Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 6dca87
(Skriv inn koden over.)

 

Foreldrelanging


Hvorfor gir foreldre sine tenåringer alkohol?

Gjennom media ser en at det stadig er fokus på temaet ”foreldrelanging”. Det har nylig vært drevet omfattende nasjonale kampanjer, en av de siste er ”Stopp Foreldrelangingen”.

Else Marie Lysfjord Juul, Videreutdanning innen rusforebyggende arbeid, Høgskolen i Narvik

Budskapet som formidles er at foreldre ikke må drive ”foreldrelanging”. Langingsbegrepet i seg selv gir vel de fleste foreldre negative assosiasjoner og hentyder til hvordan samfunnet ser på det å gi ungdommer under 18 år alkohol. Foreldrene opplyses fra eksperterthold om at foreldrelanging fører til at ungdommene drikker mer enn om foreldrene er restriktive i forhold til å forsyne sine ungdommer med alkohol. En ser likevel at foreldre gir sine tenåringer alkohol.

Med utgangspunkt i en eksamensoppgave jeg avla på studie; Videreutdanning innen rusforebyggende arbeid, Høgskolen i Narvik vil jeg se litt nærmere på dette. Min grunnleggende overbevisning er at alle foreldre ønsker sine barn godt. Jeg ble derfor nysgjerrig på å finne ut mer om hvorfor foreldrene handler stikk i strid med det som fagfeltet anbefaler.

Jeg ønsket å fremskaffe kunnskap om hvilke tanker og begrunnelser foreldre kan legge til grunn for å gi sine ungdommer alkohol. I neste omgang er dette viktig kunnskap for å kunne iverksette forebyggende tiltak direkte rettet mot de begrunnelser/tanker foreldrene vektlegger.

Metode

”Målet med kvalitativ forskning er å utvikle forståelsen av fenomenet knyttet til personer og situasjoner i deres sosiale virkelighet”(Dalen, 2004). Mitt utgangspunkt var å innhente kunnskap som kunne gi oss en større forståelse rundt dette tema som i litteraturen ofte omtales som ”foreldrelanging”. Jeg intervjuet dermed fire tenåringsmødre som jeg hadde kjennskap til representerte et hjem som gir/har gitt sine ungdommer alkohol. Alle informantene hadde tenåringssønner. At disse unge guttene hadde fått med alkohol hjemmefra hadde jeg fått kjennskap til gjennom ungdommene selv og av en av voksenpersonene i hjemmet. I et forskerperspektiv kalles dette å ha ”spanet” på feltet, jeg skaffet meg kunnskap og valgte ut spesielle informanter ut fra denne kunnskapen. Mitt datagrunnlag danner derfor ikke grunnlag for generalisering. Målet med denne studien var å gå dypere i tema og skaffe en større forståelse omkring dette fenomenet.

Hvilke tanker og begrunnelser kan foreldrene ha for å gi ungdommene alkohol?

Omsorg og beskyttelse

Alle fire mødrene forteller at de har en forståelse av at det er bedre å sende med alkohol enn at ungdommene skal ta i mot alkohol ”der ute”. Et sitat som sammenfaller med utsagn fra alle de fire intervjuobjektene var ”det er så mye rart nå for tiden, tenker da på metanol og narkotika. Det er bedre at vi gir dem alkohol (gjerne pils) så kan vi være trygge på at alkoholen er i orden”. Ut fra utsagn og opplevelsen under intervjusituasjonen ser jeg dette som et uttrykk for omsorg for ungdommene sine. Foreldrene innehar en aksept for at ungdommene drikker og tanken bak for å sende med alkohol sett i dette perspektivet er ”skadereduksjon”. Foreldrene aksepterer at de unge drikker men hadde et ønske om at dette skulle foregå på tryggest mulig måte. Mødrene formidlet at det var et valg mellom to onder, pils sendt med hjemmefra eller farlige saker fra uteverden.

Å lære å omgås alkohol

Mødrene jeg intervjuet fortalte at opplæring i bruk av alkohol var en viktig årsak til at ungdommene fikk alkohol før lovlig alder. Mødrene gav uttrykk for en aksept for at ungdommene uansett drikker men at de trenger opplæring. Mødrene uttrykte bekymring omkring hva som kan skje i fylla og satte dermed i verk ulike opplæringstiltak. To former for opplæring kom til uttrykk. Den ene formen gikk på at ungdommene får alkohol sammen med de voksne for å lære seg å omgås alkohol. Et sitat som illustrerer dette var ” Noen ganger får han alkohol sammen med oss voksne. Da kan han lære seg å kose seg med alkohol til maten. Da ser han at vi voksne kan drikke litt alkohol uten å bli fulle”. Den andre formen for opplæring er at det fortelles/informeres om alkoholens farer samtidig som det sendes med alkohol. Foreldrene/mødrene satte inn ulike opplæringstiltak for å begrense overdreven bruk av alkohol.

Foreldrenes egne erfaringer

Tre av mødrene jeg intervjuet har selv erfaring med å få alkohol hjemme, kanskje gjelder ” eplet faller ikke langt fra stammen” også her. Mødrene forteller om egne erfaringer med å få alkohol hjemme. De forteller også om erfaringer med eldre søsken som har fått alkohol hjemme. Felles for disse erfaringene er at mødrene konkluderer med at ”det har gått bra med de som har fått alkohol tidligere”. Denne erfaringskunnskapen opplevde jeg som meget tungtveiende for intervjuobjektene. De ga uttrykk for en holdning av at ”vi vet best selv”, og at denne kunnskapen betyr mer enn hva ”ekspertene” kommer og skal fortelle.

Majoritetsmisforståelse

Alle informantene kom med utsagn som omhandlet ”majoritetsmisforståelden”, noe om hva de tror foregår blant andre foreldre og ungdommer. Mødre beskrev redselen for at sønnen skal falle utenfor gjengen, at han behandles annerledes enn andre ungdommer. De uttrykker en redsel for at sønnen ikke skal bli godtatt i gjengen hvis han ikke får med seg alkohol slik som ”alle” de andre. I intervjuene kom det frem ” har det ikke vært for at de andre får hadde nok ikke jeg heller gitt”, ” nå er det jo sånn at alle andre også drikker i helgene” Mødrene forteller at de opplever et ytre press. De opplever at ”alle” andre får alkohol, de opplever et press fra ”tiden som har endret seg”. Er det slik at tiden har endret seg? Eller er det også slik at foreldregenerasjonen ikke kjenner til ungdomskulturen godt nok og bygger sin forståelse på hva de tror er endret?

Debutalder

Innen rusforebyggende arbeid er debuttidspunktet viet stor plass. Forskning viser forbindelser mellom tidspunkt for debut og alkoholbruk ved utgangen av tenårene(Pedersen,2003). I denne undersøkelsen var ikke ungdommens alkoholdebut i fokus men jeg fikk data om et annet ”debuttidspunkt”; når foreldrene debuterte med å sende med ungdommene alkohol. Kanskje er det også sånn at disse ungdommene har debutert i forhold til alkohol tidligere enn de etterspør alkohol hos foreldrene. I denne undersøkelsen finner jeg at mødrene trekker frem konfirmasjonsalderen som et viktig skille for når foreldrene opplever det som aktuelt å starte å gi ungdommer alkohol. Sitater fra Intervju” Etter konfirmasjonsalderen er ungdommene å regne som voksne”, ”Konfirmasjonen er et viktig skille, det er da festlivet begynner”. Foreldrene/mødrene fortalte at de oppfatter ungdommene som voksne i forhold til fest og alkohol etter konfirmasjonen. Er det slik at foreldrene har en forventning om at ungdommene skal starte med alkohol rundt konfirmasjonsalderen? Hvilke forventninger skapes da til de unge? Det kan dermed skapes en felles forståelse og en majoritetsmisforståelse. Alle tror at alle andre starter bruk av alkohol i konfirmasjonstiden. Etter å ha sett på dette fenomenet mener jeg at koplingen alkoholbruk/konfirmasjon er kulturelt betinget. Min opplevelse er at dette er mer utbredt i rurale strøk enn urbane.

Kjønn

Gjennom intervju fikk jeg en opplevelse av at mannspersonen i hjemmet er den som er mest liberal i forhold til å gi ungdommene alkohol. Sitat fra intervju for å illustrere dette;

Far tar seg ofte en pils sammen med sønnen i helgene, det er en far-sønn greie”.

Også andre undersøkelser viser at menn er mer liberale i forhold til langing enn kvinner (Holdningskampanje mot foreldrelanging av alkohol, Oslo, 17.06.05)

Under intervjuene snakket disse mødrene om hvordan de så på det å sende med alkohol hvis ungdommen hadde vært en jente. Utsagn som kom frem var, ” Tror ikke jeg ville ha gitt jenta mi alkohol så tidlig. Dem kan bli utnyttet på andre måter”,” Guttene er tøffere og det forventes at de drikker på fester, det er annerledes med jenter” ”Tror nok ikke datteren min får med alkohol på fest. Jentene kan bli utsatt for mye ekle episoder- kanskje voldtatt” Jeg ser at dette kan handle om kjønnsroller, ut i fra det som kommer frem i min undersøkelse er at mødrene aksepterer mer at gutter drikker/får med alkohol hjemmefra enn jenter.

Utfordringer videre

Jeg har kun intervjuet fire mødre omkring temaet, men jeg ser likevel at dette arbeidet har fremskaffet viktig kunnskap som er med på å nyansere den kunnskap vi bygger på i det rusforebyggende fagfelt. En kan ikke si at det som har fremkommet her er gyldig for alle foreldre som sender med alkohol, men kan si noe om hvilke begrunnelser disse fire mødrene legger til grunn.

Vi som fagpersoner har vært opptatt av å forhindre at ungdom drikker alkohol. Det rusforebyggende arbeid fokuserer på å forhindre alkoholbruk blant mindreårige. Undersøkelser viser likevel at mange av de unge drikker alkohol, hele 95% av de unge har drukket alkohol ved utgangen av tenårene(Holdningskampanje mot foreldrelanging av alkohol, Oslo, 17.06.05). Vi har samtidig kunnskap om hvordan ungdom bruker alkohol. Ungdom bruker alkohol mer til ”fyll” enn de eldre brukerne.

Statistikken viser høyt antall alkoholrelaterte skader i forbindelse med ungdomsfyll. På bakgrunn av dette er tanken om at ungdommene må lære seg å omgås alkohol fornuftig. Kanskje må vi på fagfeltet tenke flere muligheter. I tillegg til arbeid med å redusere tilgjengelighet og redusere totalt alkoholkonsum bør kanskje det å ”lære” unge å omgås alkohol være en forebyggingsstrategi. Jeg ser også at ungdommene kan trenge opplæring i å ta ansvar for seg selv og hverandre i situasjoner når det nytes alkohol. Dette kan være en vei å gå for å forebygge alkoholrelaterte skader.

Det samlede inntrykk av de data som er innsamlet er at foreldrene/mødrene begrunner sine valg ut i fra omsorg og ivaretagelse av sine ungdommer. Et annet sentralt funn slik jeg ser det var at mødrene/foreldrenes valg i stor grad påvirkes av hva de mener /tror andre ungdommer/foreldre gjør og får lov til. Dette handler om viktigheten av å kjenne til ungdommens nettverket slik at en som forelder ikke lar ”forestillinger” styre valg overfor ungdommene.

Den kunnskap disse foreldrene deler med oss er viktige kunnskaps brikker i arbeidet med å utvikle ny kunnskap på det komplekse feltet rusforebyggende arbeid. For å kunne møte de forestillinger og tanker foreldre bygger sine avgjørelser på er det av stor betydning å vite noe om hvordan de tanker. Dette er sentralt når en skal utarbeide rusforebyggende tiltak. Det rusforebyggende fagfelt bør tilstrebe å tilpasse og ”spisse” de forebyggende direkte rettet mot de begrunnelser / tanker foreldrene fremhever som viktig.

Litteratur:

1. Dalen, M. (2004)” Intervju som forskningsmetode – en kvalitativ tilnærming” Universitetsforlaget,AS Oslo

2. Pedersen, W. (2003) ”Bittersøtt” Ungdom/Sosialisering/Rusmidler. Universitetsforlaget, AS, Oslo

3. Holdningskampanje mot foreldrelanging av alkohol Oslo, 17.06.05 ”Ikke kjøp alkohol til mindreårige. Heller ikke til egne barn”

http://www.vinmonopolet.no

 

År: 2006 Av: Else Marie Lysfjord Juul
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)