Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: nab851
(Skriv inn koden over.)

 

Samtaler om rus

Av: Arne Klyve, undervisningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene (2012).

Det er stor enighet blant fagfolk om at dårlig kontakt mellom barn og foreldre er èn viktig årsak til skjevutvikling hos unge mennesker. Det betyr at den beste investering foreldre kan gjøre er å være mye og tett sammen med barna i en åpen atmosfære rundt viktige gjøremål og tema. Det viser seg at barn som får det som på fagspråket kalles en autorativ oppdragelse, kombinasjonen av omsorg og fasthet (kjærlighet og grenser), med fleksible foreldre, som regel klarer seg godt i livet. Foreldres oppdragelsesstil, knyttet til evne og villighet til å gå inn i ”delikate” tema og ikke minst de voksnes væremåter, ser ut til å bety mye for hvordan de unge etter hvert mestrer sitt eget sosiale liv. Ett slikt delikat tema er bruk eller misbruk av rusmidler.


Hvorfor snakke med barn og unge om rus?

”Gutter oppgir fedre som sine viktigste forbilder, jenter oppgir sine mødre” (Anders Bakken, NOVA 2011).

”Stort sett alle forskningsstudier konkluderer med at foreldre har en særdeles viktig rolle i forebygging av rusbruk hos sine barn i ungdomstiden, og at ungdom i høy grad lar seg påvirke av hva foreldre formidler gjennom ord, handlinger og holdninger (en av konklusjonene fra Kunnskapsoppsummering ”Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid”, Bolstad, Skutle, Iversen, Endresen 2010, Bergensklinikkene).

”Foreldrene er fortsatt ungdommens viktigste støttespiller” (Tormod Øia, NOVA, 2009).

Barn og unge invaderes av ruspåvirkning, lenge før de selv er i nærheten av egen debut. De ser unge og voksne som bruker alkohol i ulike sammenhenger og de hører historier om narkomane som dør.

Mange barn og unge er naturlig nok forvirret fordi de selv har observert forandringer som skjer når voksne bruker rusmidler. De fornemmer stemninger, men få voksne snakker om det som skjer. Det er vanlig å si at de unge merker ruspåvirkningen litt før de voksne merker det selv. Det som ikke var lov, ble kanskje likevel tillatt – eller motsatt, fordi det var voksenfest hjemme. Voksne skal bidra til å redusere barns forvirring.

Det gjør de kanskje best ved å gi tilkjenne sine egne grenser for bruk av rusmidler ved å kaste ut noen tydelige ”markeringsbøyer”. Det handler da om å bruke gyldne anledninger til dette, eksempelvis når den unge selv ytrer noe om rus. ”Søsteren til Terje er narkoman” Eller: ”Pappa, har du noen gang drukket deg full?”, er begge ytringer som kan skape avgjørende møtepunkter mellom barnlig undring og voksen klokskap.

I slike samtaler vil også den taktfulle voksne kunne formidle omtanke for dem som strever med skadelig rusbruk. Det er viktig at voksne bidrar til å motvirke ”kjølige holdninger” til folk med strevsomme liv. En forståelsesfull og kjærlig voksen, som også står for noe selv, vil alltid være tiltrekkende som samtalepartner. Samtidig vil det alltid være naturlig for den unge å komme tilbake med nye og vesentlige tema. Oppfordringen fra fagfolk blir derfor at voksne må forberede seg på at rusmiddelbruk skal bli et tema hjemme. Dypest sett handler det om hvilket samtaleklima som etableres tidlig i ”fredstid” og som gjør det naturlig at barn og unge kan gå til de voksne med både trivielle og betydningsfulle samtaletema.

Gevinsten av både investert tid, tydelighet og tilgjengelighet tas ut i form av at en da får barn og unge i lavrisiko for å utvikle egne rusproblemer. Det som settes inn på den sosiale kontoen i barneårene kan tas ut i ”utforskningsårene” fra 13–17 år.

Hvordan snakke med barn og unge om rus?

Når samtalen først er i gang er det helt avgjørende at voksne ikke sitter med alle de velmente svarene. En annen grøft å falle i er det å ikke ha noen voksenmeninger i det hele tatt.

Foreldre kan godt være ”litt teite” på den måten at vi kaster ut noen markeringsbøyer og for vår egen del har en oppfatning av hva som er akseptabel utforsking av rusmidler. Synes vi for eksempel det er bekymringsfullt at poden kommer svakt beruset hjem når han eller hun er 15 år – og hvordan ville vi eventuelt reagert? Hvordan ville en 15-åring selv ønske at far eller mor reagerte? Et helt vesentlig spørsmål å stille om en er bekymret er: hvordan kan vi bruke vår uro eller bekymring på en god måte. Hvordan kan vi unngå å overreagere eller overse situasjoner der vi burde gripe inn.

Det handler om å komme inn i en god rytme i samtalen med de unge. Langt på vei dreier det seg om åpenhet og gjensidig ærlighet. Kanskje de unge til og med skal få lov å utforske yttergrenser av hva de voksne oppfatter som akseptabelt? Det ligger faktisk viktig kompetanse i å bryte normer i spenningen mellom utforskning og innordning, når de unge etter hvert skal konstruere seg selv og vinke farvel til barndommen.

En klargjørende samtale gjør godt for alle involverte. Hvis vi som foreldre instruerer eller moraliserer står vi i fare for å diskvalifisere oss som samtalepartner. Vi skal heller ikke uten videre akseptere de unges forståelse av det som skjer. En mor eller far som bare logrer med er lite spennende å bryne seg på. Ofte vil de unge ha korrektiver til sine spissformuleringer. Å samtale er også på mange måter å finne ut hva en selv mener. Klargjørende samtaler har det ved seg at den voksne er åpen og prøver å forstå før han selv ønsker å bli forstått.

Det er to kjernebudskap og praksiser (markeringsbøyer) foreldre skal holde fast i. Det første at vi aldri selv skal være forsyningskilde for alkohol til de unge før de fyller 18 år. Det er ikke lov å selge alkohol til noen under 18 år og det betyr at vi heller ikke skal lange alkohol til noen under denne alder. Det ser også ut til at de som får hjemme drikker seg betydelig oftere beruset ute. Den andre markeringen er at vi støtter opp om de restriksjoner som ligger i at prisen på alkohol er relativ høy og at det skal være litt vanskelig å få tak i. Disse nasjonale restriksjonene betyr minst like mye for å holde rusmiddelskadene nede blant unge og voksne som de samtaler man gjennomfører.

Når bør vi snakke med barn og unge om rus?

Foreldre bør vente med å snakke om rus inntil tema selv aktualiserer seg. Det er viktig at ”timingen” er god og naturlig.

Tidligere ble foreldre oppfordret til å ta ”13-års-samtalen om hasj”, med sin sønn eller datter på en bestemt dag det året den unge fylte 13 år. En slik dag i året med tema hasj virker for de fleste både konstruert og unaturlig og de voksnes troverdighet og motiver vil oppfattes som uklare. Hvorfor skal vi snakke om hasj akkurat i dag?

Samtaler omkring alkohol og sigarettbruk vil på grunn av sin utbredelse være langt mer forståelig for de unge når voksne tar det opp. I forebyggende sammenheng er det også slik at en typisk ruskarriere som ender opp med alkohol eller narkotikamisbruk, har startet med tidlig tobakk eller alkoholdebut. Slike samtaler er mest naturlig å ha i god forkant av gjennomsnittsdebutalder for alkohol som for gutter og jenter i Norge er i underkant av 15 år. Derfor anbefales foreldre å bruke mange gyldne anledninger til å ta opp problemstillinger knyttet til røyk og alkohol når de unge er mellom 12 – 17 år.

På mange måter er det lettere å diskutere narkotika med de unge. Da kan vi fort bli enige om hvor farlig det er og så slipper vi voksne å diskutere vårt eget forhold til alkohol og kanskje også sigaretter. Denne fellen er det lett å gå i. Da skygger vi unna at alkohol er vårt desidert mest problemskapende rusmiddel med tanke på utbredelse, ulykker og død. Og ikke minst alle de situasjonene knyttet til vanskjøtsel, krangel og vold som ofte inntreffer når unge og voksne med redusert dømmekraft utfolder seg.

Eksempel på en samtale

Se for deg scenen: mor, far, sønn på 15 år og datter på 12 år sitter rundt frokostbordet.
Datter: Faren til Nina i klassen min var full på fredag. Noen hadde sett at han sjanglet om kvelden da han kom hjem. Har du vært full noen ganger pappa?
Sønn: Gi deg med masingen, de voksne klarer å passe på seg selv.
Datter: Det sier du bare fordi du sikkert har drukket selv. Hva holder dere egentlig på med nede på rommet ditt.
Sønn: Kan noen stoppe hun der (reiser seg og går ut på badet)
Mor: Nå glemte du matpakken din Anders (roper etter sønnen, som ikke kommer inn igjen)
Ja – kanskje du skal svare Torild. Har du vært full noen gang?
Far: Neei …. Ikke full …(lang pause). Men jeg drakk jo av og til slik at jeg ble litt susete da jeg var ungdom. Men nå må vi vel skynde oss litt. Du skal rekke skolen. Far reiser seg og går ut til Anders med matpakken.

Denne korte sekvensen er det som kalles en ”gylden anledning” til å snakke om rus. Når samtalen er åpnet slik, er det synd at tiden ikke tillater at en forfølger tema et stykke videre. Kloke foreldre benytter kanskje ettermiddagen til å følge opp samtalen med datter. Det er mye som tyder på at sønnen akkurat nå ikke ønsker verken betroelser om hvorvidt faren har vært full eller søsterens innblanding i sin egen situasjon. Kanskje mor eller far kan avslutte frokostsekvensen med å si noe hyggelig til begge barna.

På ettermiddagstid kunne for eksempel far spole tilbake til frokosten;

Far: Jeg har tenkt litt på det du tok opp i dag tidlig, Torild. Du sa noe om faren til Nina og så spurte du om jeg hadde vært full noen gang. Hvordan var det for Nina da – er det noen som sier noe til henne?
Datter: Nei, men alle vet det.
Mor: Tror du at det er vanskelig for Nina? Og hva ville du tenkt, hvis det var din far?
Datter: Jeg ville vært veldig flau og så ville jeg at ingen skulle vite om det. Har du vært full pappa?
Far: Ja, jeg har vel egentlig det noen ganger. Men jeg synes selv det er fryktelig dumt med voksne som drikker seg full. Selv om faren til Nina var full på fredag, trenger det ikke bety at han ikke er en kjempesnill pappa. Jeg tror forresten jeg kjenner ham – er det ikke han som trener håndballguttene på laget til Anders?
Mor: Jo, det er ham – og han virker veldig grei.
Far: Hvordan synes du at greie voksne skal være da, Torild? Og hvordan ønsker du å være når du blir voksen?
Datter: Nei … Kanskje slik som mamma og så skal jeg være streng med barnene mine hvis de begynner med narkotika.

År:
2012

Av:
Arne Klyve

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer