Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: bpk746
(Skriv inn koden over.)

 

Ungdom tåler krav

Av: Trude Havik, postdoktor, Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (2016)

I høst blir en nasjonal fraværsgrense i videregående skole innført. Dette er positivt for de fleste elever. Ungdom flest tåler det, og har godt av krav og forventninger. Uten en slik grense gjør vi ungdom en bjørnetjeneste, og sjokket blir brått og brutalt når de kommer ut i arbeidslivet. Der er ugyldig fravær uakseptabelt, og de fleste arbeidsgivere er mer opptatt av fraværet enn karakterer på vitnemål og attester.

Bakgrunn

Kunnskapsdepartementet ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede en fraværsgrense i videregående skole. En høringsrunde ga støtte til innføring av en grense på ti prosent, for å motivere elevene til jevn innsats og for å hindre skulk. Elevorganisasjonene og andre reagerte kraftig på at et «gode», som mer frihet slik det er i dag, blir tatt vekk. Audun Lysbakken og Heikki E. Holmås ba Stortinget om å oppheve fraværsgrensen, noe som fikk flertall. Stortinget ba så regjeringen om å oppheve forskriften om fraværsgrense og utarbeide et nytt regelverk for fravær i dialog med sektoren. Den 23.juni kom en Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet (Nr: 65 – 16) om at det blir innført en fraværsgrense fra skolestart. Elever som har mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag vil som hovedregel ikke få karakter i faget, men rektor skal kunne benytte skjønn i spesielle tilfeller ved udokumentert fravær på inntil femten prosent. 

Forbered ungdom på arbeidslivet

Fraværsgrense er bra fordi vi må forberede og ruste ungdommen på arbeidslivets krav. En arbeidsgiver ville ikke godtatt at en arbeidstaker hadde mye ugyldig fravær, derfor må også ugyldig skolefravær få konsekvenser. Ungdom har ikke dårligere forutsetninger for å møte regelmessig på skolen enn en arbeidstaker har. Vi må forvente at de er til stede slik at lærere kan gi undervisning og vurdering med karakterer i alle fag. Videregående skole er en rettighet og ingen plikt, men skoleplassen er gratis. Fraværsgrensen skal og må følges opp med forskning om vedtaket gir ønskede resultater som redusert fravær, eller om det gir økt antall elever med manglende karakterer på vitnemålet og økt frafall.

Diffuse plager en vanlig fraværsgrunn

Skolefravær og frafall fra videregående skole bekymrer mange, med god grunn, fordi det kan ha store konsekvenser for den unges faglige og sosiale utvikling. I et stadig mer krevende arbeidsmarked vil utdannelse bli enda viktigere. En fraværsgrense er et av virkemidlene for å redusere ugyldig/udokumentert fravær og senere frafall. I tillegg er det viktig raskt å kartlegge grunnene til elevens fravær, og like raskt iverksette tiltak for den enkelte. Jeg har forsket på skolefravær i grunnskolen, og som en del av min doktorgrad fant vi at diffuse plager er den hyppigste grunnen elever oppgir til sitt fravær. Å ha litt vondt her og der eller å være trøtte og uopplagte, er ikke gyldige grunner for å være hjemme fra skolen. Om elever i grunnskolen utvikler vaner og holdninger om at «litt syk og slakk» er en gyldig fraværsgrunn, tar de dette med seg til videregående opplæring. Vaner er som kjent vonde å vende. Skole og foreldre må være tydelige på at fravær ikke er greit. Vi må lære barn og unge dette gjennom våre egne holdninger og handlinger, og gjennom vår oppfølging av de unges fravær. Skolen må også være tydelig på hva som er gyldige grunner til fravær og informere på foreldremøter, skolens nettsider og i skriv til foresatte; om rutiner ved fravær og om viktigheten av å gå på skolen såfremt de ikke er syke. Videre trenger vi en debatt i alle hjem og i hele utdanningssystemet om «hva er syk nok». Foreldre kan være usikre på dette, men er de usikre, skal barnet gå på skolen med løfte om å gå hjem dersom det forverrer seg utover dagen.

Dokumentert fravær

Fraværsgrensen skal ikke ramme elever som har dokumentasjon på at fravær skyldes helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid eller religiøse høytider. De med kronisk sykdom eller psykiske lidelser straffes altså ikke, fordi deres rettigheter sikres av regler for gyldig fravær, bl.a. dokumentert sykdom fra lege og andre sakkyndige. Derfor gagner fraværsgrensen flertallet, mens fåtallet har spesielle ordninger som gjør at de ikke blir skadelidende. De som ikke har slik dokumentasjon skal gå på skolen. Det er noen elever som bør ta seg selv i nakken; komme seg opp av senga, vekk fra pc’ en og ut av døra og i større grad velge skolen fremfor andre aktiviteter. En fraværsgrense kan hjelpe gråsone-elever som er hjemme og ikke har dokumentasjon på at de er «syke nok». Men rektor skal i spesielle tilfeller benytte skjønn. Det kan føre til ulik praksis fra skole til skole, og gi rektorer en tilleggsoppgave de ikke er rede for. Men rektors skjønn kan kanskje brukes dersom fravær går utover fag med få timer per uke.

Forutsetninger

Det er ikke gitt at klassemiljøet er godt for alle. Noen elever gruer seg til å gå på skolen, og grunnene til dette er mange og ofte sammensatte. Det kan handle om dårlig klassemiljø, elever er ensomme, eller utsatt for mobbing/utestenging. Det må forutsettes at grunner til å ikke ville eller klare å gå på skolen blir kartlagt og ivaretatt, før en forventer at de skal gå på skolen. Videre er det ikke alle ungdommer som har foreldre som følger opp fravær like godt. Skolen skal informere foreldre til ikke myndige elever blant annet om fravær og om det er fare for at det ikke er grunnlag for vurdering i fag (Opplæringsloven § 20-4). Dersom foreldre ikke bryr seg om bekymringsfullt fravær, skal skolen melde sin bekymring til barnevernet.

Fravær får konsekvenser

Det er ikke bare eleven selv det går utover om hun/han har mye fravær fra skolen. Det går utover fellesskapet, og kan føre til uro når det til stadighet er noen som er borte fra timene og om elever kommer og går. Beskjeder og undervisning blir ikke mottatt og lærere kan ha planlagt et undervisningsopplegg de ikke kan gjennomføre. Derfor har lærere og elever godt av klare retningslinjer, som er enklere å håndheve og som sikrer en mer lik behandling av elevene. Det er et gode både for de som sliter og de som sluntrer unna. Fraværsgrense i videregående skole er forutsigbart og håndfast, det gir klare kjøreregler og trygghet. Det kan også redusere frafall fra videregående skole som ofte starter med sporadisk fravær. Med en fraværsgrense kan vi registrere og stoppe en negativ utvikling tidligere. Fraværsgrense er et rimelig krav, og kan være en hjelp for mange som trenger et mildt press. Både lærere og elever blir vinnere - og det vil Norge tjene på. Vi trenger unge mennesker som kan noe, som vil noe og som orker å stå opp om morgenen. Det er ikke for mye å kreve. Ungdom og skolens ansatte kan ta en velfortjent sommerferie med visshet om hva som møter de til høsten!

År: 2016 Av: Trude Havik

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer