Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: r4118f
(Skriv inn koden over.)

 

Russetiden 2016: Om å sitte i glasshus og drikke vin

Av: Trude Aalmen, Seniorrådgiver KoRus-Nord (2016)

Debatten om russen og deres alkoholbruk er et sikkert vårtegn. Sigrid Bonde Tusvik var en av mange som i mai mente noe om saken, og påpekte hvor ufattelig irriterende det er med voksne som irriterer seg over russetida. Som russemamma for tredje (og siste!) gang, og med en jobb innen rusforebygging og folkehelse, har jeg vært mer enn vanlig involvert i årets russetid.  «Vi har jo vært der sjøl!», uttalte Bonde Tusvik treffende nok. Middelaldrene voksne som reiser pekefingeren overfor ungdom, særlig mot deres alkoholforbruk, er selvsagt lite stilig. Samtidig er det veldig dobbelmoralsk, all den tid vi erkjenner at det er vi voksne i befolkningen, særlig de med høy utdanning og inntekt, som har hatt den største økningen i vårt alkoholforbruk. De over 55 år har for eksempel tredoblet sitt vinforbruk.

At ungdom i dag har blitt så prektige, er et bilde som media stadig har forsterket. Generasjon prestasjon drikker lite, men har derimot massevis av psykiske plager, særlig jentene. Alt dette bekreftes gjennom Ungdata, som i dag favner svar fra over 250.000 ungdommer på ungdomstrinnet og i videregående skole. I 2002 viste resultatene fra «Ung i Norge» og Ungdata at 45 prosent av elevene i ungdomsskolen hadde drukket seg tydelig beruset minst en gang siste år. I dag ligger denne prosentandelen i Norge på 14 prosent. I Nord-Norge, hvor de nye trendene slår inn litt saktere, har 16 prosent av ungdomsskole-elevene og 70 prosent av videregående-elevene rapportert det samme.

I overgangen til videregående skole skjer det noe, og her drikkes det betydelig mer jo nærmere en kommer russetida. Det hele topper seg disse maiukene når ungdommene vanker rundt i røde, blå eller svarte snekkerbukser. Det generelle lave alkoholkonsumet blant ungdom, som vi foreldre ofte har støttet oss til, er plutselig veldig langt unna. For blant russen handler det nemlig veldig mye om alkohol. Dette vet russen selv, og det vet vi foreldre.

For eksempel legger vi merke til at det blant enkelte unge i russetida heter «i dag skal vi ut å drikke», istedenfor «ut å feste». Og vi hører både egne ungdommer og deres venner fortelle forbausende åpent og detaljert om hvor mange flasker som har gått med i mai. Samtidig sniker det seg inn en mistanke om at nettopp denne praten om alkohol bidrar til å bekrefte at de henger med i russegjengen: Er man russ, så skal det nemlig drikkes. Og det skal drikkes mye!

Da russepresidentene i min hjemby uttalte seg til lokalavisa snakket de mye om det gode samholdet blant årets russ, og all moroa som hadde vært. Både i russetalene og i avisa poengterte de hvor slitne de var av all festingen, i tillegg til å være veldig «lei av sprit!». Hmm sprit, undrer vi, den er det jo 20-årsgrense på? Samtidig husker vi at russen vanligvis bare er 19 år, men fortsetter å tenke: «Alle vet jo at russen også drikker sprit!». At russepresidentene understreker dette i media er bare nok en bekreftelse på den stilltiende aksepten for all drikkingen, som en naturlig del av feiringen.

Så hva gjør vi foreldre når russepresidentene refererer til fester som enkelte definitivt ikke husker noe av, som russetreffet i Tromsø, som i nord er den største «happeningen»? Jo, vi applauderer. Og vi puster lettet ut og tenker: «Det går jo helst bra. Heldigvis denne gangen også!». Samtidig klapper og smiler noen av oss med en litt dobbel følelse og ganske bitter smak i munnen.

Denne dobbeltheten ved russefeiringen; «det er jo mye fyll, men også veldig mye moro», gjør at vi som foreldre opptrer heller unnfalne. Kanskje kjenner vi på ubehaget ved å sitte med vinglasset i den ene hånda, og samtidig formane til mindre drikking. Dessuten er jo disse ungdommene 18 år og har lov til å drikke alkohol, så har vi da så mye vi skulle sagt? Og mens vi sitter i dette komfortable glasshuset vårt, så funderer vi litt over hvor mye vi selv drakk da vi var russ for vel 25 år siden. Det husker vi ikke helt, eller hva? De fuktigste festopplevelsene vaskes bort, mens minnene om det gode samholdet, nye vennskap og all moroa har festet seg bedre. Men jakten på russeknuter som involverte drikking av store mengder alkohol, på veldig kort tid, det husker alle som har prøvd. Så ja, også vi og mange tidligere russekull har tillatt seg å være barnslige, bli skikkelig fulle og «ta han helt ut», som vi sier i Nord-Norge.

Dette samsvarer med uttalelser fra rusforsker Willy Pedersen, som har påpekt at foreldregenerasjonens høye toleranse overfor russens alkoholkonsum, nettopp er basert på tanken om at «vi holdt jo på med dette selv». Fra rusforskningen vet vi at alkoholkonsumet er høyest i grupper med høy utdanning og inntekt. Aksepten for det høye beruselsesnivået blant russen er ifølge Pedersen større blant foreldre i Oslo vest, enn i øst. Undersøkelser viser også at ungdom her får lettere tilgang på alkohol ved hjelp av foreldrene: «Dette er folk i bydeler med høyt inntektsnivå og gode resultater på levekårsundersøkelsene, som trener mye og lever sunt, og som vanligvis ikke er veldig glade for flatfyll blant ungdom. Men i russetiden tolererer vi det likevel», hevder Pedersen.

Å være foreldre er som kjent en jobb som ikke avsluttes selv om ungdommen har blitt 18 år. Mange voksne er bekymret i russetiden, og appellerer til forsiktighet på fest. Vi understreker hvor viktig det er å ta vare på hverandre og at ingen bør gå alene. Noen sier direkte at det er lurt å «holde seg unna» sprit. Dette er klassiske foreldreformaninger som sannsynligvis ikke er helt bortkastet. Tall fra Ungdata viser nemlig at ungdom lytter til egne foreldre når de skal ta stilling til rusmidler og alkohol. Det foreldrene sier og mener om alkohol vektlegges i mye større grad av ungdom, enn holdningene som kommuniseres fra deres venner. Foreldremyten om at «det nytter ikke uansett hva jeg sier!», ser dermed ut til å kunne avlives.

Det samme gjelder spørsmålet om når det er akseptabelt å begynne å drikke. Til tross for loven vet vi at kun et lite mindretall venter til de har passert 18 år. Basert på ideen om at modenhet bidrar til å takle utfordringer og farer på fest, så ønsker nok de fleste foreldre at deres barn skal vente lengst mulig med drikkingen. Undersøkelser som Ungdata viser at foreldre som setter tydelige grenser når det kommer til alkohol, også bidrar til at deres ungdommer utsetter sin debut. Til tross for at vi ikke helt tror på ideen om at ungdommen vår vil vente med den første fylla til han eller hun har blitt myndig, så kan likevel en tydelig kommunikasjon omkring 18-årsgrensen ha sin funksjon.

Så når vi foreldre fortsetter å mane til måtehold og ansvarlighet, og forteller om den klare sammenhengen mellom alkohol og vold, så er dette likevel ikke helt bortkastet. På samme måte som at foreldre setter grenser for de unges alkoholdebut i tenårene, uten å være avholdsfolk, så kan vi mene noe om russen selv om vi som 40-50-åringer fortsatt går på fest. Vi kan til og med være tydelige voksne selv om vi muligens har en flaske vin i kjøleskapet, eller står med glasset i hånda. Kanskje nytter det litt likevel, å irritere seg over russens og ungdommens alkoholbruk, selv om vi har vært der selv?  

Publisert:
08.06.2016

Av:
Trude Aalmen

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer