Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 4hqr1b
(Skriv inn koden over.)

 

Endelig juleferie - men hva så?

Av: Trude Havik, Postdoktor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (2015)

Det er fantastisk nå når det nærmer seg juleferie. Likevel er det viktig å huske at minst en elev i hver klasse gruer seg fryktelig til å starte på skolen igjen etter nyttår. De opplever angst bare ved tanken om å gå. Det er ofte komplekse og sammensatte grunner til dette, men det kan være elever som har skolevegring eller som viser tidlige tegn til skolevegring. Angsten representerer betydelige utfordringer for den enkelte elevs psykiske, sosiale og faglige fungering, og kan ha konsekvenser på kort og lang sikt. Vi må ta disse elevene på alvor, og både foreldre, lærere og medelever er sentrale. Vi kan gjøre en stor forskjell med å gi sosial støtte og stor grad av forutsigbarhet. 

Etterlengtet ferie

Elever som gleder seg aller mest til juleferien er de som blir utsatt for mobbing, de som ikke har noen å være sammen med i friminuttene, de som sliter faglig og/eller de som av andre grunner ikke trives og/eller er utrygge på skolen. Ferier og fridager er for disse elevene ekstra etterlengtet, fordi de endelig kan slappe av, hvile og sove lenge, uten å måtte grue seg til hva som skal skje på skolen i morgen. Andre elever gruer seg til ferie og fridager fordi skolen er det eneste trygge og strukturerte holdepunktet i livet deres, eller at de opplever ubehagelige eller vonde situasjoner hjemme.  Denne kronikken handler om elever som ser frem til juleferien, ikke fordi de er skoletrøtte eller umotiverte for skolearbeidet, men fordi det har et emosjonelt ubehag til noe eller noen i skolen.

På godt og vondt

I overgangssituasjoner, som etter ferier eller langvarig sykdom, øker risikoen for å utvikle skolevegring, mye på grunn av avbrekk fra rutiner og struktur. De kan oppleve en form for belønning bare gjennom å slippe å grue seg til neste skoledag, og de slipper smerter i magen eller hodet før de skal gå. De får sove godt gjennom natta, og slipper mareritt. De slipper også kampene med mor og far om morgenen. Når du er fryktelig redd for noe, er det uendelig deilig å få fred fra disse følelsene. Disse følelsene blir gjerne sterkere jo lenger en holder seg vekke fra det en frykter, det vil si jo lengre ferien er. Det er fordi redsel, frykt og angst øker når en er borte fra det en er redd for over tid.

Hvordan lette overgangen?

Derfor er det viktig å være oppmerksom på overgangssituasjoner. Hvordan kan foreldre og lærere gjøre overganger lettere for barnet/eleven? Enkle grep kan gjøres. For det første må vi vite at overgangen kan være vanskelig for noen elever, særlig for de som er skolevegrere eller som viser tegn til skolevegring. Deretter må oppstarten forbedres, slik at den gjøres oversiktlig og tydelig, og eleven opplever større grad av kontroll. Et eksempel er at ukeplanen blir gitt elevene et par dager før skolestart, som forteller hva første skoleuke skal inneholde. Et annet eksempel er å sende mail/sms eller ringe til den/de elevene som en vet kan slite i oppstarten. Bare for å si «hei», «jeg tenker på deg» og «jeg gleder meg veldig til å se deg igjen, Kari». Noen elever kan også ønske å komme før de andre elevene til skolen, eller at lærer møter henne i skoleporten eller ved klasserommet. Noe kan ønske at oppstarten skjer etter at de andre har kommet, og at de møtes i et grupperom og kanskje gjennomgår ukeplanen muntlig. Et annet eksempel på tiltak, er at læreren før juleferien gjør avtale med en annen elev i klassen, om å ta følge med Kari til skolen første skoledag. Første skoledag kan også være slitsomt sosialt for mange elever, siden mange prater om hva de har gjort og hva de har fått i gaver. Hvordan hjelpe elever som synes dette er vanskelig? Uansett tiltak, må elever og foreldre være enige i tiltak som iverksettes. Mange som sliter med skolevegring vil være som de andre og er redd for å bli stigmatisert. Derfor kan tiltak i god tro virke mot sin hensikt. Et annet viktig råd, er at om tiltak avtales, må de holdes, selv om det kommer andre lærere inn i klassen. 

Mange overganger

Å få til gode overganger er viktig og kritisk for alle, og skolefravær er mer vanlig ved overgangssituasjoner (Kearney mfl. 2004, Knollmann mfl. 2010). Det er mange slike overganger i løpet av en skoledag og et helt skoleløp, som fra barnehagen til 1. klasse, fra 4. til 5. klasse, 7. til 8. klasse og fra 10. klasse til videregående skole. I tillegg består en skoledag av mange overganger, som for eksempel fra friminutt til time, fra et klasserom til et annet, fra et fag til et annet og ved aktivitetsskifte i timene. Viktig er det å være oppmerksom på at noen elever trenger mer oppfølging i overgangssituasjoner, samt mer forutsigbarhet, kontroll og støtte (Havik 2015). 

Vil, men klarer ikke

Men hva er skolevegring? Det kan defineres som “vansker med å møte på skolen som følge av et emosjonelt ubehag” (King og Bernstein 2001) eller å ha sterke negative følelser knyttet til faglige og/eller sosiale forhold på skolen (Havik mfl. 2013). Elever med skolevegring er ofte mer introverte, de blir lettere oversett og oppdaget senere enn skulkere. De har et intenst ubehag og motvilje mot å gå på skolen, de er ofte emosjonelt sensitive og har angstrelaterte og fysiologiske symptomer. Foreldrene vet som oftest hvor barna er og disse elevene er ofte skolemotiverte (Thambirajah mfl. 2008).

Trenger forutsigbarhet

Skolevegrere sliter med uforutsigbare skoledager og aktiviteter. Mange kan være emosjonelt sensitive og trenger derfor mer forutsigbarhet enn det som normalt gis på skolen. Dette gjelder særlig i ustrukturerte aktiviteter og timer (Havik mfl. 2013). Eksempler er timer som kroppsøving og kunst- og håndverk, og når en skal ha kjekke skoledager som juleavslutning. Sånn sett hadde sensitive, engstelige og utrygge elever hatt godt av kun forutsigbare og like dager uten avbrekk som det juleferien er. Da hadde de fått brynt seg på redselen/frykten/angsten daglig, og oppstartsproblemer hadde blitt redusert.

Velfortjent juleferie

Likevel trenger alle elever og lærere en velfortjent juleferie. Elever som strever med skolevegring trenger en pause fra det de frykter aller mest; det å gå på skolen. Vi må sammen hjelpe disse elevene med å gi dem en smidig og god oppstart første skoledag i 2016. Et godt råd er å starte dette arbeidet før dere tar ferie. 

 

Referanser

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013 online). Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties, 19(2), (2014), 131-153.

Havik, T. (2015). School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger.

Kearney, C.A., Lemos, A. & Silverman, J. (2004). The functional assessment of school refusal behavior. The Behavior Analyst Today, 5(3), 275–283.

King, N. J., & Bernstein, G. A. (2001). School refusal in children and adolescents: A review of the past 10 years. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 40(2), 197-205.

Knollmann, M., Knoll, S., Reissner, V., Metzelaars, J. & Hebebrand, J. (2010). School Avoidance From the Point of View of Child and Adolescent Psychiatry. Symptomatology, Development, Course, and Treatment. Deutsches Ärzteblatt International, 197(4), 43–49.

Thambirajah, M.S., Granduson, K.J. & De-Hayes, L. (2008). Understanding School refusal. A handbook for professionals in Education, Health and Social Care. London og Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers.

Publisert:
16.12.2015

Av:
Trude Havik

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer