Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: bm1o2v
(Skriv inn koden over.)

 

Kontinuitet som faktor for kvalitetssikring og identitetsskapende arbeid

Av: Terje Eriksen og Thomas Mikkelsen (2012)

Implementeringsstrategier og lokal forankring er viktige faktorer som i stor grad er styrende for om tiltak kan opprettholdes over tid. Betydningen av kontinuitet og langsiktighet som kunnskaps– og erfaringsverktøy er helt sentralt i lokalbasert forebygging. Det er ikke slik at det finnes en enkel eller entydig sammenheng mellom forankring, gjennomføring og kontinuitet. Selv om et forebyggende program forankres i skolen og i kommunens planer, er det i seg selv ingen garanti for at programmet gjennomføres eller blir kvalitetssikret i praksis.

Siden 2002 har Stord kommune gjennomført skoleprogrammet ”Unge og Rus”[1] som et tverrfaglig samarbeid mellom Utekontakten/SLT-koordinator og skolene. Siden oppstarten er det over 2000 elever og foreldre, og mer enn 150 lærere, som har deltatt i gjennomføringen av programmet. Arbeidet med implementering av programmet har vi med ulik prioritering hatt fokus på helt siden oppstarten i 2002. Erfaringene vi har gjort oss i denne sammenheng er viktige for å belyse lokale prosesser og hvilken betydning de kan ha for læringsmålene. Dette må igjen sees i sammenheng med fremmende eller hemmende faktorer for implementeringsstrategier på individ, relasjon og systemnivå. Vi vil innledningsvis gi en kort beskrivelse av hvordan programmet ”Unge og Rus” blir gjennomført i Stord kommune. Programmet gjennomføres i dag på 7. og 9. klassetrinn i kommunen. Denne artikkelen vil i hovedsak fokusere på 7. klassetrinn og de erfaringer vi gjort oss fra planlegging til gjennomføring. Vi har valgt å implementere programmet på alle grunnskolene i kommunen. Gjennomføringen strekker seg over et helt skoleår hvor det i løpet av perioden blir gjennomført tre foreldremøter, gruppelederkurs, lærerkurs og elevarbeid i skolen.

Tverrfaglig organisering

På Stord har vi valgt å gjennomføre ”Unge og Rus” som et tverrfaglig samarbeid i skolen. Dette innebærer at programmet er forankret som en del av Utekontakten og SLT-koordinator sin stillingsinstruks. Organisering av programmet som et samarbeid mellom ”forebyggere” og skolen, gir muligheter for å kvalitetssikre gjennomføringen på flere nivåer. Vi tror det er en forutsetning at det er noen aktører som har hovedansvaret for at programmet gjennomføres kontinuerlig frå år til år. På Stord gjennomføres programmet på 7 skoler i kommunen. For å sikre at alle deltar og får det samme tilbudet om kursing og opplæring, kan det være hensiktsmessig at noen påtar seg ansvaret som koordinator. I praksis er det enkle men helt nødvendige faktorer som bør være tilstede. I Stord kommune har vi utarbeidet en handlingsplan med oversikt over alle aktiviteter i gjennomføringen. Planen inneholder konkret ansvarsfordeling i forhold til ulike oppgaver og tidsplan for de ulike aktivitetene i programmet. Denne handlingsplanen blir send ut til rektorene og lærernetidlig i august, før oppstarten på den enkelte skole. På denne måten sikrervi oss at alle involverte blir informert og får god tid til å planlegge gjennomføringen det inneværende skoleår. Kvalitetsmessig unngår vi at noen skoler faller fra, eller at det gjennomføres ”light” versjoner av programmet, grunnet mangel på kursing eller forpliktende samarbeid. Vi erfarer samtidig at lærerne i større grad er åpne og entusiastiske når det gjennomføres som et tverrfaglig samarbeid. Arbeidet blir ikke bare; ”enda et program som lærerne må gjennomføre i en travel hverdag”. Dette er en viktig side av kvalitetssikringen av programmet. Erfaringer viser at det er en klar sammenheng mellom lærernes motivasjon, innsats i programmet og hvordan det gjennomføres på den enkelte skole. Det er derfor nødvendig å fokusere positivt på den viktige rollen lærerne har i gjennomføringen av programmet, gi tilstrekkelig med informasjon og kompetanseheving, og ha en klar rollefordeling hvor alle går i samme retning.

Rektormøte som arena for oppstart av programmet.

En viktig faktor for implementeringen av programmet var at vi hadde gjort et grundig forarbeid i planleggingsfasen. Vi hadde god oversikt over hva som var iverksatt av forebyggende virksomhet på den enkelte skole. Likeledes hadde vi vært i dialog med lærere og andre ansatte i skolen og tilegnet oss kunnskap om hvordan de vurderte det arbeidet som ble gjort. Det var også viktig at vi klarte å formidle vår beskrivelse og evaluering av det forebyggende arbeidet i skolen. Rektorene fikk en vurdering av konkrete tiltak og en faglig begrunnelse for valg av programmer. Fremstillingen i rektormøtene skulle være faglig velbegrunnet og vi ønsket å fremstå med kompetanse, samarbeidsvilje og entusiasme. Vi var hele tiden på ”tilbudssiden” når det gjaldt bistand og tilgjengelighet i forhold til aktørene i skolen. Vi la vekt på viktigheten av å satse på rusforebygging, men hadde også fokus på klasse- og skolemiljø når vi var i dialog med rektorene.

En forutsetning for en ”vellykket” implementering er først og fremst å skape forståelse for viktigheten av rusforebyggende arbeid i skolen. Denne grunnholdningen må i første rekke formidles til de som har lederansvar for den enkelte skole. Egne erfaringer viser at motstand eller lav prioritering fra ledernivå vil formidles nedover i skolesystemet og påvirke gjennomføringen av programmet. Rektorenes entusiasme i forhold til egne kollegaer vil i stor grad være styrende for det videre arbeidet. Erfaringene vi gjorde i oppstartsfasen var klare. På de skolene vi fikk skapt interesse og entusiasme hos rektor ble gjennomføringen fullført med gode resultater og deltakelse. På skoler hvor programmene ikke ble tydeliggjort som en viktig del av undervisningen, ble også gjennomføringen og deltakelse mer tilfeldig. De skolene som hadde sterk rektorstyring gjennomførte også programmene i sin helhet. Med sterk rektorstyring observerte vi at engasjement, kommunikasjon og interesse for at programmene skulle gjennomføres, var utslagsgivende for resultatet. Skolerte og motiverte lærere som arbeider systematisk og målrettet med kvalitetssikrede tiltak i samarbeid med øvrige kommunale instanser og foreldre, er nøkkelfaktorer for å lykkes med dette arbeidet.

I praksis handler dette om å prioritere det rusforebyggende arbeidet som en naturlig del av skolens virksomhet. Forankring i skolens virksomhetsplaner, kommunikasjonsformidling og vilje til å sende lærere på kurs er viktige faktorer for å kvalitetssikre gjennomføringen. En tverrfaglig organisering av programmet hvor ansvaret fordeles mellom ulike faginstanser kan være med å sikre at tiltakene opprettholdes over tid.

Kontinuitet

Våre erfaringer viser at det kreves systematisk og målrettet innsats for å tilpasse implementeringen til lokale forhold. Dette må også være utgangspunktet for alle kommuner som ønsker å implementere program i skolen. Det er betydningen av egne erfaringer, lokale evalueringer og opparbeidet kompetanse som gir muligheter for å sikre gjennomføringen over tid. Dette krever igjen at man velger å satse på et program som over tid gir muligheter til å opparbeide seg denne erfaringskompetansen. På Stord et det rundt 15-20 lærere på den enkelte skole som har vært gjennom programmet på 7. klassetrinn, noen over flere perioder. Denne kontinuiteten fører til at det blir opparbeidet lokal kompetanse på den enkelte skole. Resultatet er at lærerne har god kjennskap til programmet gjennom kollegaer, samtidig som de har mulighet til å bruke erfaringer og kompetanse lokalt fra egen skole. Gjennom kontinuitet sikrer vi at gjennomføringen blir en naturlig del av skolens virksomhet, kompetansen og erfaringene vokser på de enkelte skolene, samtidig som behovet for kursing og styring utenfra reduseres. Det er på den annen side slik at kontinuitet skaper forventinger hos de involverte i programmet. Dette har vi tatt konsekvensene av ved å ikke endre på modellen for gjennomføringa av programmet. Det handler i stor grad om å tilpasse programmet lokalt, samtidig som de lokale tilpasningene må følges opp over tid. Tiltakene som iverksettes må få tid å tilpasse seg de lokale rammevilkårene. Det er derfor viktig at programmet følges opp gjennom et gjensidig samarbeid med skolene.

Stabilitet og kontinuitet i de sentrale stillingene som er involverte i arbeidet har sannsynligvis vært en styrkende faktor i dette arbeidet. Programmet har blitt gjennomført av de samme personene over tid, noe som har gitt mulighet for fortløpende evalueringer og opparbeidelse av kompetanse. Dette har sannsynligvis vært en fremmende faktor for implementeringen av programmet. Størst betydning har det nok hatt for gjennomføringen av foreldremøtene, lærerkursene og gruppelederkurset. Tilbakemeldinger fra målgruppene har gitt mulighet for endringer og tilpasninger av programmet for kommende skoleår. Vi tror dette har vært en viktig faktor for å styrke kompetansen blant både lærerne, foreldrene og elevene. Det har gjennom de seks årene vi har holdt på blitt opparbeidet en "bank" av kompetanse blant de sentrale deltakerne i programmet. Denne kompetansen har blitt brukt til å tilpasse programmet lokalt i forhold til gjennomføring og kvalitetssikring. Vi tror dette samarbeidet, i tillegg til den kompetansen som har blitt ervervet av den enkelte skole, er med på å fremme engasjement og kvalitetssikring i gjennomføringen av programmet. Sannsynligvis kan summen av disse faktorene indirekte være med på å fremme læringsmålene i programmet.

Kommunalt planarbeid

Det finnes mange eksempler på praktikere som er opptatt av manglende forankring av forebyggende og helsefremmende arbeid, men samtidig mener de ikke har makt og mulighet til å gjøre noe med dette (Gravrok, 2002). Fosse (2002) foreslår her å få fram ”integratorere” i kommuneorganisasjonen. Rollen som ”integrator” innebærer at fokus rettes mot å forankre det forebyggende arbeidet i planarbeidet i organisasjonen. Vi brukte SLT-organiseringen i kommunen i forhold til å forsøke å implementere den forebyggende virksomheten i kommunens planverk. (I dag bruker både Tysnes og Kvinnherad kommune samme strategi for implementering av programmet). Samtidig var det viktig å være sentrale aktører i arbeidet med å rullere den ruspolitiske handlingsplanen i kommunen. Målet var å få implementert skoleprogrammene i planen, samtidig som vi ville bruke anledningen til å få til en prosess i arbeidet med å rullere planen som involverer, skaper engasjement og setter ruspolitikken i kommunen i fokus. Den ruspolitiske handlingsplanen er et viktig styringsdokument for det forebyggende arbeidet i kommunen. Gravrok (2000) skriver at organisering og planlegging av forebyggende og helsefremmende innsats handler i stor grad om samhandling og medvirkning. Det blir viktig å legge til rette for samhandling både mellom fagfolk innad i kommuneorganisasjonen og, ikke minst, med de aktuelle målgruppene i samfunnet. I 2004 ble programmet forankret i den ruspolitiske handlingsplanen.

Presentasjon av mål og profilering i media

Media og presse har ofte en tendens til å være opptatt av å svartmale situasjonen når det gjelder rus og kriminalitet. Vi har vært bevisst på å bruke pressen aktivt i arbeidet vårt. Vi mener det har vært en fremmende faktor for implementering i skolen at vi har klart å ”bruke” presse og media på en positiv måte.

Vi påpekte i media viktigheten av det forebyggende arbeidet i skolen, samtidig som vi hadde dokumenterte programmer å vise til. Dette var sannsynligvis med på å gi oss støtte fra rektorene i valg av strategi og programmer.Hilde Pape (2002) påpeker at mye av det forebyggende arbeidet må stå i motvekt til det ”elendighetsbildet” som vanligvis framstilles i media. Hun bekrefter viktigheten av å være debattant, aktivist, organisator og prosjektutvikler basert på programmer som har dokumentert effekt.

Vi forsøker fortsatt å være aktive deltakere i den lokale debatt når det gjelder spørsmål om rus og kriminalitet. Vår politikk er at vi skal gi et korrekt og nøkternt bilde av situasjonen samtidig som vi forsøker å få en positiv vinkling på fremstillingen. Det er også viktig for oss å fokusere på at situasjonen i kommunen er under kontroll og at det nytter å drive med forebyggende virksomhet. Vi opptrer derfor ikke bare reaktivt etter at andre har satt dagsorden, men forsøker selv å sette dagsorden ved å fokusere på positive tiltak og tendenser. Videre prøver vi å opptre sammen med andre aktører når vi går ut i pressen slik at vi får signalisert at forebyggende arbeid er et ansvar for alle innbyggerne i kommunen. Det er allikevel viktig at også den forebyggende virksomheten har et ”ansikt” at det finnes noen frontfigurer som blir identifisert med denne virksomheten. Dette er kanskje spesielt viktig i startfasen når det forebyggende arbeidet skal organiseres, samordnes og fokuseres.

Avslutningsvis vil vi vektlegge betydningen av kontinuitet og det helhetlige forebyggende arbeidet i kommunen. Kontinuitet er en sentral faktor for å kunne si noe om effekten av programmet. Vi kan ikke forvente at effekten skal kunne måles umiddelbart etter at programmet er gjennomført. Det som blir betydningsfullt er hvilke lokale prosesser som er med på å fremme læringsmålene blant målgruppene over tid. Vi mener kontinuiteten i seg selv er med på å skape en felles måte å tenke rusforebyggende på blant foreldre, ungdommer og lærere i lokalmiljøet. Denne formen for «overlevering av læring» kan ikke måles som direkte atferdsendringer rett etter programslutt. Dette er lokale prosesser som har kontinuiteten som utgangspunkt for identitetskapenede læring i målgruppene. Hva skjer hvis over 2500 tenåringsforeldre tenker mange av de samme tankene rundt felles grenser, holdninger og rusforebygging i kommunen? Hva skjer når disse foreldrene møtes på andre arenaer eller kommer opp i situasjoner hvor rusoppdragelse blir et tema? Vi tror atprogrammet er med på å tilrettelegge for diskusjoner i foreldregruppen, som over tid kan bli en ”felles” måte å tenke omkring rusforebygging i lokalmiljøet. Hva skjer når rundt 3000 elever har vært igjennom de samme oppgavene i programmet, arbeidet med programmet i skolen og lokalmiljøet, og hatt et nært samarbeid med foreldrene og lærerne om temaet? Hva med samarbeidet skole – hjem og rusforebygging? Her sitter både foreldre, elever og lærere på mye av den samme kompetansen og erfaringene. Skolen har fått økt rusforebyggende kompetanse, samtidig som de har fått kjennskap til hva foreldrene og ungdommene har av tanker og oppfatninger om temaet.

Resultater av forebygging krever systematisk arbeid over tid. Det er først når de lokale prosessene og de ulike tiltakene i kommunen ”setter” seg i befolkningen, vi kan få et samlet ”trykk” av forebyggende budskap på flere arenaer. Vi mener evalueringer av rusforebyggende arbeid i større grad må fokusere på betydningen av lokale prosesser over tid. Det er kanskje nettopp her vi kan få noen gode svar på spørsmålene ovenfor.


[1] Tidligere ”Ungdom og Alkohol” / ”Ungdom og Rusmidler”


Litteraturliste

Fosse. E (2002). "Forankring og samarbeid, et umulig arbeid" Publisert på www.forebygging.no

Gravkrok, Ø (2000). "Kommuneplanprosessen og forebyggende arbeid". Publisert på forebygging.no.

Gravkrok. Ø (2002). Planlegging av rusforebyggende tiltak i nord - norske kommuner – erfaringer og utfordringer. Paper til sosiallederkonferanse, Tromsø 5. og 6. november 2002.

Mikkelsen, T og Eriksen, T (2007). ”En evaluering av prosesser og målsettinger etter gjennomføringen av programmet "Unge og Rus" i Stord kommune”. Masteroppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Bodø. Publisert på www.forebygging.no

Pape, H (2002). "Fornuft, følelser og fallgruver". Forelesning Tysvær 2002 (Videreutdanning i rusforebyggende arbeid, Høgskolen i Narvik).

År:
2012

Av:
Terje Eriksen og Thomas Mikkelsen (2012)

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer