohol til mindreårige
  • Vi skal vise barna at vi bryr oss om dem
  • Vi bør snakke med de unge om rus
  • Tillit og åpenhet er viktig
  • Foreldre kan se på behovet for å danne en ”lokal” natteravnsgruppe. Barn og unge ser  på natteravner som ”hjelpere”, det føles trygt at de er i nærmiljøet, og foreldre får et godt innblikk i de unges ”verden”.
  • Vi må våge å være foreldre. Vi må våge å ringe andre foresatte hvis barnet skal sove borte! Vi skal vite hvem de er sammen med og hvor de er!
  • Legg inn telefonnumre til barnas venner på egen mobil!
  • Sørg for at barna har telefonnummer til politi/politipatrulje
  • Ikke reis bort fra ungdommen uten tilsyn.

Dette er tips som er ganske enkle og som barn og unge lett kan forholde seg til. Tenk en situasjon hvor noe uforutsett skjer. Din 13 åring er ”ute” med venner, han eller hun har kanskje drukket, blir syk eller skadet og kommer ikke hjem til avtalt tid. – Du ringer politiet. Politiet spør hvem han eller hun var sammen med og hvor de har vært. Da er det godt å kunne svare!

Mange foreldre ønsker å fremstå som ”kule”. De synes det er hyggelig at ungdommen er sosial og populær og ønsker ikke å være for strenge. Kanskje de også sender med alkohol når de unge skal bort. Ungdom derimot vil helst at foreldrene skal være nettopp foreldre, at de skal sette grenser og vise at de bryr seg om dem. Det kan være godt for en ungdom å slippe drikkepress ved å kunne ”skylde på” strenge foreldre. At mor og far er strenge, er et argument ungdom skjønner og aksepterer.
   
Men hvor strenge skal vi være?

Åpenhet, gjensidig tillit og kjærlighet er viktig. Det er viktig at ungdommen skjønner at han eller hun er elsket. Det er viktig å signalisere at uansett hva som skjer, kan de komme hjem. Det bør være naturlig for ungdommen å henvende seg til sine foreldre selv om regler er brutt og grenser er oversett! Der og da skal de bare bli hjulpet og tatt hånd om. Det er mye bedre at en 13- åring som er beruset ringer sine foreldre og ber om hjelp enn at redselen for represalier hindrer dem i nettopp å ta kontakt med sine foresatte. Der og da må vi ta oss av dem, så får man diskutere i fred og ro ”dagen derpå” hvordan man kan unngå at noe slikt skjer igjen. Hvis barna ikke har denne tryggheten og vissheten om at mor og far er der for dem, kan situasjonen bli mye verre. Ungdom som er beruset er sårbare, og de kan utnyttes.

Sørg for at dine barn ber dere som foreldre om hjelp hvis en slik situasjon oppstår! – og sørg for at deres reaksjon står i relasjon til hva som faktisk har skjedd. Omsorg og forståelse, men samtidig skuffelse over brutt tillit kan være vel så virkningsfullt som husarrest og andre ”straffemetoder”.

En god idé er at også ungdommen er med i diskusjonen rundt forebyggende arbeid både hjemme og i skolen. Deres synspunkter og holdninger er også viktige.

En liten oppsummering:  

  • Bli kjent med barnas venner
  • Noter venners telefonnummer
  • Inviter barnas venner hjem
  • Ha et godt nettverk blant foreldrene
  • Diskuter innetider og felles holdninger
  • Ikke glem at du selv har vært ung
  • Ta med ungdommen på diskusjon rundt rusmidler og forebyggende arbeid
  • Vær natteravn
  • Tenk over hvilken rollefigur du er for ditt barn
  • Følg opp skolens forebyggende arbeid. Noen skoler har egne nettverksgrupper som møtes for å diskutere felles ”utfordringer” når det gjelder ungdom og rus. Det kan være godt å føle at man ikke ”står alene”.
  • Det må være ”lav terskel” for foreldre å ta kontakt med fagmiljøene ved behov. Fagmiljøene må oppleves som samarbeidspartnere – ikke motstandere.

 

Foreldre er de beste forebyggerne!

Fatt mot og lykke til!

 

 

 


År:
2012

Av:
Kjersti Falck

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer