Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 6x151p
(Skriv inn koden over.)

 

Den risikable ungdomsfylla - de lange linjene fra barneårene

Anne Kjeldsen, postdoktor ved Avdeling for barns utvikling, Folkehelseinstituttet (2016)

Unge i Norge konsumerer mye alkohol på kort tid når de drikker. Det er stor helsepolitisk enighet om at ungdomsfylla bør forebygges og begrenses. Forskning tyder på at problemdrikking hos unge har forløpere som er til stede allerede i barneårene. Er det da et paradoks at de fleste alkoholforebyggende tiltak settes inn nært i tid til selve alkoholbruken - det vil si i ungdomsårene - og ikke tidligere? 

En av tre norske 15-16 åringer har drukket seg beruset ifølge en stor europeisk skolebasert undersøkelse. Norske 15-16 åringer ligger vesentlig over det europeiske snittet i hvor mye de drikker når de først drikker alkohol (ESPAD, 2011). Funn fra Ung i Hordaland-studien viser at man kan identifisere typiske utviklingsmønster av beruselsesdrikking hos ungdom fra de er 13 til 18 år. En av fem unge fulgte et mønster med en stigende sannsynlighet for å drikke seg beruset allerede fra 13 års alder, og nesten halvparten fulgte et mønster med bratt stigende sannsynlighet fra 15-16 års alder (Skogen, Knudsen, Hysing, Wold, & Sivertsen, 2015).

Vi kjenner mange av de umiddelbare farene, eller risikoene ved å konsumere mye alkohol på en gang. Men effekten som «vanlig» ungdomsfyll antas å ha på hjernen over tid synes mindre kjent. Forskning tyder på at «bare» 20 drinker eller mer per måned i 1-2 år, gjerne inntatt som såkalte fyllekuler, kan medføre organiske forandringer i hjernen og redusert kognitiv funksjon hos unge (Squeglia, Jacobus, & Tapert, 2009). Videre, nesten 20 % av alle dødsfall i aldersgruppen 15-19 år i Europa tilskrives alkohol (WHO, 2014). Alkoholrelatert aggresjon og skader rammer unge som er beruset. Fyllekjøring, det å bli seksuelt utnyttet, frivillig sex som man angrer på i etterkant, samt sex uten prevensjon, hører med til dette bildet.

Hvordan kan vi hindre at ungdom utsetter seg for slik risiko? Systematiske oversikter viser at universelle forbyggende program som er omfattende og skolebaserte, (Berg & Underland, 2012) eller som består av flere komponenter, (Foxcroft & Tsertsvadze, 2011) har effekt på ungdoms drikkeatferd. Samtidig konkluderer en ny metaanalyse, som er gjennomført av Strøm og kollegaer ved Universitetet i Tromsø, med små eller ingen signifikante effekter av skolebaserte forebyggingsprogrammer (Strøm, Adolfsen, Fossum, Kaiser, & Martinussen, 2014). De samme forskerne undersøkte også «Unge & Rus» -intervensjonen som ble implementert i Oslo-skolene, med formål om å utsette alkoholdebut og forebygge alkoholbruk. Til tross for at ungdommene i intervensjonsgruppen fikk økt sine kunnskaper om alkohol, fant forskerne ingen forskjell i faktisk alkoholbruk mellom disse og kontrollgruppen som følge av programmet (Strøm et al., 2015). Med andre ord, til dels ulike konklusjoner trekkes når det gjelder hvorvidt universelle alkoholforebyggende tiltak i ungdomsårene har effekt.

Er det mulig å utvide det eksisterende repertoaret av alkoholforebyggende innsatser med en ny type tiltak? Mye tyder på det. Utviklingsorienterte forståelsesrammer peker på hvordan fenomener kan henge meningsfullt sammen med fenomener som eksisterte på et tidligere tidspunkt, slik at utviklingsveier kan identifiseres over tid. Slike utviklingsveier kan omhandle endringer i ett og samme fenomen, noe som kalles homotypisk kontinuitet. Utviklingen i beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene, slik det er beskrevet i Ung i Hordaland-studien (se foran), illustrerer homotypisk kontinuitet. Men utviklingsveier kan også omhandle meningsfulle sammenhenger fra en type fenomen til en annen type fenomen over tid, noe som kalles heterotypisk kontinuitet. Forskning tyder på at problematisk alkoholbruk i ungdomsårene har forløpere og er relatert til risikofaktorer som er til stede både tidlig og midt i barneårene, det vil si lenge før de unge debuterer med alkohol (heterotypisk kontinuitet). En sentral gruppe forløpere er det som går under fellesbetegnelsen «underkontrollert atferd». Dette omfatter temperamentsmessig dysregulering, impulsivitet og eksternaliserende atferdsproblemer. Oppfølgingsstudier av unge i særlig risiko, som barn av alkoholikere, viser at underkontrollert atferd i barneårene er relatert til problemdrikking både i ungdomsårene og i voksen alder (Windle & Zucker, 2010). Liknende sammenhenger er også funnet i normalutvalg, som i Dunedin-studien fra New Zealand (Caspi, Moffitt, Newman, & Silva, 1996) og den britiske Avon Longitudinal Study of Parents and Children (Heron et al., 2013). Forskerne i den britiske studien fant at barn med stabilt høye nivåer av atferdsproblemer gjennom barneårene hadde økt sannsynlighet for å drikke hyppig i 13 og 15- årsalderen. Samtidig finnes det enkelte undersøkelser som ikke har klart å dokumentere denne type sammenheng. Det er derfor behov for mer forskning som kan belyse forløpere til problematisk alkoholbruk i ungdomsårene hos unge fra alminnelige populasjonsutvalg.

Forebyggende tiltak bygger vanligvis på et utviklingsperspektiv på det fenomenet man ønsker å påvirke. Vi trenger å utvide utviklingsperspektivet på dette feltet, og dermed øke våre kunnskaper om hvordan risiko for beruselsesdrikking kan identifiseres på et tidlig tidspunkt. Slik kunnskap kan åpne nye veier i det alkoholforebyggende arbeidet.  Heterotypisk kontinuitet peker mot at risikofaktorer som ikke er spesifikke for alkoholbruk er involvert i utviklingen av problemdrikking. Denne risikoen omhandler sannsynligvis både miljømessige og genetiske forhold.

Den kunnskapen vi har i dag tilsier at problemdrikking i ungdomsårene kan forebygges ved å sette inn en større innsats mot vedvarende atferdsvansker og negativ sosial utvikling i barneårene (Zucker, Donovan, Masten, Mattson, & Moss, 2008). Likevel, i dag settes de fleste alkoholforebyggende tiltak først inn i ungdomsalderen, nært i tid til selve alkoholbruken. Dette er et paradoks gitt at utviklingsveier til problematisk alkoholbruk kan spores vesentlig lengre tilbake i tid.

 

Om forfatteren:

Anne Kjeldsen er postdoktor ved Avdeling for barns utvikling, Folkehelseinstituttet, der hun studerer utviklingsveier gjennom barneårene til ungdoms alkoholbruk. Hun bruker data fra den prospektive, longitudinelle og befolkningsbaserte studien Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid (TOPP-studien), som hun også er prosjektleder for. TOPP-studien har fulgt over 900 barn og familier, fra barnet var 18 måneder gamle til de fylte 18 år, med åtte runder med datainnsamling ved bruk av spørreskjema. Forskningsprosjektet er finansiert av NFR’s Rusmiddelprogram.  Anne Kjeldsen er også spesialist i klinisk psykologi. 

 

Referanser:

Berg, R. C., & Underland, V. (2012). Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge. Kunnskapssenteret Report Series, 07-2012.

Caspi, A., Moffitt, T. E., Newman, D. L., & Silva, P. A. (1996). Behavioral observations at age 3 years predict adult psychiatric disorders: Longitudinal evidence from a birth cohort. Archives of General Psychiatry, 53(11), 1033-1039. 

ESPAD. (2011). Eurpean School Survey Project on Alcohol and Drugs

Foxcroft, D. R., & Tsertsvadze, A. (2011). Universal multi-component prevention programs for alcohol misuse in young people. Cochrane Database of Systematic Reviews(9). doi:10.1002/14651858.CD009307

Heron, J., Maughan, B., Dick, D. M., Kendler, K. S., Lewis, G., Macleod, J., . . . Hickman, M. (2013). Conduct problem trajectories and alcohol use and misuse in mid to late adolescence. Drug and Alcohol Dependence, 133(1), 100-107. 

Skogen, J. C., Knudsen, A. K., Hysing, M., Wold, B., & Sivertsen, B. (2015). Trajectories of alcohol use and association with symptoms of depression from early to late adolescence: The Norwegian Longitudinal Health Behaviour Study. Drug and Alcohol Review, n/a-n/a. 

Squeglia, L. M., Jacobus, J., & Tapert, S. F. (2009). The Influence of Substance Use on Adolescent Brain Development. Clinical EEG and neuroscience : official journal of the EEG and Clinical Neuroscience Society (ENCS), 40(1), 31-38.  Retrieved from

Strøm, H. K., Adolfsen, F., Fossum, S., Kaiser, S., & Martinussen, M. (2014). Effectiveness of school-based preventive interventions on adolescent alcohol use: a meta-analysis of randomized controlled trials. Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy, 9, 48.

Strøm, H. K., Adolfsen, F., Handegård, B. H., Natvig, H., Eisemann, M., Martinussen, M., & Koposov, R. (2015). Preventing alcohol use with a universal school-based intervention: results from an effectiveness study. BMC Public Health, 15, 337-348.

Windle, M., & Zucker, R. A. (2010). Reducing underage and young adult drinking. How to address critical drinking problems during this developmental period. Alcohol Research & Health, 33(1), 29-44.

Zucker, R. A., Donovan, J. E., Masten, A. S., Mattson, M. E., & Moss, H. B. (2008). Early developmental processes and the continuity of risk for underage drinking and problem drinking. Pediatrics, 121(Suppl 4), S252-S272. 

Publisert:
04.05.2016

Av:
Anne Kjeldsen

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer