Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: u60v47
(Skriv inn koden over.)

 

Effekten av fyllekuler hos ungdom: ting foreldre bør vite

Av: Ayna Beate Johansen, Forsker – Senter for rus- og avhengighetsforskning (2017)

Hvordan bør foreldre forholde seg til tenåringens utforsking av rusmidler for å forhindre skade?

Selv om norsk ungdom drikker mindre enn før, er de fortsatt på verdenstoppen i fyllekuler, “grøftefyll” eller “binge drikking” (Vedøy & Skretting, 2009). Dette er en rusatferd som gir økt helserisiko både akutt og med langtidsvirkninger. Det gir økt eksponering for risikosituasjoner og en atferd forbundet med fare for skade.

Foreldre kan påvirke forløpet både positivt og negativt. Å gi foreldre kunnskap til å forhindre at ungdom utvikler omfattende og kroniske rusproblemer, utgjør derfor et kritisk fokusområde både i klinisk- og folkehelseperspektiv.

Konsekvenser av fyllekuler

Alkohol er det vanligste “partydopet” og cirka halvparten av alle studenter har et risikofylt drikkemønster. Fyllekuler og “blackouts” er mer vanlig blant ungdom enn foreldre tror. I en stor studie som har fulgt 8000 amerikanske barn født på tidlig nittitall, fant man at 1 av 3 deltagere hadde erfart blackouts ved 15-års alder, og 3 av 4 da de var 19 år gamle (Schuckit m. fl., 2015). Ved blackouts drikker personen til de mister bevisstheten, og dagen etter husker de ikke hva som har skjedd.

Tidligere kalte man derfor blackouts for «hukommelsestap». Forskning (Lovinger, White & Weight, 1989) viser derimot at den kognitive svekkelsen ved blackouts er langt mer omfattende enn kun tap av minne. Ved store inntak kan alkohol blokkere korttidsminnet fra å lagres i hjernen. Dette betyr at personen som drikker ikke bare mister minnet, men faktisk aldri lager et. Dette gjelder også i tidsrommet før de eventuelt sovner eller mister bevisstheten. Folk kan være fulle i en periode før de sovner eller mister bevisstheten, der de tilsynelatende er ved bevissthet. De kan både holde en samtale, ha sex og krangle. Med andre ord virker de normale, dog beruset, men de fungerer på langtidsminne og slik sett er de ikke «tilstede». Når de kommer til seg selv vil de heller ikke huske hva som har skjedd, selv når de blir fortalt om det.

En norsk undersøkelse viser at alkoholbruk er nedadgående blant ungdomsskoleelever (Bakken, 2017). En av fem ungdom i alderen 15-16 år har drukket seg full, det vil si drukket fem eller flere alkoholenheter i en drikkeepisode. En av ti svarer de har gjort dette tre eller flere ganger (Skretting, Vedøy, Lund & Bye, 2016). Det er barna til de fattigste og rikeste, samt de i byene som drikker mest (Tefre, Amundsen, Norlund & Lund, 2007). Flere studier har vist at ungdom fra familier med høy inntekt har høy risiko for binge-drikking, samt å utvikle kroniske problemer. En nylig studie fant i tillegg at studenter fra familier med høy inntekt har to til tre ganger høyere risiko for å få diagnosen ruslidelse innen de fyller 26 år (Luthar, Small & Ciciolla, 2017). Dette er en alarmerende trend som sannsynligvis har sammenheng med at brukergruppen har midler til å skaffe til veie falsk ID og tilgang på rusmidler. Samtidig lever de i en kultur der det forventes av jevnaldrende at man drikker, og foreldre ikke tar utforskningen med alkohol alvorlig nok. I tillegg forventes det at man presterer både på skolen og sosialt.

Harry Potter-skuespilleren Daniel Radcliffe sier han brukte alkohol for å flykte fra presset om å stadig måtte bevise sin status som barnestjerne. Han var ofte full under filming av scener fra Harry Potter. Selv om han ikke drakk på jobb, var han fortsatt beruset fra kvelden før. En typisk natt endte med blackout.

Et drikkemønster som Radcliffes kan komme som resultat av at de som drikker seg full ofte har vanskelig for å lære av negative erfaringer under rus, pga at de ikke husker hva som har skjedd. Radcliffe forteller at selv om han gikk i konstant frykt for å bli konfrontert med noe dumt han hadde gjort eller sagt i fylla, tok han først problemet innover seg i 2010. Da våknet han fra en blackout med kroppen full av blåmerker. Noe hadde skjedd med ham, men han visste ikke hva.

Radcliffe har sluttet å drikke, og mener den amerikanske drikkekulturen gjør dette lettere. «I USA møtes unge mennesker over kaffe», sier han. Det er lettere å holde seg unna rusmidler når de ikke er en del av kulturen. Å sende ungdommen på fest med medbrakt alkohol, regnes derfor ikke som noen god strategi for forebygging. Ungdom drikker ofte dette i tillegg til det de får tak i ute.

Et mål i norsk alkoholpolitikk har vært å få de unge som begynner å drikke alkohol til å utsette debutalderen. Denne var i snitt på 14,8 år i Oslo i 2008. Alkohol er en nervegift som skader nervecellene i hjernen. Pannelappen, en del av hjernen som involverer planlegging, er ikke ferdigutviklet før nærmere 30-årene. Fyllekuler kan derfor hemme hjernens utvikling hos unge, føre til varige kognitive svekkelser, og redusere prestasjon på skolen. Forskere argumenterer derimot nå for at det er viktigere å se på utvikling av tidlig risikodrikking. Dette fordi de mener at hvordan ungdommen bruker rusmiddelet avgjør mer enn når de starter (Kuntsche, Rossow, Engels, & Kuntsche, 2016).

 

Eksemplets makt

Norsk ungdom bruker mindre alkohol og cannabis enn jevngamle i Europa (Skretting, Bye, Vedøy & Lund, 2016). Likevel er det fortsatt slik at mange unge drikker alkohol og blir fulle, noen bruker cannabis, og blanding av disse rusmidlene blir også praktisert. I Norge ledes ungdom inn i en arbeidskultur med «fredagspils» og julebord, der det ansees som en uting å drikke alkoholfritt. Foreldre må bli flinkere til vise at det finnes andre belønninger enn å benytte rusmidler. Jo mer tid barn har sammen med familien, jo mindre er sjansen for å få problemer med ulike rusmidler. Ved å prioritere tid sammen med ungdommen vil foreldre også lettere kunne oppdage om noe ikke stemmer. Det å ha en åpen og tillitsfull relasjon til egne barn, før de kommer i risiko alderen, er avgjørende for å kunne oppdage og bremse skadelig alkohol- og rusatferd.

Genetiske betingelser for misbruk kan ikke påvirkes, men foreldre bidrar mye ved å være gode forbilder ved selv å ha et bevisst forhold til egen alkoholbruk. Noen foreldre bruker både alkohol og cannabis uten å ta innover seg konsekvensene for barna. Ungdom med foreldre som aksepterer rus, har større sannsynlighet for å ha omgang med annen utsatt ungdom, samt å ha venner som bruker rusmidler. Søskens misbruk har også innflytelse på ungdoms misbruk (Bahr, Hoffman & Yang, 2005), men foreldre er betydelige rollemodeller. Høy aksept og hyppig bruk av rusmidler i nære relasjoner gjør det lett å utforske rus i ungdomstiden, på grunn av større tilgang på rusmidler (Biederman, Faraone, Monuteaux, & Feighner, 2000). Gutter er spesielt sårbare for foreldres drikking i tenårene, og både gutter og jenter er sårbare for foreldres misbruk av illegale rusmidler. Jenter er også spesielt sårbare for misbruk hos mor. Fagpersoner kan bidra ved å tilby foreldre kunnskapsbasert informasjon om risikoen ved eksponering for alkohol og rusmidler, samt oppmuntre foreldre til å redusere eget bruk.

 

Trygghet og kommunikasjon

Normalt er ungdomstiden en periode preget av emosjonell og moralsk utvikling, der ungdommen er på vei til å ta voksne roller. De blir mindre påvirket av sine foreldre, mens venner og jevnaldrende får mer innflytelse. Ungdom har nesten de samme fysiske kapasitetene som voksne, og de samme intellektuelle evnene. De har derimot lite og dårlig kunnskap om rus, og får ikke den første alkoholen gjennom ukjente på fest, men av kjæresten, venner og andre voksne de kjenner. Foreldre spiller derfor en viktig rolle i påvirke ungdom til å regulere bruk av rusmidler, og dette oppnås gjennom samtaler.

For de fleste ungdommer går utforskning av rus over og ungdommen «vokser ut» av atferden. I møte med ungdom som allerede har begynt å ruse seg er det viktig å ikke anse rusproblemet som «svært faretruende». Ungdommen kan likevel trenge hjelp til å komme ut av det. Foreldre som reagerer med frykt, og uttrykker redsel og bekymring, står i fare for å skremme og stigmatisere ungdommen. Ungdommen vil skamme seg og sannsynligvis skjule fremtidig bruk, en atferd forbundet med utvikling av misbruk. Det foreldre bør gjøre i stedet for å kjefte eller true, er å snakke med ungdommen så rolig og ikke-dømmende som mulig. Da må man utvikle en strategi uten ungdommen til stede. Foreldre trenger å snakke om negative, faktiske konsekvenser ved bruk av rusmidler, samt etablere familiens egne regler for bruk. Disse handlingene virker forebyggende. Praten bør gjentas og gis i en kontekst av trygghet, tilhørighet og bekreftelse. Hvis det eneste man får er skjenn for en atferd, opplever den unge at det er det eneste som blir sett, og man forsterker uønsket atferd.

 

Fortsett å snakke

Det anslås at foreldre som følger opp, undersøker og snakker med ungdommen hyppig, har større sjanse for å hindre negativ utvikling. En studie har vist at foreldre som snakker med sin ungdom om negative konsekvenser ved bruk, og samtidig etablerer tydelige grenser for familien, har større effekt på ungdommens bruk enn foreldre som ikke etablerer slike grenser (Williams & Kittinger, 2010). Ungdoms problemer med rusmidler er oftest resultat av konflikt mellom rollene ansett som passende av voksne, og rollene som søkes av ungdommen selv. Forebyggende foreldre bygger ungdommen opp, og anerkjenner positiv atferd som ikke inkluderer rus. Gjør eksempelvis konfirmasjonen eller familiemiddagen til en alkoholfri feiring, og server Mozell i fine krystallglass. Fredag ettermiddag kan også ønskes velkommen med en kanne te sammen med ungdommen, i stedet for at foreldrene tar frem et vinglass. Til syvende og sist vil foreldre påvirke sin ungdom positivt, ved å bruke lite rusmidler selv, ha klare forventninger og snakke med ungdommen om trygghet og farer knyttet til utforskning av rus.

 

Referanser

Bahr SJ, Hoffmann JP, Yang X. Parental and peer influences on the risk of adolescent drug use. J Prim Prev. 2005; 26: 529-551.

Bakken, A. (2017). Ungdata 2017. Nasjonale resultater. NOVA-rapport 10/17

Biederman J, Faraone SV, Monuteaux MC, Feighner JA. Pattens of alcohol and drug use in adolescents can be predicted by parental substance use disorders. Pediatrics. 2000; 106:792-797.

Kuntsche, E., Rossow, I., Engels, R., & Kuntsche, S. (2016). Is “age at first drink” a useful concept in alcohol research and prevention? We doubt that. Addivtion, 111(6), 957-965

Lovinger DM, White G, Weight FF. Ethanol inhibits NMDA-activated ion current in hippocampal neurons. Science 1989; 243:1721-4. 

Luthar, S. S., Small, P. J., & Ciciolla, L. (2017). Adolescents from upper middle class communities: Substance misuse and addiction across early adulthood. Development and Psychopathology, 1–21. 

Schuckit, M.A, Smith, T.L., Heron, J., Hickman, M., Macleod, J., Munafo, M.R., Kendler, K.S, Dick, D.M, og Davey-Smith, G. (2015). Latent Trajectory Classes for Alcohol-Related Blackouts from Age 15 to 19 in ALSPAC. Alcoholism, Clinical and Experimental research, 39(1), 108-116.

Skretting A, Bye EK, Vedøy TF, Lund KE. Rusmidler i Norge 2016. Statistikk 2016. ISBN (elektronisk): 978-82-8082-805-7, ISSN: 0802-2097.

Tefre, E. M., Amundsen A., Nordlund S. & Lund K. E. (2007) Studenter og rusmidler. Bruk av alkohol, tobakk, narkotika og pengespill blant studenter ved Universitetet i Oslo (SIRUS rapport nr. 4/2007) Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Vedøy, T. F. & Skretting, A. (2009) Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008. ( SIRUS-rapport nr. 5/2009) Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Williams, R. J., Kittinger, D. S., Eller, L. N., & Nigg, C. R. (2010). The impact of parent-child discussions and parent restrictions on adolescent alcohol consumption. Hawaii Medical Journal, 69(6), 145–7. 

År:
2017

Av:
Ayna Beate Johansen

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Foto: Privat

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer