Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: mnxq73
(Skriv inn koden over.)

 

Hvordan drikker mødre etter at de har fått barn?

Av: Sonja Mellingen, psykologspesialist/PhD, KoRus-vest, Bergen (05/2017)

Studier viser at en stor andel av nybakte mødre som drakk alkohol før de ble gravide, har gjenopptatt alkoholbruken i løpet av barnets første leveår (1-3). Det foreligger likevel lite kunnskap, både i Norge og internasjonalt, om hvordan alkoholbruken til nybakte mødre utvikler seg gjennom barnets første leveår. I denne artikkelen belyses følgende problemstillinger: a) I hvilken grad og hvor hurtig gjenopptar mor alkoholkonsumet etter at barnet er født? b) Hvilken betydning har mors alkoholkonsum forut for svangerskapet for gjenopptakingsmønsteret? c) Er det noen bestemte kjennetegn med hensyn til familiekarakteristika (sivil status og antall barn fra før) assosiert med mors alkoholbruk i denne tiden?

Hvorfor er denne kunnskapen viktig?

I 2015 ble det i Norge født 59 058 barn (ssb.no). Barna ble født i en familiestruktur hvor 25 186 av mødrene var gifte, 26 600 samboere, og 7 272 enslige. Kunnskap om alkoholbruk etter svangerskapet kan av flere grunner være særlig viktig i arbeidet med å prøve å forhindre helsebelastende alkoholbruk blant kvinner. For det første av hensyn til kvinnens egen helse, og for det andre av hensyn til omsorgen for de barna som indirekte (og kanskje også direkte) kan blir berørt av mors alkoholkonsum.

Alkoholbruk er en viktig faktor knyttet til barns oppvekstforhold, og i Norge antas det at mellom 50 000 og 150 000 barn, og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum (4). Identifiserende faktorer som kan forklare alkoholbruk hos foreldre i småbarnsfasen, kan bidra til å oppdage og utforme mer treffsikre forebyggingsstrategier for å beskytte barn mot belastende og usikre oppvekstsvilkår.

 

Alkoholbruk og sosiale roller hos kvinner

Innen alkoholforskningen er det ofte fokus på sammenhengen mellom drikkeatferd og ulike sosiale karakteristika, slik som familiebakgrunn, tilknytning til arbeidslivet, sivil status, omsorg for barn osv. Begrepet sosiale roller blir da gjerne brukt som en samlebetegnelse for disse ulike sosiale- og familiære karakteristika. Sosiale roller kan defineres som et individs sosiale posisjon i et gitt sosialt system (5). Posisjonen baserer seg på vedvarende relasjoner til andre, og gir både identitet og atferdsmessige retningslinjer til individet, noe som gjerne påvirker individets helse gjennom å gi livet hensikt og mening. Det å bli mor for første gang innebærer å erverve en ny sosial rolle, og ifølge klassisk rolleteori kan det å inneha flere (eller mange) sosiale roller ha ulik type innvirkning på kvinners helse. Sosiale roller har særlig blitt koblet til kvinner og alkoholbruk gjennom tre ulike hypoteser, dvs. rolleakkumulering; rolleoverlast; og mulighetsstrukturer (6).

Sosiale roller kan være belønnende og bidra til positive helse effekter gjennom økt egenverdi, meningsfullhet og hensikt. Jo større antall sosiale roller en kvinne innehar, jo mer tilfreds vil hun være, og jo mindre behov vil hun ha for å drikke store mengder alkohol for å redusere angst og fortvilelse, såkalt «time out»-drikking eller stressdempende drikking (7). Flere sosiale roller gir dessuten mindre tid til å drikke alkohol, og bidrar til mer sosial kontroll og overvåkning, og følgelig reduseres alkoholbruken både fordi man ikke har kapasitet til å drikke, og for å unngå å utmerke seg negativt i en sosial sammenheng. Denne forklaringen kalles for rolleakkumuleringshypotesen, og mødre ser ut til å være mer påvirket av dette fenomenet enn kvinner uten barn (8).

Det å inneha mange sosiale roller kan også være belastende, og kvinner i parforhold med jobb utenfor hjemmet erfarer ofte motstridende forventinger og krav i balansegangen mellom oppgaver hjemme og på arbeidsplassen. Et resultat av høyere grad av likestilling mellom kjønnene hevdes å ha gitt kvinner flere roller og en større arbeidsbelastning totalt sett (9). De deltar tilnærmet på lik linje med menn i yrkeslivet, samtidig som de tar størst ansvar for hjemmet og omsorg for barna, og blir dermed «dobbeltarbeidende» (10). Et stort antall roller, og motsetningsfylte sosiale posisjoner, kan føre til en opplevelse av overveldende sosiale forventninger og oppgaver (6), og bidra til rollekonflikter. Denne belastningen kan øke tilbøyeligheten til og behovet for å drikke alkohol for å dempe stress og ubehag (11, 12), og er blitt kalt for rolleoverlasthypotesen.

Ulike sosiale roller, og slik de fyller forventninger til individets atferd, bidrar med ulike muligheter for å drikke alkohol (13), såkalte mulighetsstrukturer. Innen dette perspektivet er alkoholbruk en funksjon av tid, ressurser og muligheter for å delta i situasjoner hvor alkohol vanligvis konsumeres. Ulike roller gir ulik tilgang til arenaer hvor alkohol tilbys. Alkoholbruk blir dermed en funksjon av kontekstuelle faktorer heller enn individuelle psykologiske faktorer (6).

Det er få studier som har sett på sammenhengen mellom kvinners alkoholbruk forut for et svangerskap, familiestruktur (sivil status og antall barn) og utviklingen i alkoholbruk etter en barnefødsel. Fokus for denne studien er hvordan mors gjenopptak av alkoholkonsum etter et svangerskap er påvirket av hennes alkoholbruk forut for svangerskapet, hennes sivile status og hvor mange barn hun har.

 

Metode og resultater

Studien anvender data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), i regi av Folkehelseinstituttet. Deltakerne ble rekruttert i tidsperioden mellom 1999 og 2008, og data er samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Hele undersøkelsen består totalt av 114 500 barn, 95 200 mødre og 75 200 fedre. I foreliggende studie er utvalget totalt 77 137 mødre. Disse ble spurt om sivilstand, antall barn, amming, alkoholkonsum (frekvens og mengde), samt alder og utdanning (14). Utvalget var fordelt på 44.7 % gifte, 52.9 % samboende og 2.3 % enslige. For en oversikt over noen utvalgte demografiske opplysninger, se tabell 1. Sammenlignet med offisiell norsk statistikk for kvinner og menn i alderen 16-49 år (angitt i parentes), er det generelle utdanningsnivået i undersøkelsen som helhet noe høyere enn i den norske befolkningen for øvrig, se tabell 2. Alkoholkonsum ble målt ved 17. svangerskapsuke, og da også med spørsmål om alkoholkonsum de 3 siste månedene før graviditet. Etter at barnet var født ble mor spurt da barnet var 0-3 md., 4-6 md., 18 md. og 36 md.

 

 

 

 

 

 

Gjenopptakingsmønster

Kvinner i Norge som vet at de er gravide, følger i stor grad helsemyndighetenes anbefalinger om totalavhold. Som en ser av tabell 3, reduseres både frekvens og enheter til et minimum inn i svangerskapets 17. uke.

 

 

Tidspunktet for når mødre gjenopptar sine alkoholvaner etter fødselen har sterk sammenheng med deres vaner forut for svangerskapet. Dette gjelder både alkoholenheter og frekvens. Allerede når barnet er 3 måneder, er det en betydelig andel (mellom 40 og 45 % av alle sivilstatusgrupper) som har begynt å nyte alkohol igjen, og alkoholforbruket fortsetter å øke de påfølgende månedene. Når barnet er 18 måneder har 90 % av mødrene gjenopptatt alkoholforbruket sitt.

Dersom man ser nærmere på de såkalte høykonsumentene forut for svangerskapet, er gjenopptakingsmønsteret enda brattere, se tabell 4. Av de mødrene som drakk ukentlig før svangerskapet, har så mange som nesten 68 % gjenopptatt konsumet allerede når barnet er 0-3 måneder, og ytterligere nesten 24 % innen barnet er 6 måneder. For gruppen som drakk flere ganger ukentlig forut for svangerskapet, er andelen som har begynt igjen ved barnets første 3 måneder, så høy som 81 %, med en ytterligere andel på 15 % når barnet er 6 måneder. Dette betyr at så mange som 92 % av kvinnene som drakk ukentlig, og 96 % av dem som drakk flere ganger i uken, har gjenopptatt konsumet når barnet er 6 måneder.

 

 

Utviklingsmønsteret (tidspunkt og mengde) er grafisk framstilt i figur 1 og 2, og viser klare forskjeller mellom de ulike konsumgruppene, basert på slik de drakk før fødselen. Forskjellene er først og fremst nivåmessige, der gruppene plasserer seg på ulik frekvens og ulikt antall enheter. For alle gruppene flater konsumet (både frekvens og enheter) ut når barnet er mellom 7 og 18 måneder. De to gruppene med lavest konsum har imidlertid en mindre bratt økning, og da særlig på antall drikkeepisoder (frekvens), men også på antall enheter. Ytterligere analyser avdekket at gifte kvinner har en hyppigere frekvens i forbruket, mens enslige kvinner drikker flere enheter når de først drikker (tall ikke rapportert i tabell eller figur). Denne forskjellen ble enda tydeligere blant kvinner med flere barn.

 

 

 

 

Diskusjon

Tidspunktet for når gjenopptak av alkoholkonsum skjer er overraskende tidlig. Det at en betydelig andel av mødrene allerede ved barnets tre første måneder drikker alkohol, gir signaler om at «mulighetsvinduet» knyttet til avhold i forlengelse av svangerskapet er mindre enn en kanskje har trodd. Mødrene øker også konsumet uventet tidlig, og det kan være nærliggende å spekulere på hvorvidt dette er i tråd med rolleoverlasthypotesen, der alkoholbruken forklares som en stressdemper i en overveldende situasjon (se innledning). Gitt de gode velferdsordningene i Norge knyttet til barnefødsler, sammenlignet med andre land, er dette lite sannsynlig (15). Antagelig kan den økningen man generelt ser i alkoholkonsum i den norske befolkningen, i den tidsperioden dataene er samlet inn, (16) være mer relevant. Det at nybakte mødre drikker alkohol, kan kanskje reflektere noe av et kulturelt konsumbilde i endring. Dette ser man også i andre aldersgrupper i samme tidsperiode (17), og det er i dag færre arenaer hvor alkohol er utelukket. Alkohol brer om seg som et nytelsesmiddel i stadig flere sammenhenger, og da kanskje også som en naturlig del av nybakte mødres vaner.

Gifte mødre har en hyppigere alkoholfrekvens enn de øvrige sivilstatusgruppene. Dette er internasjonalt oppsiktsvekkende, og kan tyde på en ytterligere endring blant norske kvinner. Tidligere er det påvist et lavere konsum blant gifte kvinner (og menn) enn øvrige sivilstatus-grupper (18), med unntak av en studie fra Frankrike, der man påviste et høyere konsum blant gifte enn enslige kvinner (19). At gifte nybakte mødre drikker oftest kan skyldes endringer i hvordan man nyter alkohol, eller endringer i motivasjonen for alkoholbruk. Dette er vanskelig å besvare med bakgrunn i den informasjonen de foreliggende dataene inneholder.

Fra en kvalitativ undersøkelse i Skottland forklarer kvinner at de drikker alkohol for å kunne «glemme» sine hjemlige forpliktelser, ta «pause» fra ansvar og vende tilbake til en yngre versjon av seg selv (20). Det kunne vært interessant å forfølge problemstillingen ved å gjøre en lignende studie blant norske kvinner, selv om en slik studie kanskje ikke ville gitt noen dypere forklaring på forskjellene mellom gifte, samboende og enslige kvinner. En annen nærliggende forklaring kan imidlertid være at de gifte kvinnene har skapt et drikkefellesskap (21) med sine partnere, der de oftere nyter alkohol hjemme. Dette kan underbygges med argumenter fra en befolkningsstudie i Norge, hvor både kvinner og menn rapporterer at de i all hovedsak drikker i privat sammenheng, og da gjerne sammen med ektefelle eller kjæreste (22). De gifte kvinnenes hyppigere forbruksfrekvens kan også være uttrykk for det som er blitt kalt for fuktig feminisme (23). Fuktig feminisme er et begrep som reflekterer en antagelse om at kvinner som er økonomisk og sosialt privilegerte har større frihet til å drikke alkohol. Resultatene viser at de enslige mødrene drikker sjeldnere, men flere enheter når de først drikker. Dette kan forstås som uttrykk for at de som eneansvarlige for omsorgsoppgavene har færre muligheter til å drikke alkohol, og at de kanskje også anvender alkoholen i andre sammenhenger enn de gifte, nemlig når de er aktivt ute på kjønnsmarkedet, der det tradisjonelt sett konsumeres mer alkohol (24).

Økt grad av likestilling mellom kjønnene, og det at far i dag tar mer av omsorgsoppgavene enn tidligere, kan kanskje bidra til å «frikjøpe» nybakte mødre, og gi dem anledning til å nyte alkohol til tross for omsorgen for et lite barn. I så tilfelle vil det være i tråd med mulighetshypotesen som ble nevnt innledningsvis.

Det er grunn til å være oppmerksom på de konsummønstrene som resultatene avdekker. Med tanke på alkoholens betydning for strevsomme oppvekstsvilkår for småbarn, gir de grunn til å oppfordre helsemyndighetene til også å ha fokus på alkoholkonsum i etterkant av en fødsel. Etter totalavhold gjennom svangerskapet, vil mor ha mindre toleranse for alkohol, og kanskje bli mer uoppmerksom rundt barnet. Dette kan først og fremst få betydning for samspillet mellom mor og barn, og kan skape en forsinket respons hos mor som barnet kan reagere på, slik man har sett fra annen forskning knyttet til tilstander av subklinisk depresjon hos mor (25). Gitt den sterke sammenhengen mellom alkoholkonsum forut for svangerskapet og konsum i etterkant, kan det være hensiktsmessig at en, som en del av svangerskapsomsorgen, kartlegger vordende mødres konsum før de ble gravide, for å oppdage mulige risikokonsumenter. Gjennom denne informasjonen vil en ha muligheten til å iverksette forebyggende intervensjoner allerede før barnet er født.

 

Referanser

1. Jagodzinski T, Fleming MF. Postpartum and alcohol-related factors associated with the relapse of risky drinking. Journal of Studies on Alcohol and Drugs. 2007;68(6):879-85.

2. Laborde ND, Mair C. Alcohol use patterns among postpartum women. Maternal and child health journal. 2012;16(9):1810-9.

3. Maloney E, Hutchinson D, Burns L, Mattick R. Prevalence and patterns of problematic alcohol use among Australian parents. Australian and New Zealand Journal of Public Health. 2010;34(5):495-501.

4. Rossow I, Moan IS, Natvig H. Nære pårørende av alkoholmisbrukere - hvor mange er de og hvordan berøres de? Oslo: Statens Institutt for Rusmiddelforskning, 2009.

5. Kuntsche S, Knibbe RA, Gmel G. Social roles and alcohol consumption: A study of 10 industrialised countries. Social Science & Medicine. 2009;68(7):1263-70.

6. Cho YI, Crittenden KS. The impact of adult roles on drinking among women in the United States. Substance Use & Misuse. 2006;41(1):17-34.

7. MacAndrew C, Edgerton RB. Drunken Comportment: a Social Explanation. Chicago: Aldine Publishing Company; 1969.

8. Kuntsche S, Knibbe RA, Gmel G. Parents’ alcohol use: gender differences in the impact of household and family chores. European Journal of Public Health. 2012;22(6):894-9.

9. Coverman S. Role overload, role-conflict, and stress - addressing consequences of mulitple role demands. Social Forces. 1989;67(4):965-82.

10. Bergmark KH. Gender roles, family, and drinking: Women at the crossroad of drinking cultures. Journal of Family History. 2004;29(3):293-307.

11. Frone MR, Cooper ML, Russell M. Stressful Life Events, Gender, and Substance Use: An Application of Tobit Regression. Psychology of Addictive Behaviors. 1994;8(2):59-69.

12. Holmila M, Raitasalo K. Gender differences in drinking: why do they still exist? Addiction. 2005;100(12):1763-9.

13. Knibbe RA, Drop MJ, Muytjens A. Correlates of Stages in the Progression from Everyday Drinking to Problem Drinking. Social Science & Medicine. 1987;24(5):463-73.

14. Mellingen S, Torsheim T, Thuen F. Predictors of Postpartum Change in Alcohol Use in Norwegian Mothers. Journal of studies on alcohol and drugs. 2015;76(4):559-68.

15. Mortensen O, Torsheim T, Melkevik O, Thuen F. Adding a Baby to the Equation. Married and Cohabiting Women’s Relationship Satisfaction in the Transition to Parenthood. Family Process. 2012;51(1):122-39.

16. Skretting A, Bye EK, Vedøy TF, Lund KE. Rusmidler i Norge 2015. Oslo: Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS), 2015.

17. Bye EK, Østhus S. Alkoholkonsum blant eldre - Hovedfunn fra spørreundersøkelser i 1985-2008. Oslo: SIRUS, 2012.

18. Leonard KE, Rothbard JC. Alcohol and the marriage effect. Journal of Studies on Alcohol. 1999:139-46.

19. Zins M, Gueguen A, Leclerc A, Goldberg M. Alcohol consumption and marital status of French women in the GAZEL cohort: A longitudinal analysis between 1992 and 1996. Journal of Studies on Alcohol. 2003;64(6):784-9.

20. Emslie C, Hunt K, Lyons A. Older and wiser? Men’s and women’s accounts of drinking in early mid-life. Sociology of Health & Illness. 2012;34(4):481-96.

21. Roberts LJ, Leonard KE. An empirical typology of drinking partnerships and their relationship to marital functioning and drinking consequences. Journal of Marriage and the Family. 1998;60(2):515-26.

22. Bye EK, Amundsen EJ, Lund M. Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS’ befolkningsundersøkelse i 2012. Oslo: Statens Institutt for Rusmiddelforskning, 2013.

23. Schmidt LA. The equal right to drink. Drug and Alcohol Review. 2014;33(6):581-7.

24. Paradis C. Parenthood, drinking locations and heavy drinking. Social Science & Medicine. 2011;72(8):1258-65.

25. Skotheim S, Braarud HC, Hoie K, Markhus MW, Malde MK, Graff IE, et al. Subclinical levels of maternal depression and infant sensitivity to social contingency. Infant Behavior & Development. 2013;36(3):419-26.

 

 

 

 

Artikkelen er først publisert i Rusfag nr 2/2016

 

 

Sonja Mellingen, psykologspesialist/ph.d., ansatt som spesialkonsulent ved KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene; og som førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, Institutt for vernepleie og sosialfag. Sonja Mellingen disputerte til ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen våren 2016. Tema for avhandlingen var alkoholbruk, partilfredshet og samlivsstatus blant småbarnsforeldre. Denne artikkelen er en omarbeidet, norsk versjon av artikkel II i avhandlingen. Den opprinnelige tittelen er: Predictors of Postpartum Change in Alcohol Use in Norwegian Mothers. Artikkelen ble i sin originale versjon publisert i Journal of Studies on Alcohol and Drugs i 2015. Medforfattere da var professor ved Universitetet i Bergen, Torbjørn Torsheim og professor ved Høgskolen i Bergen, Frode Thuen. 

År:
2017

Av:
Sonja Mellingen

Illustrasjonsfoto: Shuttertock

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer