Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 44m4bk
(Skriv inn koden over.)

 

Det er noe som ikke er sunt …

Hva er det i vår tid som gjør at stadig flere unge trenger antidepressiva for å takle tilværelsen?

 

 

Av: Lisbeth Iglum Rønhovde, forfatter, foredragsholder, ped.psyk-rådgiver

Et av nyhetsoppslagene nylig, var at forskriving av antidepressiva til ungdom har eksplodert. Fredrikstad blad (05.03.15) viste tall fra Folkehelseinstituttet: antall unge jenter som bruker antidepressiva har økt med 90 prosent på 10 år i Østfold. 

Denne utviklingen er selvfølgelig ikke spesielt knyttet til Østfold. A-Magasinet (18.02.15) skriver at ungdom i Norge gjør det bra på de fleste områder, uten at de er fornøyde med seg selv av den grunn. Sammenliknet med generasjonene før dem, er de mer pliktoppfyllende og mer imøtekommende overfor foreldrene sine. Færre ruser seg. Det meste skulle love godt for den kommende voksengenerasjonen – hadde det ikke vært for tallene rundt deres psykiske helse.

Den store Ungdata-undersøkelsen tidligere i år, viser at flere enn før rapporterer sånt som at «alt er et slit» og «jeg bekymrer meg mye». Tre av ti hadde symptomer på angst og depresjoner, og antall psykologkonsultasjoner i barne- og ungdomspsykiatrien er tredoblet.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå, har bruk av antidepressiva til personer opp til 18 år økt med flere titalls prosent de siste 6–7 årene.

Som A-magasinet påpeker:

“Det er noe som ikke er sunt. Men ingen kan peke på den konkrete årsaken”

Samfunnsutviklingen, gjerne knyttet til internett, sosiale medier, nettmobbing og kravet om perfeksjon listes ofte opp blant årsaker til den negative utviklingen rundt barn og unges psykiske helse.

Jeg ser den! Det er klart at samfunnsutviklingen er blant de skyldige. Problemet er bare; Hvem er denne samfunnsutviklingen? Ofte omtales den som en egen kraft – noe vi ikke får gjort noe med, noe som er kommet for å bli. Jeg hører en form for oppgitthet i dette uttrykket; ting har bare blitt sånn, vi kan ikke gjøre annet enn å leve med det. Uttrykket skjuler kanskje også en hersketeknikk; er du så gammeldags at du stiller spørsmål ved fremskrittet?

Personlig syns jeg at «kommet for å bli»-utsagnet har i seg noe altfor defensivt til at jeg aksepterer det. På en rekke områder har det som en gang ble feiret som store fremskritt eller moderne nyvinninger, mistet noe av glansen etter hvert som man står midt oppe i de langsiktige konsekvensene, for eksempel tungindustri, bensinbiler … sigaretter, sprøytemidler… (Rønhovde 2010, s.31)

Moderne utvikling har forbedret befolkningens levekår på en rekke områder. Moderne foreldre gjør åpenbart mye riktig i og med unges positive utvikling på så mange områder. Likevel må noe ha vært bedre før. Noe som tidligere ikke ga de samme negative utslagene på unges psykiske helse. En faktor er at rapportering og åpenhet er større, så flere fanges opp, men forskere er enige om at det ikke forklarer den eksplosive utviklingen. Internett har utviklet seg samtidig med økningen i unges psykiske helseplager, m.a.o. en klar mistenkt.

Jeg mener flere faktorer er iøynefallende tilstede – faktorer med en klar endring til det verre gjennom de siste ti-årene. Faktorene som jeg kaller de tre store; søvn, kosthold og fysisk aktivitet, løser ikke alle problemer mht. ungdoms psykiske helseplager, men uansett hva spørsmålet er, er jeg sikker på at de er en del av svaret!

Når diskusjoner inneholder disse temaene, er det ofte noen som drar utviklingen-kommet-for-bli-kortet med antydninger om gammeldags, umoderne og ”du vil vel ikke tilbake til 50-tallet”. Når det kommer til håndtering av dagens unge, må vi imidlertid huske at utvikling og endring av menneskets biologiske egenart (evolusjon) er en svært langsiktig prosess. Vi kan altså trygt anta at ungdomshjernen er uforandret fra den gangen verden gikk saktere og at den trenger det samme nå som da for å ivareta sin mentale sunnhet.

 

De tre store

Det kommer stadig forskning som omhandler de tre store. Søvnforskning viser at dagens unge i gjennomsnitt får to timer mindre søvn per natt enn de har behov for. Amerikanske The National Sleep Foundation anbefaler 8-10 timer søvn per natt for ungdom (Hjelptilhjelp.no 07.03.15)

Det er også flere studier som konkluderer med at så lite som fra en halvtime til en time mindre søvn enn de trenger, vil kunne føre til store problemer på sikt. … Lege og forsker Eli Sørensen viser i sin forskning at mens 16-åringer i 1982 sov i gjennomsnitt ni timer per natt, hadde 17-åringer i 2001 drøyt sju timers nattesøvn. … mange ungdommer strever med å tilpasse seg den avkortede søvnmengden de får gjennom uken. Studien viser at virkningen av for lite søvn summeres opp over tid. Mange ungdommer blir gradvis mer ukonsentrerte, labile, utmattete, nedstemte osv (Rønhovde 2010, s. 84) 

Sørensen sier at søvnvansker, emosjonelle vansker og atferdsproblemer påvirker hverandre gjensidig, men kanskje søvn er den mest sentrale faktoren? At for lite søvn over tid, bidrar med flere negative helseeffekter enn man umiddelbart tenker over?

Et forskerteam ved New Yorks Stony Brooks University analyserte i 2013 intervjudata fra 13,284 tenåringer. Ca.18 % av dem rapporterte om mindre enn 7 timers søvn per natt. Bare 21 % svarte at de sov den anbefalte søvnlengden på mer enn 8 timer. Analysene antyder at ungdom med kronisk søvnunderskudd (forstått som forskjellen mellom søvnbehov og faktisk søvnlengde) velger mer usunn mat enn sine uthvilte venner.

Denne studien på søvn og sunne kostholdsvalg støtter ytterligere opp om tanken at det å få ungdom til sengs tidligere … vil ha varig innvirkning på deres helse og velvære," sier Lauren Hale, professor i forebyggende medisin ved Stony Brooks (publisert online på MedScape 03.06.13). 

Forskning på kosthold har lenge vist hvordan for mye tilsatt sukker og raske karbohydrater (hovedsakelig godteri og produkter med hvitt mel eller mye stivelse) ikke bare virker inn på vekta. Det lave/ustabile blodsukkeret slike matvarer fører til, gir også en rekke fysiske og psykiske symptomer som bl.a. hodepine, trøtthet, rastløshet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet. Dette virker i neste omgang negativt inn på innsovning og søvnkvalitet, og vi får en ond sirkel av for lite søvn og økt lyst på ”snop og junkfood”.

Det er også påvist sammenheng mellom å droppe frokosten og grad av misnøye med seg selv og sine skoleprestasjoner (Rønhovde 2010, s.24, s.225-228). Dette bidrar antakelig negativt til ungdommens psykiske helse – noe som igjen kan virke negativt på søvnkvalitet og kosthold.

Studier konkluderer med at dagens ungdomsgenerasjon i snitt sitter mer enn friske barn og unge noensinne har gjort før dem. Førsteamanuensis Elin Kolle og kolleger fra Norges idrettshøgskole lot noen hundre barn og unge gå med bevegelsesmålere i ei uke av gangen. Testene ble gjort i 1999, 2005 og 2011, og inkluderte 6-åringer, 9-åringer og 15-åringer. De fant at 6-åringene beveget seg generelt mye. Nesten alle nådde helsemyndighetenes anbefalinger om minst en times moderat aktivitet om dagen. 9-åringene var litt mindre i bevegelse. Men i 15-årsalderen så man en betydelig nedgang i aktivitetsnivået: Ungdommene satt stille ca. 70 % av dagen (forskning.no16.10.13).

Man trenger ikke delta i organisert idrett for å være fysisk aktiv. Som forebygging av psykisk uhelse er kanskje særlig aktiviteter som naturlig lek og friluftsliv viktige. Utendørsaktiviteter fører til frisk luft og dagslys. Sammen med selve aktiviteten bidrar dette til å redusere kroppslig spenning, øke energinivået, det har positiv innvirkning på psyken generelt, samt på læring og konsentrasjon. (helsenorge.no 29.04.14) 

Jeg undrer meg jevnlig på hvor det blir av studiene som integrerer de tre store som fellesvariabler i utvikling av unges psykiske helse.

Som nevnt tidligere; det er noe som ikke er sunt, og ingen kan peke på den konkrete årsaken. Det er antakelig ikke én konkret årsak, men flere forhold som løper sammen til større og mindre årsakssammenhenger. Det kan være mange ”uskyldige” faktorer over tid som virker sammen, og skaper dårlig motstandskraft mot den hormonelle ubalansen og det øvrige kaoset som preger hjernen til de fleste i de tidlige tenårene. Kanskje man bør lete i de nedstemtes fortid? Hvor ble grunnlaget lagt for de sårbarheter som har ført til behovet for antidepressiva i tenårsalder?

Sammenliknet med tidligere generasjoner er som nevnt, dagens ungdomskull prakteksemplarer på de fleste områder. Men hva med dagens pensjonistkull – de som var ungdom på 60-tallet? Mange driver trening og frivillig arbeid, er aktive i kulturlivet og er historiens friskeste eldre noensinne. Det er påpekt flere steder at de har bedre fysisk og psykisk helse enn mange unge. Vil dagens unge matche dette om 50 år?

En metode for å skape endring er å se for seg målet, det man ønsker å oppnå, for så å analysere veien dit. Jeg foreslår følgende tankeøvelse: Hvordan sto det til med de tre store da dagens 67-åringer var unge?

Vi hilser fremskitt og moderne samfunnsutvikling velkommen. Men kanskje det er sider ved livet på 1950- og 60-tallet vi bør løfte frem, så dagens ungdomshjerner får mer av det som var gunstig for ditto hjerner på den tiden.

 

 

Referanser:

Rønhovde, L.I. (2010): …og noen går det trill rundt for. Om hjernen, tenåringer og pedagogisk praksis. Gyldendal Akademisk

 

Øvrige referanser (til nettartikler) direkte i teksten.

Illustrasjonsbildet er hentet fra Scientific American Mind vol.17, No.4, 2006.

År:
2015

Av:
Lisbeth Iglum Rønhovde

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer