Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 7210x0
(Skriv inn koden over.)

 

Jeg tør !

Utprøving av et kort Psykologisk førstehjelps-basert kurs for engstelige skolebarn.

Av: Solfrid Raknes PhD og psykologspesialist EFPA Board of Prevention and Promotion. Åshild Marki, Joakim Næss & Sandra LeborgBærum Skolehelsetjeneste.

Publisert 11/2-2020
DOI: https://doi.org/10.21340/1gzv-bd95

Sammendrag

Formål: Undersøke gjennomførbarhet av et kort kognitiv atferdsbasert kurs for engstelige barn i skolehelsetjenestens regi, samt eventuell symptomendring hos barn som deltok på kurset.

Metode: I regi av skolehelsetjenesten i Bærum fikk 17 helsesykepleiere og én psykolog opplæring, ble kursledere og tilbydde kurs for engstelige barn på 5. – 7. trinn ved ni skoler våren 2019. I kurset ble selvhjelpsmateriellet Psykologisk førstehjelp (Raknes, 2010) benyttet. Tiltaket ble evaluert av barn, foreldre, lærere og helsesykepleiere ved bruk av standardiserte og validerte kartleggingsinstrumenter i et én-gruppe, pre-post-design uten kontrollgruppe.

Resultat: Tiltaket var gjennomførbart og ble godt evaluert av deltakende barn, deres lærere og foresatte. Barnas (N = 60) grad av engstelse var vesentlig redusert etter deltakelse på kurset, og deres generelle psykisk helse var bedret.

Konklusjon: Studien bidrar til økt kunnskap om nytte og gjennomførbarhet av korte skolebaserte kognitiv atferdsbaserte tiltak. Å tilby engstelige barn korte KAT-kurs på skolen i skolehelsetjenestens regi er gjennomførbart og kan fremme barnas deltakelse, mestring, trivsel, læring og helse. Slike kurs kan være viktige i en folkehelsestrategi for god psykisk helse.

Nøkkelord

Barn, forebygging, skolepsykologi, angst, kognitiv

Hvorfor skolebaserte gruppetiltak for engstelige barn?
Barn i Norge har det stort sett bra, men psykiske helseproblemer ser ut til å øke blant barn og unge (Folkehelseinstituttet, 2018). Psykiske helseproblemer i barndom er assosiert med dårlige skoleresultater (Esch 2014), økt risiko for å falle ut av skole og arbeidsliv (Veldman et al. 2015; Cornaglia et al. 2015) samt angst, depresjon, suicid og stoffmisbruk i voksen alder (Essau et al. 2014).

Begrepet engstelse brukes om frykt som er uhensiktsmessig i forhold til situasjonen der den oppstår.

Begrepet engstelige barn brukes om barn som plages av uhensiktsmessige fryktreaksjoner, uten at barna nødvendigvis har vært gjennom en diagnostisk avklaring.

Uhensiktsmessige fryktreaksjoner hos engstelige barn vil typisk være unngåelse av situasjoner barnet tolker som farlige, men som faktisk er relativt ufarlige og ofte viktige å delta i for barnets læring, trivsel og utvikling.

 

I tråd med internasjonal og nasjonale undersøkelser finner Ungdata Junior (2017) at barn på 5.-7. trinn i Bærum stort sett har det veldig bra, med unntak av at mange strever med engstelse. 13 % av barna rapporterer redsel for å snakke høyt i klassen, 20 % gruer seg til prøver og 6 % rapporterer redsel for å overnatte borte. Forskning viser imidlertid at kognitive atferdstiltak (KAT) virker godt for engstelige barn og at engstelse kan reduseres (James et al., 2015). Forskning viser at når engstelse reduseres hos barn, så forebygges også assosierte vansker senere i livet (Kendall, 2012).

Få barn får evidensbaserte psykososiale tiltak (Hagen, 2018) grunnet 1) eksisterende hjelpetiltak er ressurskrevende å distribuere på en måte som gjør at de når ut til mange (McGorry, 2013) og 2) terskelen for å oppsøke hjelpetiltak er høy. For å gjøre KAT mindre ressurskrevende å distribuere, kan de gis av hjelpere som ikke har lang og spesialisert opplæring i kognitiv terapi, være kortere enn det som er vanlig gjennom at selvhjelpsmateriell benyttes, man kan vektlegge mer trening utenfor timene, og man kan gjennomføre tiltaket gruppevis i motsetning til individuelt (Bennett-Levy et al., 2010). SkolebasertKAT har som målsetning å gjøre tiltak mer tilgjengelige, og slik senke terskelen for at de benyttes. Når tiltak gjennomføres på skolen, unngås barrierer som eksempelvis at barnet må gå fra skolen i skoletiden, skyss og at foresatte mister tid på jobb. Metaanalyser av skolebasert KAT gitt av hjelpere uten langvarig og spesialisert utdannelse i KAT, finner at tiltakene har effekt (Drake, Stuart, Muggeo & Ginsburg, 2015).

En metaanalyse, inkludert 55 kliniske studier av barn og unge med angstlidelser, rapporterer sammenheng mellom behandlingsvarighet og effekt (Reynolds, Wilson, Austin & Hooper, 2012). Mens behandlinger under fire timer ga ikke-signifikante effekter, viste fem eller flere økter små til moderate effekter, og ni eller flere økter viste moderat til stor effekt. Hva som er optimal lengde og utforming på skolebasert KAT for engstelige barn, vil avhenge av både hvor god effekt ulike tiltak har, og hvor krevende de er å implementere i en tjeneste. Tiltak som har til hensikt å redusere engstelse, konkurrerer imidlertid med andre aktiviteter på skolens og skolehelsetjenestens agenda. Korte programmer er trolig mer gjennomførbare innenfor skolehelsetjenestens rammer.

Lav-intensive KAT tiltak for barn som nettopp har begynt å streve med engstelse kan forhåpentlig virke symptomlettende, og samtidig forebyggende på kronifisering av angstlidelser og assosierte vansker. Det er imidlertid lite kunnskap om lav-intensiv KAT for engstelige barn på 5.-7. trinn.

Psykologisk førstehjelp i Bærum
Psykologisk førstehjelp (Raknes, 2010) er selvhjelpsmateriell laget for barn og unge, utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes sammen med en faglig sterk referansegruppe. Materiellet kan brukes både i hele klasser, i grupper og med enkelt-barn. En stor effektevaluering der Psykologisk førstehjelp ble brukt i et fem-sesjons gruppetilbud for engstelige ungdomsskoleelever, fant at tiltaket gav god effekt (Haugland og medarbeidere, 2020). Det er politisk besluttet at Psykologisk førstehjelp skal brukes som et universelt helsefremmende tiltak i barnehage, barneskole og ungdomsskole i Bærum kommune, og Psykologisk førstehjelp har over år vært godt forankret i skolehelsetjenesten i Bærum. Skoleåret 2018/2019 skulle alle elever på 2., 5., og 8. trinn i Bærumskolen ha minst én time Psykologisk førstehjelp på skolen, i skoletiden, gjennomført av skolehelsetjenesten. I tillegg prøvde vi ut og evaluerte et kurstilbud til engstelige barn på 5. – 7. trinn.

Problemstillinger som belyses

  1. Er et kort KAT-kurs for engstelige barn (5. – 7. trinn) gjennomførbart i skole og skolehelsetjeneste, og hvordan evalueres det av barn, foresatte, lærere og helsesykepleiere?
  2. Hvilke barn benytter seg av kurs for engstelige barn i skolehelsetjenestens regi?
  3. Hvilke symptomendringer viser seg etter deltakelse på kurset?

METODE

Design
Et en-gruppe, pre-post-evalueringsdesign ble benyttet for å besvare spørsmålene våre. Et slik design regnes egnet for å undersøke gjennomførbarhet og potensiell nytte av tiltak, og kan gjennomføres uten ekstraordinære løyver fra etisk forskningsråd innenfor retningslinjene skolehelsetjenesten har for evaluering av tjenesten. Validerte, godt etablerte spørreskjema ble benyttet for innhenting av kvantitative data, utfylt av barn, foresatte og lærere. Barna fylte ut sine spørreskjema sammen med helsesykepleier som forklarte spørsmålene og hjalp til med lesing ved behov. Før kurset ble barnas livskvalitet kartlagt ved hjelp av The Questionnaire for Measuring Health-Related Quality of Life in Children and Adolescents, Revised (KINDL-R; Ravens-Sieberer & Biullinger, 1998), 24 ledd, utfylt av barn. Barnas livssituasjon og traumatiske erfaringer ble kartlagt ved hjelp av instrumentet Kartlegging av traumeerfaringer og symptomer (KATES, barn, del 1, 15 ledd) (NKVTS, 2011). Angst-symptomer ble målt ved The Spence Children’s Anxiety Scale (SCAS; Spence, 1998), 44 ledd utfylt av barn og 40 ledd utfylt av foresatt før og etter kurset. Generell psykisk helse ble målt med The Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ; Goodman & Scott, 1999), 25 ledd, utfylt av foresatte og lærer før og etter kurset. I tillegg ble et kursevalueringsskjema bestående av seks ledd, laget for denne studien, utfylt av barn, foresatt, lærer og helsesykepleier etter kurset.

Kursledere og opplæring
Kurslederne (17 helesykepleiere og en psykolog) var alle kvinner, tilsatt i skolehelsetjenesten i Bærum, og de fleste hadde mange års erfaring fra skolehelsetjeneste. Opplæring av kurslederne ble gjennomført lokalt i kommunen og foregikk over én hel dag. Deretter fikk kurslederne veiledning i stor gruppe. Veiledningen foregikk over to timer, tre ganger. Alle kurstimer ble videofilmet. Nær halvparten av filmene, og minst to filmer av hver kursleder ble gjennomgått av programutvikler (førsteforfatter) og skåret i en forkortet og tilpasset versjon av Cognitive Therapy Adherence and Competence Scale (Barber, Liese & Adams, 2003), med utgangspunkt i manualens mål for hver time. Videofilmene var viktig for 1) å gi kurslederne veiledning og 2) for å undersøke om kurstilbudet ble gjennomført i tråd med manual og 3) for tips til justering av kursmanual.

Rekruttering
12 barneskoler i Bærum ble med i prosjektet. For å delta på kurset, måtte barnet være elev på 5., 6. eller 7. trinn ved en av skolene i Bærum der en helsesykepleier deltok i prosjektet. Videre måtte barnet, barnets foresatte eller lærer rapportere at barnet plagdes av engstelse, eksempelvis frykt for å holde presentasjoner, frykt for å overnatte borte fra foreldre, stadige bekymringer. Våren 2019 ble ett gruppetiltak gjennomført ved ni av de 12 skolene. At helsesykepleiere var travle og at rekruttering av barn tok mer tid enn vi hadde planlagt, var grunnen til at det ikke ble gjennomført kurs ved alle skolene våren 2019. Helsesykepleiere som var gruppeledere i par, samarbeidet på tvers av skoler. Helsesykepleiere, som var kursledere i par, samarbeidet på tvers av skoler. Rekrutteringen ble gjort gjennom møter med rektor og lærere, informasjon på foreldremøter og i klasser, og i helsesykepleiers samtaler med enkelt-elever. For hjelp til å vurdere grunner til engstelse, ble kartlegging av barnets livssituasjon og traumeerfaringer gjennomført i samtale med helsesykepleier eller psykolog. Kartleggingen sikret at alle barna før kursoppstart systematisk ble spurt om pågående vanskelige livssituasjoner som kan skape frykt. Hvis barna rapporterte pågående svært krevende livshendelser og/eller posttraumatiske plager, ble det gjort en eksplisitt vurdering av om barnet på nåværende tidspunkt ville ha nytte av kurset, eller om det var andre tiltak som heller burde settes inn. Kun barn som takket ja til å delta på kurset og hadde informert samtykke fra foresatt fikk delta.

Intervensjon
Til kurset ble det utarbeidet en manual med tilhørende veiledning. Manualen er ment veiledende for kurslederne og beskriver sentrale temaer, mål og metoder, minutt for minutt og time for time. De fire hovedelementene som inngår i kurset er psykoedukasjon, arbeid med kognitiv reformulering, trening på å møte fryktede situasjoner og hjemmeoppgaver. I de første to sesjonene tilbys psykoedukasjon og arbeid med problemforståelse for å skape et felles utgangspunkt for kurset. Tiltakene tilknyttet hovedelementene baseres på KAT og bred klinisk erfaring med engstelige barn. I kurset brukes heftene fra Psykologisk førstehjelp (Raknes, 2010), som barna får låne i perioden kurset pågår. Kurset er laget for barn i alderen 10 – 13 år, og gruppestørrelse foreslås å være minimum to og maksimum åtte barn. Kurset har fem sesjoner, med følgende varighet og innhold: Time 1 (60 minutter). Motivasjon; Time 2 (60 minutter). Psykoedukasjon og fokus på hvordan barna kan få hjelp av foresatte og lærere; Time 3 (90 minutter). Trening og plan for hjemmeoppgaver; Time 4 (90 minutter). Trening og plan for hjemmeoppgaver; Time 5 (60 minutter). Avslutning med evaluering. Se Tabell 1 for oversikt over og målsetninger med kurset. Den endelige manualen er fri for nedlastning her:

http://www.solfridraknes.no/8-12-ar/kursopplegg-for-engstelige-barn/

KURSOVERSIKT

«JEG TØR!»

STRUKTUR & INNHOLD

MÅL 

 Øke mot og trygghet i situasjoner som skaper engstelse

Et kognitivt atferdstiltak for engstelige barn på 5 – 7. trinn.

Barna får erfaring med å snakke fritt om følelser og tanker i situasjoner som vekker engstelse, samt til å søke støtte.

Gruppetiltak (2 – 8 barn) som foregår på skolen i skoletiden.

Barna skal lære gode mestringsstrategier for å redusere engstelse.

Programmet består av fem møter med barna. Foresatte og lærer er med på ett av gruppemøtene.

Barnas foresatte og lærere skal stimuleres til å støtte barna i å trene på å møte/gjøre det de er engstelige for i stedet for å unngå triggere som skaper engstelse.

Hvert gruppemøte har en agenda med klare mål og aktiviteter. Mellom timene trener barna på det de har lært i timene.

Barnet skal komme i gang med å trene på å møte situasjoner som skaper engstelse.

Tabell 1 gir oversikt over struktur, innhold og målsetninger ved kurset «Jeg tør!».

RESULTATER
Ni grupper bestående av to til åtte barn som var elever på 5., 6., eller 7. trinn; alder 10 – 13 år (M = 10,9) ble gjennomført. 60 barn (45 jenter og 15 gutter) deltok på kurset; for 57 av barna finnes data fra både pre og post-målinger fra minst én informant. Gruppegjennomsnitt ved pre og post målinger oppgis for innkomne data, og manglende datapunkter behandles som «random missing». Data ble innsamlet gjennom spørreskjema på papir, og deretter overført til EXEL. Data-analyser er gjort i SPSS og EXEL av førsteforfatter.

De rekrutterte barnas trivsel, livssituasjon, traume-erfaringer og psykisk helse
Kartleggingene viste at de rekrutterte barna hadde psykiske helsevansker og var engstelige før oppstart av kurset. Kartleggingen av livskvalitet viste at barna jevnt over var fornøyde med livet, spesielt hjemme. Få av barna rapporterte alvorlige traume-erfaringer eller å stå i svært vanskelige livssituasjoner. For å kartlegge barnas livssituasjon og traumeerfaringer, ble KATES utfylt av helsesykepleier sammen med barnet før barnet eventuelt fikk tilbud om å delta på kurset. De fleste av barna som deltok på kurset svarte «nei» på alle spørsmålene på KATES, det indikerer at de ikke har opplevd traumatiserende hendelser og ikke står i pågående vanskelige livssituasjoner. 15% av barna skåret «ja» på tre eller flere av spørsmålene i KATES, 12% oppgav å ha bli mobbet. Ingen av kursbarna hadde opplevd krig. Se tabell 2 for oversikt over barnas trivsel, generelle helsevansker og nivå av engstelse før kurset.

Kartleggingsskjema

M

SD

KINDL-R

77.40

9.68

SDQ-P

11.14

4.05

SDQ-T

10.32

4.92

SCAS-C

32.58

15.46

SCAS-P

25.20

11.62

 
Tabell 2 viser gjennomsnittlige skårer (M) og standardavvik (SD) for barnas trivsel (KINDL-R), generelle psykiske helse (SDQ-P/T) og engstelse (SCAS-C/P). Spørreskjema er utfylt både av barnet selv (C), foresatte (P) og lærer (T).

I tråd med det vi forventet ved rekruttering til kurs for engstelige barn, rapporterer foresatte (SDQ-P) og lærere (SDQ-T) at barna har psykiske helsevansker. Både totalt sett og på alle subskalaer, viste barna vansker. I tråd med forventet, var vanskene størst på «emosjonelle symptomer». Foresatte rapporterte relativt sett mer «atferdsvansker» og relativt sett lavere «prososialitet» og «problemer med venner» enn hva lærerne rapporterte. Hva gjelder angstnivå, ble barna vurdert å være engstelige før oppstarten av kurset, se figur 1 for sammenligning av et tverrsnitt av barn. For å undersøke om det er barn som ble rekruttert inn til gruppene uten å være over gjennomsnittlig engstelige totalt sett, sjekket vi barn som skåret lavere enn gruppegjennomsnitt på SCAS Total. Vi fant at kun tre av barna skåret lavere enn norm-gjennomsnitt på SCAS total både ved egen-rapport og foresatte-rapport. To av disse barna skåret imidlertid høyt på sub-skalaen «sosial engstelse», og falt dermed inn under de vi tenker vil kunne ha nytte av kurset.

BEDRING I PSYKISK HELSE, NEDGANG AV ENGSTELSE
Utfra et en-gruppe design som ikke har kontroll-gruppe, kan det ikke konkluderes rundt effekt, teoretisk sett kan endringer skyldes andre faktorer enn gruppe-tilbudet. Endring i måling fra pre til post kan likevel brukes til å gi en indikasjon om nytte, og sammenligning med andre kurstilbud for engstelige barn kan gi indikasjoner om størrelsen på endringene som fant sted fra før barna startet på kurs til etter at de hadde ferdigstilt kurset. Av de 48 barna som fylte ut evalueringsskjema etter kurset, hadde ingen gått glipp av mer enn to av fem timer, dermed oppgav vi at ingen av barna «droppet ut» fra kurset. Paired T-tester ble benyttet for å vurdere endringer på gruppenivå fra pre til post på generell psykisk helse og nivå av engstelse.

Engstelse
Ifølge barnas egenrapporteringer, er nedgangen i totalt nivå av engstelse signifikant redusert (Cohens d=0.257), se figur 1.

Figur 1 viser barnas egenrapporterte nivå av engstelse, målt ved totalskåren på The Spence Children’s Anxiety Scale (Scas Total).

Totalt nivå av engstelse er imidlertid ikke signifikant utfra foresatt-vurderingene, men en tendens til nedgang er tydelig. På del-områdene separasjonsangst og sosial angst, viser de foresattes rapportering signifikant nedgang. Effektstørrelsen på reduksjon av separasjonsangst er stor (Cohens d = 1.64), og effektstørrelsen på nedgang i sosial angst er moderat (Cohens d = 0.74), se figur 2.

Generell psykisk helse
Ifølge både foresatte og læreres vurderinger, er nedgangen i generelle psykiske helsevansker signifikant. Effektstørrelsen er ifølge foresattes vurderinger liten (Cohens d = 0.37), mens den etter læreres vurderinger er middels (Cohens d = 0.52). Se figur 3a og 3b for oversikt over endringer fra pre til post på generell psykisk helse og prososialitet, henholdsvis etter foresattes og lærers vurdering. Foresatte rapporterer i tillegg til nedgang i generelle psykiske helsevansker en signifikant økning av prososial atferd (Cohens d = 0.89).

Figur 3a og 3b viser kursbarnas nedgang i generelle psykiske vansker og øke i prososialitet fra før til etter kurset, målt ved SDQ (The Strengths and Difficulties Questionnaire), vurdert av foresatt og lærer.

KURSEVALUERING
Spørsmålene som ble stilt til barna for å evaluere kurset, var:

  1. Jeg synes kurset har hjulpet meg
  2. Jeg er mer trygg på meg selv etter å ha deltatt på kurset
  3. Nå mestrer jeg ting som jeg ikke gjorde før kurset
  4. Hvor fornøyd er du totalt sett med kurset?

Spørsmålene ble besvart på en skala fra 1 – 4[1]. Likelydende spørsmål ble stilt til helsesykepleiere, lærere og foreldre, kun justert for å tilpasse ordlyden til informanten. Kvantitativt sett uttrykte barna størst tilfredshet med kurset (M = 13,57), deretter kom helsesykepleierne (M = 13,16), lærerne (M = 12,76) og til slutt foresatte (M = 9,40). Den mest høyfrekvente innvendingen fra foresatte, var at kurstilbudet var for kort.

På kursevalueringens siste spørsmål «Forslag til endringer ved kurset», kom kvalitative innspill om kurstilbudet som helhet og mer praktiske, pragmatiske forslag til forbedringer av kurset, se tabell 3       .

Barn

Jeg likte kurset som det var

Kanskje litt mer leker?

Foresatte

Flott tilbud! Datteren min har generelt blitt tryggere på ting og begynt å reflektere over ting samt sette ord på hva hun føler.

Kurset krever naturligvis mye egeninnsats mellom timene, og det var vanskelig å få til

Lærere

Kontaktlærer kunne vært mer involvert i senere kurssituasjoner, få oppdateringer på hva som skal øves på og ha tettere dialog med helsesykepleier.

Opplevde at kurset var nyttig for elevene som deltok

Helsesykepleiere

Jeg er blitt tryggere på Psykologisk førstehjelp, og bruker metoden mer og bedre i samtaler med barn. Det er lurt å kople inn miljølærer som kursleder, og vi må jobbe for å kople foreldre bedre inn.

En fordel å få bestemme tidspunkt for når vi skal gjennomføre kurset selv. Høsten er en travel tid, det er bedre å ha det etter jul.


Tabell 3 gir eksempel på barns, foresattes, læreres og helesykepleieres innspill til endringer og tilbakemeldinger på kurset.

DISKUSJON OG KONKLUSJON
Kurset viste seg mulig å rekruttere til og gjennomføre som planlagt. Etter kurset var barnas symptomer på engstelse vesentlig redusert, og nedgangen i generelle psykiske helsevansker var også betydelige for barn som har deltatt på kurs. Resultatene er lovende.

Programutviklers videogjennomgang av kurset indikerer at helsesykepleiere etter én dags opplæring i kursmanual kunne holde kurset med god kvalitet. De aller fleste av helsesykepleierne hadde imidlertid allerede opplæring i og erfaring med å bruke Psykologisk førstehjelp, både ved undervisning til hele klasser, og i individuelt arbeid. Mange av helsesykepleierne uttrykte imidlertid likevel usikkerhet i arbeidet med å utfordre engstelige barn til å tørre mer, en usikkerhet som tydelig kom til uttrykk gjennom veiledningsprosessen. Helsesykepleierne fikk videobasert veiledning i den perioden de gjennomførte kursene med barna, og opplevde veiledningen som viktig for utvikling av trygghet i å gjennomføre kurset godt og slik det var tenkt. Programutviklers videobaserte vurdering av kursledernes kompetanse og etterlevelse av kursmanual var gjennomgående god til svært god. I flere tilfeller var det tydelig at kursene fungerte bedre når kurslederne holdt sin andre omgang med kurs. Å lære nye metoder tar tid for helsesykepleiere, og om man ikke blir frikjøpt eller beordret, kan det være vanskelig å prioritere i travle arbeidshverdager. At nesten to tredjedeler av helsesykepleiere i Bærum våren 2019 tok seg tid til å delta i opplæring, veiledning og faktisk gjennomførte kurs med engstelige barn, kan tolkes som tegn på at yrkesgruppen opplever behov for å lære nye verktøy de kan bruke for å hjelpe barn som plages av engstelse. Videre kan den høye deltakelsen indikere at omfanget på kurs og opplæring ble opplevd å være forenelig og i tråd med det mange helsesykepleierne syns er viktig å prioritere og mulig å gjennomføre i jobbhverdagene. Samtidig kan det være at den politiske beslutningen om å bruke Psykologisk førstehjelp i det universelle forebyggingsarbeidet i Bærum bidro til prioriteringen av nettopp denne metodikken også i indikert forebyggingsarbeid med engstelige barn.

Kurset er kort både hva gjelder barn og/eller foreldre sin tid brukt på kurs og opplæringstid til kursledere. Ungsinn.no er en norsk, offentlig nettside som skal gi oversikt over helsetiltak for barn og unge, og være til hjelp når helsepersonell og helsetjenester skal velge hvilke tiltak de skal satse på. Per 25. oktober 2019, beskrives følgende KAT-baserte tiltak som kan tilbys engstelige barn: FRIENDS for life (12 sesjoner á 90 minutt), Mestringskatten (14 sesjoner), Smarte foreldre (12 samlinger) og Psykologisk førstehjelp (kan brukes fleksibelt). I tillegg har effektstudier gjennomført i norske skoler funnet god effekt av Mestrende barn (27 samlinger) (Martinsen, 2019); og Psykologisk førstehjelp (5 sesjoner) og Chilled (12 samlinger á 90 minutt) (Haugland og medarbeidere, 2020). Når en intervensjon skal gjennomføres i skolen i løpet av et skoleår, konkurrerer den med andre skoleaktiviteter og avbrytes av skoleferier og eksamens-perioder (Ginsburg et al., 2012). Hvor krevende en intervensjon er å lære for kursledere, og hvor lang tid den tar å gjennomføre for kursledere og barn, kan være viktig for videre implementering (Collyer et al., 2019). I en travel skolehelsetjeneste der det å hjelpe engstelige barn bare er én av svært mange oppgaver for helsesykepleier, vil metodikk som krever kort opplæring samt kan gjennomføres på kort tid være å foretrekke. Skolehelsetjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Et kort kurs som avsluttes med en evaluering av om barnet har fått ønsket hjelp eller bør henvises videre, kan være bedre tilpasset tjenestens formål, enn kurs av lengre varighet.

Metodiske begrensninger og avveielser
Studien har ikke et design som kan konkludere rundt effekt av KAT-kurset. For slike konklusjoner, ville en større randomisert og kontrollert studie være egnet. Ved utvikling av evidensbasert metodikk, er det imidlertid konsensus for at gjennomførbarhets- og pilot-studier gjennomføres før eventuelle større RCT-er gjennomføres. Kurset for barn (5. – 7. trinn) som her er laget og evaluert, er imidlertid et relativt likt fem-sesjoners kurs basert på Psykologisk førstehjelp, som har vist seg å ha god effekt på engstelige unge (8. – 10. trinn) (Haugland et al., 2020).

For gjennomføring av førstelinje-basert forskning på kommunale tjenester, kan det være en fordel at kommunen er eier av prosjektet, og slik sitter med ansvarsfølelse for at prosjektet gjennomføres, og på en måte der pengene blir effektivt utnyttet. For skolehelsetjenesten lokalt ser vi at prosjektet har bidratt til økt kompetanse i å støtte engstelige barn til å tørre å ta hverdags-utfordringer de kan vokse på. Videre har prosjektet fremmet samtaler rundt hvordan andre tiltak i tjenesten evalueres og burde evalueres, og det har bidratt til refleksjoner i skolehelsetjenesten rundt hvordan man mer systematisk kan samarbeide med skole og hjem rundt engstelige barn. En ulempe kan imidlertid være at når eier av prosjektet også skal evaluere det, vil problemstillingen «bukken og havresekken» aktualiseres. Det kan være mer fristende å snakke frem et tilbud man selv har utviklet, enn det nabo-kommunen eller andre har utviklet, uavhengig av det rent faktiske innholdet. Og de som melder seg på et prosjekt som det er frivillig å være med på, er ikke nødvendigvis representative for alle tilsatte i tjenesten: Man melder seg jo på prosjekter man har tro på, ser mening i og ønsker skal lykkes!

Innspill fra lærere og helsesykepleiere har gitt pekepinner rundt forbedringspunkter i kurset. Et gjennomgående tema er hvordan foreldre, lærere og skole kan koples tettere inn i kurset. En vei å gå, kan være at kurset gjennomføres av helsesykepleier i skolehelsetjenesten sammen med tilsatte i skole, eksempelvis sosiallærer eller miljølærer. I de to gruppene der dette ble utprøvd høsten 2019, så det ut til at barna fikk øvd mer mellom timene på skolen, og økt kompetanse i hvordan støtte engstelige barn til å tørre mer i skolen.

Konklusjon
Det korte KAT-kurset ble godt evaluert og viste seg gjennomførbart i skolehelsetjenestens regi. Studien underbygger annen forskning om nytte og gjennomførbarhet av korte skolebaserte kognitive atferdsbaserte tiltak for engstelige barn for reduksjon av angst-symptomer og forebygging av psykiske lidelser og suicid. Skolen er en viktig arena om man vil nå ut med tidlig-intervensjonstiltak til engstelige barn som vanligvis ikke får den støtten de trenger til å håndtere utfordringer på skolen. I en folkehelsestrategi for forebygging av psykiske lidelser, kan universelle og indikerte tiltak som bygger på felles språk og metodologi være lettere å gjennomføre og lære, både for barn, foresatte, helsesykepleiere og lærere. Om alle engstelige barn i Norge tilbys korte skolebaserte KAT-kurs, kan belastningen av psykiske lidelser reduseres på samfunnsnivå. Skolebaserte KAT-kurs i skolehelsetjenestens regi kan fremme barnas deltakelse, mestring, trivsel, læring og helse.

Interessekonflikter
Psykologisk førstehjelp, et åndsverk Solfrid Raknes står bak, er basis for intervensjonen. Raknes var faglig ansvarlig i prosjektet og har samtidig kommersielle interesser i Psykologisk førstehjelp. Eventuell inntjening på Psykologisk førstehjelp skjer i tråd med den vanlige tre-delingsnøkkelen for innovasjon i offentlig sektor (En part til Raknes, en part til Voss Sjukehus og en part til Bergen Teknologiutvikling). Manual og veileder som brukes i studien er fritt tilgjengelig.

 REFERANSER

Barber, J.P., Liese, B.S., & Abrams, M.J. (2003). Development of the Cognitive Therapy Adherence and Competence scale. Psychotherapy Research, 13(2), 205-221. doi.org/10.1093/ptr/kpg019

Bennett-Levy J., Richards, D.A., Ferrand P., Christensen H, Griffiths, K.M., Kavanagh, D.J., . . . Williams, C. (2010). Oxford Guide to Low Intensity CBT Interventions. New York: Oxford.

Collyer, H., Eisler, I. & Woolgar, M. (2019). Systematic literature review and meta-analysis of the relationship between adherence, competence and outcome in psychotherapy for children and adolescents. European Child & Adolescent Psychiatry. doi.org/10.1007/s00787-018-1265-2

Cornaglia, F., Crivellaro, E., & McNally, S. (2015). Mental health and education decisions. Labour Economics, 33, 1-12. doi.org/10.1016/j.labeco.2015.01.005

Drake, K.L., Stewart, C.E., Muggeo, A. & Ginsburg, G.S. (2015). Enhancing the capacity of school nurses to reduce excessive anxiety in children: Development of the CALM intervention. Journal of Child and Adolescent Psychiatric Nursing. 28:121-30.

Esch, P., Bocquet, V. & Pull, C. et al. (2014). The downward spiral of mental disorders and educational attainment: A systematic review on early school leaving. BMC Psychiatry 14, 237. doi.org/10.1186/s12888-014-0237-4

Essau, C.A., Lewinsohn, P.M., Olaya, B. & Seeley, J.R. (2014). Anxiety disorders in adolescents and psychosocial outcomes at age 30. Journal of Affective Disorders, 163, 125-132. doi:10.1016/j.jad.2013.12.03

Folkehelseinstituttet (2018). Helsetilstanden i Norge 2018. Folkehelserapporten - kortversjon. ISBN: 978-82-8082-942-9 Utgave 2.

Ginsburg, G.S., Becker, D.K., Drazdowski, T.K. & Tein, J.Y. (2012). Treating anxiety in inner city schools: Results from a pilot randomized and controlled trial comparing CBT and usual care. Child Youth Care Forum, 41, 1-19.

Goodman, R. & Scott, S. (1999). Comparing strengths and difficulties questionnaire and the child behavior checklist: Is small beautiful? Journal of Abnormal Child Psychology, 27, 17–24. doi:10.1023/A:1022658222914

Hagen KA (2018). Vi har lært mye av hva som virker. Hva gjør vi nå? Tidsskriftet forebygging.no.

Haugland, B., Håland, Å., Baste, V., Fauskanger Bjaastad, J., Hoffart, A., Rapee, R.M ....Wergeland, G. J. (2020). Effectiveness of brief and standard school-based cognitive behavioral interventions for adolescents with anxiety: A randomized non-inferiority study. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. doi.org/10.1016/j.jaac.2019.12.003

James, A.C., James, G., Cowdrey, F.A., Soler. A. & Choke, A. (2015). Cognitive behavioural therapy for anxiety disorders in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2. doi: 10.1002/14651858.CD004690.pub4

Kendall, P., Settipani, C. & Cummings, C. (2012). No need to worry: The promising future of child anxiety research. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 41(1), 103-115. doi:10.1080/15374416.2012.632352

McGorry, P. (2013). Prevention, innovation and implementation science in mental health: the next wave of reform. The British Journal of Psychiatry, 202, 3-4. doi:10.1192/bjp.bp.112.119222

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2011). Kartlegging av traumeerfaringer (KATE). Foreldre

Raknes, S. (2010). Psykologisk førstehjelp. Barn. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ravens-Sieberer, U. & Bullinger, M. (1998). Assessing health related quality of life in chronically ill children with the German KINDL: First psychometric and content analytical results. Quality of Life Research, 1998(7), 399-407. doi: 10.1023/A:1008853819715

Reynolds, S., Wilson, C., Austin, J. & Hooper, L. (2012). Effects of psychotherapy for anxiety in children and adolescents: A meta-analytic review. Clinical Psychology Review, 32(4):251-62.

Spence, S.H. (1998). A measure of anxiety symptoms among children. Behaviour Research and Therapy, 36, 545-566. doi:10.1016/S0005-7967(98)00034-5

Spence, S.H. (2020). Spence Children's Anxiety Scale. www.scaswebsite.com

Ungdata Junior (2017). www.ungdata.no

Veldman, K., Reijneveld, S.A., Almansa Ortiz J., Verhulst, F.C. & Bültmann, U. (2015). Mental health trajectories from childhood to young adulthood affect the educational and employment status of young adults: results from the TRAILS study. Journal of Epidemiol Community Health, 69:588-593.


[1] Spørsmål 1–3: 1 = helt uenig; 2 = litt uenig; 3 = litt enig; 4 = helt enig; Spørsmål 4: 1 = svært misfornøyd; 2 = litt misfornøyd; 3 = litt fornøyd; 4 = veldig fornøyd.

 

År: 2020 Av: Solfrid Raknes
Åshild Marki
Sandra Leborg
Joakim Næss
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)