Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: radr8b
(Skriv inn koden over.)

 

Fag eller byråkrati?

Ole Næss, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) 2015

Den siste dagen i oktober i 1987 ble daværende statsminister i England, Margareth Thatcher intervjuet i et britisk magasin. Det var ingenting som tydet på at dette intervjuet skulle skille seg nevneverdig fra tidligere intervjuer med statsministeren. Men det gjorde det. Ikke bare skilte det seg fra mengden intervjuer statsministeren hadde gitt, - det inneholdt også et par setninger som skulle forfølge Margareth Thatcher resten av hennes liv.  Og - som vi skal se, - fikk betydning for organiseringen av helse- og velferdstjenesten i Norge (og nær hele den vestlige verden).

Hva var det så statsministeren sa, når hun ble bedt om å greie ut om sitt syn på forholdet mellom stat og individ?

 “…., there is no such thing as society. There are individual men and women, and there are families. And no government can do anything except through people, and people must look to themselves first. It's our duty to look after ourselves and then, also to look after our neighbour. People have got the entitlements too much in mind, without the obligations. There's no such thing as entitlement, unless someone has first met an obligation”.

Både Thatcher og Ronald Reagan var tilhengere av individets frihet til å velge. Begge var kritikere av statlig styring på bekostning av individuell frihet. De hentet inspirasjon fra nobelvinner i økonomi, Milton Friedman. Individets rett til selv å velge sin skjebne var Friedmans hjertesak, enten det dreide seg om kamp mot verneplikt, rett til fritt skolevalg, liberalisering av narkotikalovgivningen eller retten til selv å styre sin egen økonomi. Han var svært skeptisk til fagforeninger og ikke minst var han skeptisk til byråkratiet og dets byråkrater.  Sist, men ikke minst, var han en sterk tilhenger av markedsøkonomiske virkemidler til produksjon og fordeling av velferdsgoder.

Nok historie nå. Vi får nøye oss med å si at Thatcher og Reagan, inspirert av Friedmans økonomiske teorier, danner det ideologiske og teoretiske fundamentet for det vi i dag kaller New Public Management (Ny offentlig styring).  Her hjemme ville neppe sykehusreformen fra 2002 og rusreformen fra 2004 vært en realitet uten de historiske begivenhetene som er nevnt innledningsvis. I kjølvannet av reformene på begynnelsen av 2000-tallet har det vokst frem en standardisering av behandling på nær sagt alle fagområder. Først og fremst i form av faglige retningslinjer etterfulgt av ulike former for kunnskapsbasert behandling (evidensbasert), gjerne kalt kvalitetsregistre for behandling og nå i disse dager «pakkeforløp».

Arven fra Friedman, Thatcher og Reagan er lett å få øye på i norsk helsevesen i dag. Kritikere mener at denne type logikker («bestemor på anbud») går på bekostning av et varmt, empatisk og faglig helsevesen. NPM og evidensbevegelsens logikk går hånd i hånd, og bør ses i sammenheng med fremveksten av nyliberalismens higen etter markedets rene logikk. Det er på mange måter en ideologisk kamp vi er vitne til. Kampens logikk er at noen vinner, mens andre må gi tapt.

De kjempende er politikere og forskere. Men hva med de som utøver sine respektive fag? Legene, sykepleierne, sosionomene og psykologene (for å nevne noen). Grasrota, - hva gjør de?

I 2014 gjorde vi en studie av rusbehandlingstjenestene i tre Skandinaviske byer (Stavanger, Århus og Umeå). Spørsmålet var enkelt. Vi spurte 23 ledere av rusbehandlingstiltak om muligheter og begrensninger for lokalt tjenesteutviklingsarbeid i en kontekst preget av tellekanter og standardiserte behandlingsformer.

Først. Ingen tvil om at respondentene i vår undersøkelse var trøtte og leie av å rapportere på nøkkeltall om og om igjen. De mente det gikk mye tid på å serve ulike myndighetsnivå med data, uten at de helt så hva som kom ut av det.  Jo da. Mange var oppgitte over ulike former for bestiller/utfører modell. Å, ja. Mange syntes det var for mange retningslinjer å holde styr på. Og helt klart. Samhandlingsutfordringer mellom tjenestene har ikke blitt mindre. Et hjertesukk fra Danmark (hvor de nylig har gjennomført en omfattende strukturreform) lød som følger: «Du kan hilse Norge og Sverige fra meg og si at samhandlingsutfordringer ikke forsvinner fordi om vi slår sammen kommuner og endrer på organisasjonsstrukturer. De bare flytter seg».

Men! Så var det en historie til. Den ble tydeligere og tydeligere jo lengre ut i analysene vi kom. Medarbeidere og ledere i denne type tjenester møttes på kryss og tvers. De tok de samme etter- og videreutdanninger, - de deltok på de samme seminarene og de hadde kontakt med sine respektive forskningsmiljøer. Forskningsmiljøene møttes også på felles konferanser, leste de samme artiklene og gjennomførte felles forskningsprosjekter. I sum ble det tydelig for oss at rusbehandlingstjenestene i disse tre Skandinaviske byene også lot seg påvirke av andre forhold enn myndighetsbestemt organisering og retningslinjer.

For eksempel har de i Stavanger startet lavterskel oppsøkende behandlingsteam i partnerskap mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. I Umeå har Västerbotten Län og Umeå kommune opprettet en lavterskel alkohol og narkotikamottakelse. Århus har hentet inspirasjon fra NICE miljøet i England og bygget opp sitt senter for alkoholbehandling fra grunnen av. Felles for disse tre eksemplene (det var mange flere) er at de har sprunget ut fra miljøer preget av lokalt entreprenørskap, engasjerte ledere og medarbeidere i ulike former for tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.

La meg så avslutte med dette: Lik elva alltid finner en ny vei når den møter hindringer, vil flinke fagmiljøer finne sin. Anarki? Tja. Faglig stolthet og et ønske å gjøre godt? Absolutt.

 

Referanse:

Ole Næss & Ståle Opedal & Sverre Nesvåg (2014). Room for action? How service managers in three Scandinavian cities experience their possibilities to develop their services. Nordic Studies on Alcohol and Drugs 289:307. No 3/14. 

Publisert:
11.12.2015

Av:
Ole Næss

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer