Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: k0u753
(Skriv inn koden over.)

 

Morgendagens eldre: «Fra kamferdrops til champagne og vin?»

Av: Kjerstin Tevik og Anne-Sofie Helvik, Aldring og Helse, Nasjonal kompetansetjeneste (2016)

Helsemyndighetene i Norge har uttrykt bekymring over det økende alkoholkonsumet blant eldre og deres kombinasjonsbruk av alkohol og vanedannende medikamenter (feks. sovemedisiner og beroligende midler). Samtidig dukker det stadig opp artikler i norsk media, om de helsemessige fordelene ved moderat alkoholbruk. Dette bildet mener vi er uheldig når det gjelder den eldre generasjonen, da det pr. i dag ikke finnes dokumentert helsegevinst av alkohol. Både alkohol og kombinasjonsbruk av alkohol og vanedannende medikamenter kan medføre alvorlige helsekonsekvenser for de eldre. Det er derfor viktig med informasjonsformidling om dette emnet både til helsepersonell, eldre og den generelle befolkningen.

Tall fra helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) viser at alkoholforbruket blant de eldre øker. Både kvinner og menn over 60 år har i løpet av en 10 års periode (fra 1995-97 til 2006-2008) omtrent doblet sitt inntak av alkohol. Det er vinforbruket som øker mest. I samme tidsperiode er det flere eldre som har utviklet et problematisk alkoholforbruk, og mange av disse er også kroniske brukere av vanedannende medikamenter. Tallene viser at vi er i ferd med å få en ny generasjon eldre som drikker mye mer enn tidligere. Når vi samtidig vet at eldre over 65 år står for omtrent halvparten av forbruket av vanedannende medikamenter, og at hver 5. nordmann om et par tiår vil være over 65 år, vil vi påstå at helse Norge står overfor en stor utfordring.

I norske media er det gjennom de senere årene blitt slått opp stort at det er helsemessige fordeler med et moderat alkoholinntak. Vi vil derfor fremheve at per i dag har vi ikke vitenskapelig kunnskap som tilsier at vi skal drikke for helsens skyld, og eldre har ingen dokumentert helsegevinst av alkohol.  

De negative konsekvensene av eldres alkoholbruk kan derimot være svært alvorlig. Når vi blir eldre blir kroppens evne til å takle alkohol mye dårligere sammenlignet med når vi var yngre. Vi får mindre væske i kroppen med økende alder, men mer fett. Det fører til økt promille ved samme inntak av alkohol fordi vi har mindre «blandevann» i kroppen. Effekten av alkoholen blir derfor sterkere. I tillegg varer også effekten lengre pga. at alkoholen brytes saktere ned når kroppen eldes, kroppens renovasjonssystem svekkes. I tillegg blir de indre organer som lever, fordøyelsessystemet og hjerte/karfunksjoner lettere skadet av alkohol når vi eldes. Kroppen tåler mindre alkohol. En kompliserende faktor er at balanse og hukommelse vanligvis forverres ved alkoholinntak, og det kan igjen bidra til fallskader, forvirring og sykehus innleggelser. Vi ser allerede nå at alkoholrelaterte skader og dødsfall blant eldre i samfunnet øker.

Dersom eldre kombinerer vanedannende medikamenter med alkohol endres effekten av disse medikamentene, ofte blir den sterkere. Det kan igjen øke faren for redusert kognitiv funksjon, pustevansker, svimmelhet, ustøhet og fall. Stort og langvarig forbruk av alkohol og vanedannende medikamenter kan også være med på å påvirke at eldre utvikler demens.

Mange eldre vet ikke at forbruket i eldre år må reduseres for å unngå negative helsemessige konsekvenser, eller at alkohol ikke skal kombineres med vanedannende medikamenter. I tillegg unngår mange å snakke om sitt alkoholinntak på grunn av at de kjenner på skam og en skyldfølelse. Noen pårørende dekker også over et forhøyet alkoholinntak. De kan synes synd på sitt familiemedlem og tenke at vedkommende må få ha noen gleder i livets sluttfase når helsa ellers er så dårlig. Men de gjør sine slektninger en bjørnetjeneste.

Skadelig alkoholbruk og kombinasjonsbruk med legemidler som sovemedisiner og beroligende medikamenter, blir ofte ikke avdekket hos eldre. En viktig grunn er at eldre og deres pårørende unngår temaet. En annen viktig grunn er at det blant helsepersonell er manglende kunnskap om effekten og farene knyttet til bruk av alkohol i eldre år, og at de derfor ikke har fokus på dette i sin kliniske hverdag. Muligens har også helsepersonell en tendens til å bagatellisere de eldres forbruk. Mange har ansett dette som en privat sak, og de kan være redde for å støte eller stigmatisere eldre. Som en konsekvens av manglende kompetanse og eksisterende holdninger så gir ofte helsepersonell ikke tilstrekkelig helseinformasjon knyttet til alkoholinntak, for eksempel om uheldig kombinasjonsbruk av medikamenter og alkohol til eldre.

I tiden fremover må helsepersonell derfor jobbe med sine holdninger, heve sin kompetanse og få fokus på farene ved forhøyet alkoholbruk blant eldre. Vi har stor tro på åpenhet rundt alkohol inntak og at helsepersonell i sine konsultasjoner og behandling/pleie har fokus på alkoholvaner, og samtaler med eldre om hvilke forholdsregler de kan ta ut fra sin helsesituasjon. På denne måten kan helsepersonell bidra til å fremme helsen og en god alderdom for flere eldre. En samtale kan være nok. Men hvordan helsepersonell møter den eldre er vesentlig for å nå frem med budskapet. Det er helt sentralt at helsepersonell ikke er moraliserende eller dømmende, men imøtekommende, forståelsesfull og at fokuset er på helsegevinster. På den måten antar vi at informasjonen i større grad vil bli mottatt på en positiv måte noe som kan bidra til at eldre endrer sitt alkoholforbruk.  Noen vil derimot kunne trenge hjelp fra spesialisthelsetjenesten for å endre sine vaner.

Men ansvaret for helseopplysning og folkeopplysning ligger ikke bare hos helsepersonell. Det er også viktig at det blir mer åpenhet i samfunnet og bedre generell kunnskap om farene ved alkohol inntak i eldre år. Alkoholinntak blant eldre er et tabuområde som vi må kvitte oss med.

Per i dag er det i Norge ikke utarbeidet retningslinjer for anbefalt maksimumsgrense for alkoholinntak, men det eksisterer noen generelle råd. Eldre over 65 år bør ikke drikke mer enn 1 alkoholenhet per dag (1 alkoholenhet er for eksempel et lite glass vin). De bør ha 3-4 «hvite» (alkoholfrie dager) per uke. Å drikke 5 enheter på en dag er risikabelt. Enkelte land anbefaler at alkoholforbruket hos personer som er fylt 65 år bør reduseres med 35 % uten at det ellers foreligger noen sykdommer eller bruk av legemidler som tilsier at forbruket må ytterligere reduseres eller elimineres. I mange land, også i Norge, anbefales det at du ikke drikker alkohol dersom du bruker vanedannende medikamenter som sovemedisiner og beroligende medikamenter, eller andre medikamenter som for eksempel blodfortynnende og blodtrykksmedisiner.

Det har vært forsket lite på eldre og rus i Norge, men det er flere forskningsprosjekter på gang. De vil med tiden bidra til at vi får mer kunnskap om eldres bruk av alkohol og medikamenter, og dets konsekvenser med hensyn til økt sykelighet og tidlig død. Denne kunnskapen må formidles videre til både helsepersonell, eldre og den generelle befolkningen. Vi har stor tro på at det kan være med på å bidra til at morgendagens eldre får en flott alderdom med og uten kamferdrops, champagne og vin. 

Publisert:
27.07.2016

Av:
Kjerstin Tevik og Anne-Sofie Helvik

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer