Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: n41d26
(Skriv inn koden over.)

 

Endelig er det bevist! Dagens foreldre er tidenes beste

Professor Willy-Tore Mørch: Det har skjedd en revolusjon i foreldreferdigheter og barneoppdragelse

Av: Willy-Tore Mørch, Professor ved UIT (2015)

Kronikken er først publisert i Nordlys 18.mars 2015

Endelig er det bevist! Dagens foreldre er tidenes beste. Ungdata har nylig publisert en undersøkelse der 90 % av barn mellom 13 og 16 år sier de er svært fornøyd eller ganske fornøyd med foreldrene sine. Andre undersøkelser, både nasjonalt og internasjonalt viser at ungdom eksperimenterer mindre med stoff, de røyker mindre, drikker mindre, slåss mindre, bråker mindre og de gjør mer lekser. 

Kanskje dere foreldrekritikere som regelmessig tyter fram i media og kritiserer foreldregenerasjonene for å ha abdisert som foreldre og mistet kontrollen over barna, og for å ha skapt utålelige, uoppdragne og bortskjemte barn, nå kan tie stille. Hvil dere. Det har barna fortjent.

For det har skjedd en revolusjon i foreldreferdigheter og barneoppdragelse. I 1954 formanet biskop Ole Hallesby i sitt berømte radioforedrag «Kristne hjem» alle norske foreldre til å rise sine barn, med påstått ryggdekning i Bibelen, nærmere bestemt i det greske ordet «paideia» som han helt privat oversatte til «tukt» og utla som ris. Det ufravikelige målet var at «…deres (barnets) egenvilje skal bøyes». Paideia betyr «dannelse» som strengt tatt er det stikk motsatte. Få har gjort mer skade på barn enn biskop Hallesby.

Men hardheten mot barn har vært en seiglivet affære. I 1936 ble det, som det andre land i verden, bare slått av Finland, forbud mot å slå barn i skolen, men hjemme ble det først forbudt i 1987. Likevel sår Høyesterett tvil om det likevel skulle kunne være lov å «klapse» det ulydige barnet da den i 2005 tolket Straffelovens § 219 dit hen at dette gjaldt bare ved alvorlig skade. Jusprofessor Anders Bratholm og barnepsykolog Magne Raundalen minnet Høyesterett om at vi allerede i Kong Christian den V norske lov av 1688 fikk forbud mot å skade barn ved følgende bestemmelse: «Hvis foreldre sønderslår deres legeme og ødelegger deres helbred skal de straffes som om det var en fremmed som gjorde det».

Men hardheten mot barn er vanskelig å bli kvitt. Den 14. mars 2009 uttrykker Riksadvokat Tor-Aksel Bush skepsis til at «klapsedommen» i Høyesterett var død. Han sa at hvis et barn velter melkeglasset for tredje gang må det være lov på gi et klaps selv om handlingen «…ikke hadde vært akseptert overfor en kollega under lunsj». Nei – nettopp.

Sverting av foreldre er utrolig populært. Den 21. november i fjor gikk idrettsprofessor Gunnar Breivik ut i A-Magasinet og hevdet at foreldre overbeskytter barna sine slik at «..dette er første generasjon som ikke får muligheten til å utforske verden på egen hånd og dermed bli selvstendige og robuste mennesker». Man skulle slutte å beskytte barn mot farer og akseptere at barn faller og slår seg, blør og brekker bein for å lære av livets skole.

Tidligere har «forhandlingsforeldrene» tapt foreldreautoritet, «superforeldrene» har stresset barn til psykosomatiske sykdommer, «panikkgenerasjonen» turte ikke sende barna ut i trafikken, «curlingforeldrene» lagde motstandsvegrende og bortskjemte barn som vi kveler med vatt og «helikopterforeldrene» som sveiper over barna hele tiden i hysterisk behov for å overvåke. Mange har ment at manglende oppdragelse skaper egoistiske tyranner, hensynsløse drittsekker eller stakkarer som vil knekke sammen ved første motstand.

Så kommer Ungdata som har spurt 60.000 unge mennesker mellom 13 og 16 år om hvordan de har det. Det viser seg at de har aldri vært mer veltilpassede, tar ansvar, gjør lekser, liker seg hjemme og trives med foreldrene sine, og ungdomskriminaliteten går ned. Høgskolelektor ved Politihøgskolen Elisabeth Myhre Lie sier at disse funnene har sammenheng med måten foreldre er foreldre på. Hun peker på at dagens foreldre greier å kombinere god grensesetting med empati og genuin interesse for barna sine. Barna tillater at foreldrene har oversikt over hva de gjør og hvem de er sammen med, og de er svært åpne overfor foreldrene sine. Foreldrene lytter til barna sine og gir gode råd. Derfor kommer barna tilbake og det utvikler seg en naturlig autoritet og gjensidig respekt. Foreldrenes samfunnskompetanse gjør at de blir relevante foreldre, sier Myhre Lie.

Så seier’n er vår. Vi har vunnet over hardheten i barneoppdragelsen. De giftige karakteristikkene av foreldrerollen er imøtegått. Barnekonvensjonens kapittel 12 om retten til å bli hørt og til å si sin mening er omsatt i praktisk barneoppdragelse. Øvelse i å kunne forhandle fram løsninger, foreldre som bryr seg om hvor barna er og hva de gjør, foreldre som legger til rette og hjelper til, som beskytter og har realistiske ambisjoner for barna, skaper ansvarsfulle barn. Hurra!

 

År:
2015

Av:
Willy-Tore Mørch

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer