Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: anq763
(Skriv inn koden over.)

 

Hensikten helliger midlet...? Snus kontra røyking

Forfatter: Silje C. Wangberg, CandPsychol, PhD. Seniorrådgiver ved KoRus-Nord og førsteamanuensis II ved institutt for klinisk medisin, UiT

 

Denne kronikken er en av tre kronikker i en serie med fokus på ulike sider ved bruk av snus. De to andre kronikkene finner du nedenfor. På forebygging.no sin facebookside er det mulig å komme med eventuelle faglige kommentarer og innspill.

 

Å erstatte bruk av ett rusmiddel en er avhengig av, med et tilsvarende som er mindre skadelig, eller å sikte seg inn på redusert bruk fremfor total avhold kalles for skadereduksjon (se for eksempel Hughes, 2000). Skadereduksjon står altså i motsetning til behandling som har som mål å bli kvitt avhengighet gjennom å stoppe inntak av den substansen en er avhengig av. Ett eksempel på skadereduksjon er tilbud om metadon til heroin-avhengige.

Selv om det er en betydelig helserisiko ved snusbruk, så anslås det likevel at den relative risikoen for mange kreftformer kan bli redusert med opp til 90 % om en bytter ut røyk med snus (Levy et al., 2004). I tilfellet nikotin, er det liten tvil om at det er mindre skadelig å putte nikotinen under leppa enn å inhalere den. Tilsvarende er det også bred enighet om at det aller beste er å kutte ut nikotin fullstendig.

Men så finnes det en gruppe røykere som etter gjentatte forsøk med forskjellige hjelpemidler, ikke klarer å slutte. Kan det å redusere sykdomsrisikoen gjennom å bytte ut sigarettene med snus være et godt alternativ for disse? Snus er for noen den eneste akseptable erstatningen for røyk. Viktige grunner for dette er at snusen har et høyt nikotininnhold og i tillegg kan møte en del av de andre psyko-sosiale behovene bedre enn nikotintyggegummi.

Hva så hvis det endelige målet er nikotinfrihet? Noen studier tyder på at det kan være vanskeligere å slutte med snus enn med røyk, at mange av eks-røykerne som tok snusen til hjelp fremdeles snuser, og en del driver med begge deler (K. E. Lund, Scheffels, & McNeill, 2011; Ramström & Foulds, 2006). Snusporsjonene i dag inneholder minst like mye nikotin som en sigarett, og tilsettes stoffer som gjør at nikotinen tas opp i blodet så raskt som mulig. Mens røyking gir det hurtigste opptaket av nikotin, holder nikotinen seg på et høyt nivå i blodet lengre ved snusbruk (Digard, Proctor, Kulasekaran, Malmqvist, & Richter, 2013). I mange tilfeller vil man også oppnå den høyeste konsentrasjonen av nikotin i blodet med snus. Det er derfor grunn til å tenke at snus har et enda høyere avhengighetspotensiale enn røyk (Perkins, 1999).

Debatten rundt snus har de siste årene rast både i internasjonale forskningstidsskrift og i nasjonale media. Den heftigste debatten har kanskje vært den om hvorvidt snus burde anbefales som hjelpemiddel ved røykeslutt. Kort oppsummert mener noen at snus er kreftfremkallende og ikke bør anbefales (Grimsrud, Gallefoss, & Løchen, 2012), mens andre mener at snus tross alt er så pass mye mindre farlig enn røyk, at det må vurderes som hjelpemiddel for de som sliter mest med å slutte å røyke (I. Lund & Scheffels, 2012).

Det vanskeligste aspektet ved denne debatten er, etter mitt syn, den helsekommunikative utfordringen ved å klare å formidle at ”mindre skadelig ikke er lik forholdsvis ufarlig”. Vi har et forståelig ønske om å fjerne helsemessige risikofaktorer. Når det gjelder sykdomsrisiko, er det snakk om sammenligning av sannsynlighet for sykdom, eller relativ risiko som det ofte kalles innen epidemiologien. Og nettopp dette med å vurdere sannsynligheter er ingen eksakt vitenskap. Èn ting er at det forskere imellom er uenighet i hvordan vi beregner sykdomsrisiko (Murray & Lopez, 1999). En annen utfordring er at vi i dagliglivet ofte benytter oss av kognitive snarveier fremfor statistikk (Tversky & Kahneman, 1974). Eksempelvis sammenligner røykeren seg gjerne med en stereotypisk røyker med høy kreftrisiko, og sørger for å se for seg prototypen som en som røyker mer enn seg selv. Dermed kommer røykeren som oftest ut med å vurdere seg selv som i mindre risiko for kreft enn en ”typisk røyker” (Hahn & Renner, 1998). Videre vil gjerne enhver reduksjon i røyking vurderes til å minske sykdomsrisikoen dramatisk. I det store og det hele er de fleste av oss utstyrt med en stor porsjon optimisme og tenker: ”det skjer ikke meg”.  Denne egenskapen er spesielt fremtredende når vi er unge. En studie blant norske studenter fant at, i tillegg til avhengighet, var tanker om helserisiko (eller manglende sådan) knyttet til fortsatt bruk av snus (Larsen, Rise, & Astrom, 2011).

En har i flere land sett at når snusprodusentene markedsfører snus som et bedre alternativ, kommer ikke den største økningen i snusbruk først og fremst blant de som allerede røyker, men hos unge mennesker som aldri har røykt. På 70- og 80-tallet reklamerte et amerikansk firma for snus som et sunnere alternativ. Resultatet av dette var i hovedsak en bølge av nye og unge snusbrukere, i stedet for at etablerte eldre røykere byttet til snus (Tomar, Connolly, Wilkenfeld, & Henningfield, 2003). I 2011 brukte 25 prosent av norske menn i aldersgruppen 16-24 år snus daglig. I samme aldersgruppe oppga 11 prosent av kvinnene å bruke snus daglig. I tillegg oppga 16 prosent av yngre menn og 11 prosent av yngre kvinner at de snuser av og til (Statistisk sentralbyrå, 2012).

Utforming av snusbokser og nye smakstilsetninger det siste ti-året kan tyde på en bevisst strategi fra snusprodusenter i forhold til å rekruttere nye brukere blant unge kvinner. Noe av denne markedsføringen er forsøkt dempet gjennom forbudet mot fremvisning av snusbokser og andre tobakksprodukter, men det er foreløpig uklart hvilken effekt dette har hatt.

Noen vil argumentere for at det er bedre at ungdom begynner med snus istedenfor røyk. Etter min vurdering er det imidlertid viktig å ha i bakhodet at røyking en god stund har vært på vikende front i det meste av den vestlige verden. Det er med andre ord en grov overforenkling å tro at snus erstatter røyk blant ungdom. Snusbruk blant ungdom må sees på som en selvstendig risikoatferd som det bør forebygges og interveneres i forhold til. Det er foreløpig all grunn til å tro at de metodene vi allerede har i forhold til røykeslutt (i den grad de kan sies å være spesielt til hjelp) også kan anvendes i forhold til å slutte med snus. [1] 

Det er et etisk dilemma for helsepersonell å skulle anbefale bruk av en skadelig substans, og å skulle veie denne risikoen opp mot den eventuelt reduserte risikoen av å kutte ut en annen og mer skadelig substans. Mindre etisk vanskelig synes jeg det er å bidra til å tilgjengeliggjøre det vi har av informasjon om helserisiko ved bruk av de ulike lovlige rusmidlene vi har i Norge, slik at den enkelte i større grad kan foreta et informert valg selv i forhold til sin helseatferd.

[1] Ulike faktorer som er relevant i forhold til å slutte med nikotin og andres erfaringer med dette, kan du lese mer om på www.slutta.no

Referanser
Digard, H., Proctor, C., Kulasekaran, A., Malmqvist, U., & Richter, A. (2013). Determination of Nicotine Absorption from Multiple Tobacco Products and Nicotine Gum. Nicotine & Tobacco Research, 15(1), 255-261. doi: 10.1093/ntr/nts123

Grimsrud, T. K., Gallefoss, F., & Løchen, M.-L. (2012). At Odds With Science? Nicotine & Tobacco Research. doi: 10.1093/ntr/nts188

Hahn, A., & Renner, B. (1998). Perception of health risks: How smoker status affects defensive optimism. Anxiety, Stress & Coping, 11(2), 93-112. doi: 10.1080/10615809808248307

Hughes, J. R. (2000). Reduced smoking: an introduction and review of the evidence. Addiction, 95(1s1), 3-7. doi: 10.1046/j.1360-0443.95.1s1.5.x

Larsen, E., Rise, J., & Astrom, A. N. (2011). Expectancies and Intentions to Use Snus Among Norwegian First-Year Students. Nicotine & Tobacco Research, 13(5), 313-318. doi: 10.1093/ntr/ntq256

Levy, D. T., Mumford, E. A., Cummings, K. M., Gilpin, E. A., Giovino, G., Hyland, A., . . . Warner, K. E. (2004). The Relative Risks of a Low-Nitrosamine Smokeless Tobacco Product Compared with Smoking Cigarettes: Estimates of a Panel of Experts. Cancer Epidemiology Biomarkers & Prevention, 13(12), 2035-2042.

Lund, I., & Scheffels, J. (2012). The Relative Risk to Health From Snus and Cigarettes: Response to Grimsrud et al.’s Commentary on “Perceptions of the Relative Harmfulness of Snus Among Norwegian General Practitioners and Their Effect on the Tendency to Recommend Snus in Smoking Cessation”. Nicotine & Tobacco Research. doi: 10.1093/ntr/nts190

Lund, K. E., Scheffels, J., & McNeill, A. (2011). The association between use of snus and quit rates for smoking: results from seven Norwegian cross-sectional studies. Addiction, 106(1), 162-167. doi: 10.1111/j.1360-0443.2010.03122.x

Murray, C. J. L., & Lopez, A. D. (1999). On the comparable quantification of health risks: lessons from the Global Burden of Disease Study. Epidemiology-Baltimore, 10(5), 594-605.

Perkins, K. A. (1999). Nicotine self-administration. Nicotine & Tobacco Research, 1(Suppl 2), S133-S137. doi: 10.1080/14622299050011951

Ramström, L. M., & Foulds, J. (2006). Role of snus in initiation and cessation of tobacco smoking in Sweden. Tobacco Control, 15(3), 210-214. doi: 10.1136/tc.2005.014969

Statistisk sentralbyrå. (2012). Røykevaner 2011.

Tomar, S. L., Connolly, G. N., Wilkenfeld, J., & Henningfield, J. E. (2003). Declining smoking in Sweden: is Swedish Match getting the credit for Swedish tobacco control’s efforts? Tobacco Control, 12(4), 368-371. doi: 10.1136/tc.12.4.368

Tversky, A., & Kahneman, D. (1974). Judgment under Uncertainty: Heuristics and Biases. Science, 185(4157), 1124-1131. doi: 10.1126/science.185.4157.1124


 

År:
2013

Av:
Silje C. Wangberg

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer