Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: yqw0r4
(Skriv inn koden over.)

 

Hvorfor fortsetter fylla?

Av Ragnhild Bø, stipendiat, Gruppe for klinisk nevrovitenskap, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo (2015).

Fyllekuler har store negative konsekvenser for samfunnet, men personen selv tror han skal oppnå noe positivt. Kan dette være bakgrunnen for at folk fortsetter å gå på fylla?

Det virker ikke logisk at vi skal utsette oss for noe som kan medføre så store negative konsekvenser som flatfyll. Fra avisene får vi stadige omtaler av heftig alkoholbruk som resulterer i konsekvenser få ønsker. Et kjapt google-søk gir følgende overskrifter: «Kjørte av veien i fylla», «Fyllekuler tredoblet dødelighet», «Fyllekuler rammer unge hjerner», «Ungdom på flatfylla har alkoholproblemer».  Fra forskningen vet vi at dette gir innblikk i noen av de negative konsekvensene fylla har. Fyllekuler er forbundet med forhøyet risiko for blant annet, skader, ulykker, voldtekter, uønskede graviditeter, aggresjon, fysisk og psykisk sykdom, hjerneskader og dødsfall.

Hadde dette vært alt man kunne si om fylla, ville forekomsten trolig vært lav, men det er den ikke. Studier viser at i Norge har 87 % av unge voksne vært klart beruset minst en gang i løpet av det siste året. Dette skyldes at fyllekulene også har sine positive sider. De subjektive grunnene til at folk drikker i overkant mye er at det gir økt selvtillit, avslappet sinnsstemning og færre hemninger. Det er et avbrekk fra forpliktelser, det gjør det lettere å omgås andre og det høyner stemningen på festen.

Fylla er en risikosport

I mitt doktorgradsprosjekt undersøker jeg den erfaringen jeg hadde fra egen studietid – nemlig at fylla fortsatte selv om jeg kjente risikoen, og selv om det hadde konsekvenser jeg ikke alltid var like stolt av. Det var da verdt å spørre seg hva det er som driver oss til å drikke oss fra sans og samling, til tross for farene som kan være forbundet med det? Og om de negative sidene har noen betydning for om vi fortsetter eller ikke? Jeg ville altså finne ut hva som ligger til grunn for en beslutning om å drikke seg snydens - igjen.

Etter å ha undersøkt evne til beslutningstaking hos 121 unge, edrue studenter i alderen 18-25 år, har jeg funnet ut at jo oftere og hardere man går på fylla, jo mer risiko er man villig til å ta i beslutningene sine. Men - det er et viktig poeng her, for det er ikke risiko for risikoens skyld som driver dette – det er potensialet risikoen har for å gi en gevinst. Med andre ord tar de sjansen fordi de oppnår noe de ellers ikke ville fått. 

Dette er jo kjent for alle som går på fylla – det er gøy. Det er fest og moro, det er høylytt stemning, mer flørting, færre bekymringer, nærere vennskap. Det er avkobling, sosial smøring og sosialt lim.

Fylla skader hjernen

Alkoholen er en nervegift. Det er det som er noe av årsaken til at vi har positive opplevelser med den. Den gjør oss berusa, mer løsslupne og mindre kritiske. Det negative med økt inntak av alkohol er at vi etter hvert mister balansen, snøvler og blir kvalme. Får vi i oss enda mer, er det fare for at vi glemmer, at vi ikke lenger blir i stand til å ta vare på oss selv, at vi slutter å puste.

Det foregår kjemiske prosesser i hjernen i forbindelse med at men blir edru igjen. Disse gjør at nervecellene kan bli skadet og dør. Hos ungdom og unge voksne er ikke hjernen ferdig utviklet ennå. At hjerneceller dør, innebærer at alkoholen kan endre hjernefunksjonene. Spesielt er det pannelappene i hjernen som blir forstyrret.  Det kan gjøre at man får vansker med å håndtere impulser, regulere følelser, planlegge, organisere livet sitt – og ta veloverveide beslutninger.

Å ta risikofylte beslutninger ved å vektlegge de positive konsekvensene uforholdsmessig mye, kan derfor være knyttet til langtidsvirkningen alkoholen har på hjernen.  Tendensen til å fokusere på fordelene med å gå på fylla, blir gradvis sterkere jo oftere man gjør det. Den samme tendensen finner man også hos rusavhengige. De negative konsekvensene som vi vet er forbundet med rusbruk, mister gradvis sin styrke gjennom beslutningen de tar om å drikke seg fulle – igjen. Det blir også gradvis vanskeligere å endre retning selv om man ser at det ikke går den veien man ønsker.

De negative konsekvensene er ikke så negative

Min studie viste at folk som ofte drikker seg fulle har vansker for å justere atferden sin etter å ha gjort en feil. Det virker som om feilen og konsekvensene ikke får gjennomslagskraft. I stedet for å bremse opp og endre kurs, turer de fram som om ingenting har skjedd. Det gjør at de lettere gjør samme feil igjen. De tar nok en gang den siste shotten før baren stenger, selv om det gjør festglad til overstadig. Nok en gang drikker de så mye at morgendagen blir ødelagt, selv om den gikk fløyten også forrige gang man drakk.

Studier viser at folk som jevnlig går på fylla ikke ser de negative konsekvensene like negativt som andre. At folk ser på feil og konsekvenser annerledes vil selvfølgelig virke inn på gjennomslagskraften i beslutninger. Å ha gått på en smell – glemt hele kvelden i forveien, krangla med bestevenninna, og spydd i blomsterpotta med maskaraen i dype pandaringer rundt øynene – blir bare oppfattet å være en del av gamet. Venner aksepterer at fylla har skylda i episoden, og negativ feedback fra andre blir derfor også mangelvare.

Selv om personen opplevde bekjentskapet med blomsterpotta som negativt, mistolkes sannsynligheten for at det skal skje igjen til å være lav. Selv om kjennskapen til at høyt beruselsesnivå kan få negative konsekvenser, er troen på egen evne til å takle høy promille stor. Sannsynligheten for at fylla skal føre til negative konsekvenser virker derfor å være lavere enn den faktisk er.

Folk som går på fylla har vanskelig for å lære av negative konsekvenser – det er som om det ikke biter på dem. Det kan forklare hvorfor man går på igjen med friskt mot neste helg – til tross for at man tilbrakte hele søndagen i senga med svettetokter, hjertebank, fylleangst og løfter om aldri mer å drikke igjen. Dette henger sammen med at fulle folk har lettere for å huske de positive konsekvensene forbundet med fylla, og glemme de negative.

Å se fylla med ølbriller

Fylla gir deg kroniske ølbriller. De ser den som penere enn den er. En venn som bringer latter, glede, intime samtaler, kjærtegn og enklere ligg. Først når man har opplevd virkelig alvorlige konsekvenser virker dette fenomenet å avta. Men helst skulle vi ha forbygget før det går så langt.

Selv om jeg nå maler et bilde av unge, risikosøkende fyllefanter som ikke tar inn over seg eller lærer av konsekvenser, blir det for ensidig kun å fokusere på dette. Det er en kalkulert balanse i fyllekulene, om enn med en litt annen vekting på parameterne enn samfunnet gjerne skulle sett.

Fylla som regnestykke

Fylla har sin egen logikk. Den følger av et regnestykke som går ut på å maksimere godene, og minimere ulempene som er assosiert med fylla. De aller fleste har jo faktisk en form for kontroll gjennom at de bare drikker sammen med andre, at de tar taxi hjem fra byen i stedet for å gå, at de holder drikkedagene til helga slik at det ikke skal gå utover arbeid og studier, osv. Det er overveide valg, som oftere ender i en beslutning om ikke å drikke, enn å drikke. Det er bare det at når man først bestemmer seg for å drikke, så har man hatt i overkant stor vekt på de positive konsekvensene. Samtidig har man en begrensa evne til å se, huske, ta inn over seg og justeres seg etter de negative konsekvensene som er forbundet med fylla – og derfor heller vi innpå i helga, igjen.

Publisert:
19.11.2015

Av:
Ragnhild Bø

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer