Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: pe6000
(Skriv inn koden over.)

 

Eldre utsettes for overgrep - hva så?

Mange eldre er redd for å bli utsatt for vold og trusler når de er ute alene. Men det er ikke det offentlige rommet som er det farligste stedet for eldre, det er deres eget hjem. Vold i nære relasjoner utgjør en trussel for eldre menneskers helse og livskvalitet. Hva gjør vi for å forebygge dette problemet?

Nøkkelord

Vold, overgrep, eldre, forebygge, tjenesteapparatet

Levekårsundersøkelsen viste at nærmere 6 % av befolkningen over 16 år var urolige for å bli utsatt for vold og overgrep i det offentlige rom. 3,5 % hadde vært utsatt for dette i løpet av det siste året, og for de over 67 år var det under 0,5 % [1]. Det bekrefter det vi allerede vet, at eldre sjelden rammes av tilfeldig blind vold. Den arenaen hvor det oftest utøves vold er i den eldres hjem.

Resultatene fra den første nasjonale undersøkelsen om vold og overgrep mot eldre i Norge, viste at minst 43 000 personer (5 %) hadde vært utsatt for overgrep i løpet av det siste året [2]. De fleste var utsatt for psykiske overgrep, men mange rapporterte også om fysisk og seksuell vold i tillegg til økonomiske overgrep og omsorgssvikt. Det var omtrent lik fordeling mellom kvinner og menn, og utøver av volden var i nær relasjon til ca. ni av ti utsatte.

Studien undersøkte mulige sammenhenger mellom utsatthet, helse og livskvalitet. Utsatte menn og kvinner skåret klart dårligere på selvopplevd helse sammenlignet med de som ikke hadde vært utsatt for vold. De opplevde at den fysiske helsen og følelsesmessige problemer begrenset deres aktivitet i betydelig grad, f.eks. i daglige gjøremål og sosiale aktiviteter med familie og venner. Det var også klare forskjeller mellom utsatte og ikke-utsatte personer i forekomsten av kroniske lidelser eller andre helseproblemer. Det var litt over halvparten av de som ikke rapporterte noen hendelser som oppga at de hadde kroniske lidelser. Tilsvarende tall var nesten 90 % for utsatte kvinner og nær 70 % for utsatte menn. Når vi ser på hvilke lidelser som oppgis, er det spesielt de utsatte kvinnene som kommer dårlig ut. Det er klare forskjeller mellom utsatte og ikke utsatte kvinner når det gjelder forekomsten av hjerte- karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, kreft og stoffskiftesykdommer. I tillegg skiller utsatte kvinner og menn seg fra de øvrige, ved at de har høyere forekomst av psykiske lidelser. Dette var også et funn i den nasjonale studien om vold og voldtekt i Norge i et livsløpsperspektiv [3].

I likhet med sistnevnte studie, viste også vår studie at kvinner har en større totalbelastning enn menn hvis de utsettes for overgrep. Så selv om det ikke var kjønnsforskjeller i forekomsten, var det klare forskjeller når det gjaldt konsekvenser av volden. Den europeiske studien om vold og helse viste at kvinnene lettere fikk skader og annen uhelse, som følge av overgrep enn det mennene gjorde [4]. En svensk studie fant at hjerteinfarkt hos kvinner i alderen 56-74 år, var fire ganger vanligere hos de som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep som voksne [5].

Hva gjør vi så for å forebygge dette problemet?
Hvis vi sammenligner forekomsten av vold mot eldre med andre «tilstander» som kan ramme en befolkningsgruppe, hva hadde vi gjort da?

Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft med ca. 4300 personer. Av de som fikk sykdommen i 2015, var den likt fordelt på kvinner og menn [6]. Hoveddelen av de som rammes er personer over 70 år. Ny behandling har ført til betydelig bedre overlevelse. Myndighetene har satt i gang mange tiltak for å opplyse befolkningen om sykdommen, og foreslår forebyggende tiltak på individ- så vel som systemnivå. Prosjekter pågår for å få kunnskap om hvordan screeningprogrammer bør designes, og Helsedirektoratet har anbefalt innføring av et nasjonalt screeningprogram fra neste år.

På Kreftregisterets sider gjennomgås forutsetningene for å ta i bruk masseundersøkelser i befolkningen ved spesielle sykdommer, som jeg her velger å kalle tilstander. For det første må tilstanden utgjøre et viktig folkehelseproblem. For det andre må tilstanden være mulig å oppdage med en test som kan skille de undersøkte i to grupper: De som sannsynligvis har tilstanden, og de som sannsynligvis ikke har tilstanden. Deretter utredes sannsynlighets-gruppen videre. Den tredje forutsetningen er at det må finnes en behandling for tidlige oppdagede tilstander, slik at en oppdagelse gir bedre leveutsikter for den det gjelder. I tillegg må helsevesenet ha kapasitet til å behandle tilstanden når den oppdages [6].

Med utgangspunkt i forekomststudien om vold og overgrep mot eldre i Norge [2], og antall innbyggere i alderen 65 til 90 år [7], er det 5400 kvinner og menn som utsettes for alvorlig fysisk vold og/eller alvorlige seksuelle overgrep i løpet av et år. Disse personene opplever grove handlinger som kvelertak, knyttneveslag, våpenbruk eller voldtekt. Både omfanget og innholdet i handlingene tilsier at dette er et alvorlig samfunnsproblem. Spørsmålet er da: Hvilken policy vil de politiske myndighetene velge for å forebygge vold og overgrep i den eldre befolkningen i Norge?

Hvordan oppfyller fenomenet «vold og overgrep» forutsetningene for å ta i bruk masseundersøkelse av den eldre befolkningsgruppen? For det første har vi tilstrekkelig kunnskap til å hevde at dette er et betydelig folkehelseproblem. For det andre er det mulig å bruke anerkjente, korte screeninginstrumenter for å finne ut hvem som sannsynligvis er voldsutsatt og hvem som ikke er det, slik at sannsynlighetsgruppen kan utredes videre. For det tredje finnes det relevante ressurser i hjelpeapparatet og rettsvesenet som kan hjelpe eldre utsatte til et bedre liv, og som kan forebygge at den fysiske og psykiske helsen blir ytterligere forringet. Vi vet at eldre utsatte har høyere sykelighet og dødelighet enn de som ikke har vært rammet, og spesielt det første året etter at overgrepene blir kjent for andre [8, 9]. Basert på de norske og internasjonale studiene, vet vi derfor at voldsutsatte eldre har langt større helseutfordringer enn andre eldre. Men har helse-, omsorgs- og sosialtjenestene tilstrekkelig interesse og kapasitet til å hjelpe eldre utsatte som trenger støtte i en vanskelig livssituasjon?

For å kunne si noe om hva vi bør gjøre, må vi vite hvordan det er i dag
Mange eldre oppfatter fortsatt vold i nære relasjoner som et privat problem. Dette kommer tydelig fram i vår forekomststudie. Av de som hadde vært utsatt for fysisk vold, etter at de hadde fylt 65 år, var det bare halvparten som hadde fortalt det til familie eller venner. For seksuelle overgrep var det bare to som hadde fortalt det til andre. Av alle de som rapporterte en eller flere typer vold eller overgrep, var det bare elleve som oppga at de hadde hatt kontakt med hjelpeapparatet, og kun ni personer hadde anmeldt fysisk vold til politiet. Ingen hadde anmeldt alvorlige seksuelle overgrep.

Studier fra Storbritannia [10] og Irland [11] viser at eldre voldsutsatte oppsøker fastlegen langt oftere enn de som ikke har slike erfaringer, men at de sjelden forteller legen om overgrepene. Privatiseringen av volden indikerer at strategien og innsatsen for å forebygge vold mot eldre må skje på flere plan. Eldre utsatte kan ha flere barrierer for selv å melde i fra. Det å være voldsoffer vil for alle, uavhengig av alder, påvirke selvbildet av å være verdt noe for deg selv og for andre, og dermed kan evnen og villigheten til å si ifra reduseres. Hvis det er et nært familiemedlem, og spesielt hvis det er ens eget barn som utøver volden, kan det være grunnen til at den eldre holder problemene for seg selv. I tillegg er alderisme en barriere i vårt samfunn. De eldre befolkningsgruppene blir i mindre grad inkludert i nasjonale strategier for å forebygge vold i nære relasjoner, jamfør Stortingsmeldingen mot vold [12], den påfølgende handlingsplanen [13] eller den siste opptrappingsplanen mot vold og overgrep [14]. Heller ikke handlingsplaner som er utarbeidet av fagmiljøene har fokusert på eldre voldsofre i nevneverdig grad [15].

Nasjonale opplysningskampanjer kan motvirke den privatiserende holdningen. Ord og bilder som viser det destruktive ved vold, kan føre til at samfunnet blir mer oppmerksom på eldre voldsutsatte, og kan føre til at den eldre tar kontakt med hjelpeapparatet. Det må legges inn rutiner og retningslinjer for at helse- omsorgs- og sosialpersonell skal spørre eldre om voldsutsatthet når de oppsøker tjenestene for fysiske og psykiske plager eller andre lidelser. Profesjonelle må få veiledninger som beskriver hvordan slike erfaringer kan etterspørres, samtidig som handlingskompetansen og beredskapen i tjenestene videreutvikles i de kommunale og spesialiserte tjenestene.

De fleste voldsutøverne er i nær relasjon til den eldre, og mange sliter med rusproblematikk og psykiske lidelser. Forekomststudien fra Storbritannia viste at en tredel hadde alkoholproblemer, og nær en av ti misbrukte andre rusmidler. Det var spesielt de som utøvde psykisk vold som var økonomisk motivert, som hadde rusproblemer. Derfor må fokuset også være på hjelpebehovene til utøver, for at situasjonen til den eldre skal bli bedre [16].

Politiets satsing på det forebyggende og hjelpende arbeidet i familievoldssaker bør videreutvikles, slik at det i større grad inkluderer partnervold i eldre forhold, samt familievoldssaker hvor voksne barn er utøvere [17].

Det forebyggende voldsarbeidet for å beskytte eldre personer mot vold og overgrep i nære relasjoner er kun i sin spede begynnelse!

 

Kilder:

1.            SSB. Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen 2015.Lesedato: 21.03.18; Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/vold.

2.            Sandmoe, A., T. Wentzel-Larsen, and O. Hjemdal, Vold og overgrep mot eldre personer i Norge; En nasjonal forekomststudie.Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

3.            Thoresen, S. and O. Hjemdal (red). Vold og voldtekt i Norge ; En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

4.            Soares, J., et al., Abuse and Health among Elderly in Europe. 2010, Kaunas: European Commission, Executive Agency for Health and Consumers.

5.            Heimer, G., T. Andersson, and S. Lucas, Våld och hälsa; En befolkningsundersökning om kvinnors och mäns våldsutsatthet samt kopplingen till hälsa . 2014, Uppsala: Nationellt centrum för kvinnofrid, NCK;Uppsala universitetet.

6.            Kreftregisteret. Fakta om kreft. 2018. Lesedato 22.03.18; Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Fakta-om-kreft/.

7.            SSB. Folkemengd, etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 2017.  Lesedato: 30. okt 2017; Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/300113/folkemengd-etter-kjonn-alder-og-sivilstand.1.januar-2017-sa-60.

8.            Dong, X., et al., Elder Self-neglect and Abuse and Mortality Risk in a Community-Dwelling Population. JAMA, 2009. 302(5): p. 517-526.

9.            Lachs, M., et al., The Mortality of Elder Mistreatment. Journal of the American Medical Association, 1998. 280(5): p. 428-32.

10.          O'Keeffe, M., et al., UK Study of Abuse and Neglect of Older People: Prevalence Survey Report. 2007, London: National Centre for Social Research and King's College London, prepared for Comic Relief and the Department of Health.

11.          Naughton, C., et al., Abuse and Neglect of Older People in Ireland: Report on the National Study of Elder Abuse and Neglect. 2010, Dublin: NCPOP; University College Dublin.

12.          Justis- og beredskapsdepartementet, Melding til Stortinget nr 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.

13.          Justis- og beredskapsdepartementet, Et liv uten vold; Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014–2017.

14.          Barne- og likestillingsdepartementet, Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021)..

15.          Sandmoe, A., Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner – også for eldre utsatte? Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

16.          Sandmoe, A. and S. Hauge, When the struggle against dejection becomes a part of everyday life: a qualitative study of coping strategies in older abused people. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 2014(7): p. 283—291.

17.          Aas, G., Overgrep mot eldre i nære relasjoner og politiets rolle). 2015, Oslo: Politihøgskolen.

År:
2018

Av:
Astrid Sandmoe, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer