Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 483137
(Skriv inn koden over.)

 

Cannabisparadokset: mer liberale holdninger og økt risiko ved bruk

Cannabis har vært brukt og heftig diskutert i Norge i mer enn 50 år. Debatten har hatt høye røster, sterke meninger, men lite empiri. Skeptikere har kommet med kritiske spørsmål og tidvis moralisme, liberalister med optimisme og alternative politikkforslag. En ny bok på område – Cannabisboka – forsøker å bidra med fakta.

Nøkkelord

økt bruk, endret cannabismarked, helserisiko, nye cannabisprodukter, cannabisparadoks

Paradokset

Tidligere tiders skremselspropaganda om cannabis er heldigvis et tilbakelagt stadium. Mange har fått et mer realistisk syn på hvor farlig cannabis er. Flere har erfart at dette rusmiddelet har gitt dem positive opplevelser, ikke problemer eller skader. Den justerte risikooppfatningen relaterer seg imidlertid ofte til den cannabisen som var i omløp for noen år siden, ikke til den cannabis som selges i dag, eller til de nye produktene og inntaksmåtene. Dermed oppstår paradokset: mens cannabisbruk de senere år er blitt mer risikofylt, tenker færre enn tidligere at det er risiko forbundet med å bruke det.

Et annet moment å ta med er at cannabisdebatten ofte preges av noen ressurssterke stemmer, og de med positive brukererfaringer. Mindretallet blant brukerne, de som sliter, de med egne negative erfaringer og deres pårørende er mindre synlig. Slik sett kan den offentlige cannabisdebatten bli skjev.

Norske helsemyndigheter skal gi korrekt og god informasjon om cannabis. Tidligere overdrivelser av farer og økt oppslutning om liberalisering av narkotikalovgivning gjør det vanskeligere å nå fram med budskap om risiko. Samtidig gjør de store og raske endringene på cannabisfeltet at behovet for slik kunnskap er viktigere enn noen gang. En stor utfordring for både norske og utenlandske helseopplysere.

Liberalisering i mange land

Mange synes de kan mye om cannabis. Men en rekke større endringer de siste årene gir grunnlag for denne nye boka. Én endring er cannabislovgivningen. Legalisering var nesten utenkelig for kort tid siden, men er nå en realitet i flere land. Cannabis er lovlig handelsvare i Canada, Uruguay og flere amerikanske delstater. Andre har tatt cannabisbruk ut av straffeloven, bruken er avkriminalisert. Ulike administrative sanksjoner brukes i stedet. Også i Norge endres narkotikapolitikken. Det regjeringsoppnevnte Rusreformutvalget skal innen utgangen av 2019 komme med forslag om hvordan en avkriminalisering av cannabis og andre ulovlige rusmidler kan gjennomføres her i landet. Alt dette står i sterk kontrast til hvordan cannabis tidligere ble møtt i Norge og verden for øvrig.

Store endringer på cannabismarkedet

Cannabismarkedet og produktene er også i sterk endring. Hasj og marihuana er blitt mye sterkere rusmidler enn tidligere. Innholdet av det rusgivende virkestoffet THC har økt dramatisk. I 2010 inneholdt beslaglagt hasj i underkant av 10 % THC. I første halvdel av 2019 melder KRIPOS at gjennomsnittet er over 30 %. Det er på mange måter et endret rusmiddel vi nå står overfor. Det er godt dokumentert at høyere THC-nivå gir sterkere rus, sannsynligvis også økt risiko for skader.

Hasj og marihuana er fremdeles de vanligste typene cannabis, men legaliseringen i USA har bidratt til stor innovasjon, og en rekke nye produkter er til salgs. Matvarer, godterier, brus og alkoholholdige drikkevarer blir tilsatt cannabisolje eller ekstrakt. Det finnes cannabis-sjokolade, cannabis-rødvin og cannabis-pizzasaus, og man kan kjøpe cannabis-makroner og cannabistilsatt pesto. Selv hunden kan få godbiter med cannabistilsetting. Disse nye cannabisproduktene finnes ikke bare i USA. Tolletaten melder at de fleste narkotikabeslag i 2018 ble gjort i postforsendelser, og ofte er det narkotika-godteri som beslaglegges.

Vi ser nye bruksmåter. I tillegg til røyking, kan en spise eller drikke cannabis. Noen inntar det som dråper under tungen, som krem påført huden, via tamponger i skjeden, ved inhalering av damp fra oppvarmet cannabisvoks eller via elektroniske sigaretter. Mange av disse produktene har svært høye nivåer av THC. Cannabisvoks inneholder gjerne 70 %, mens selgere av cannabiskrystaller reklamerer med 99 % THC-innhold.

Cannabis selges også på nye måter. Kjøper og selger møtes ikke lenger bare i mørke bakgater eller på avtalte steder. Man finner hverandre på Internett, Darknett eller på sosiale medier som Snapchat, Facebook, Instagram og Wickr. Dette gir økt tilgjengelighet, også utenfor storbyer eller trafikk-knutepunkter. Tilgjengeligheten øker også ved at marihuana i økende grad dyrkes lokalt i Norge og våre naboland. Europa er nå selvforsynt med marihuana. Hjemmedyrking reduserer i tillegg risikoen for å bli oppdaget, siden rusmiddelet ikke er ute i det offentlige.

Til slutt ser vi at prisen på cannabis er betydelig senket. Tar vi hensyn til et økt THC-nivå og den generelle prisstigningen, har prisen blitt mer enn halvert siden 2010.

Endrede holdninger blant unge

Det er antagelig mindre endringer blant kjøpere enn blant produsenter og selgere, men noe har endret seg. Kjøperne oppfatter cannabis som klart mindre farlig enn før. Disse holdningsendringene ser vi i data både fra nordmenn generelt, men ikke minst i ungdomsundersøkelser. Dette stemmer også med fortellinger fra lærere, politi og andre som ofte er i kontakt med ungdommer. Liberaliseringen i mange land, økt fokus på cannabis som medisin og den varslede avkriminaliseringen i Norge, bidrar trolig til utviklingen. Enkelte vil hevde at dette bare er en justering i retning av mer korrekte oppfatninger, da tidligere skremselspropaganda ga et overdrevet bilde av hvor farlig cannabis er. Andre vil hevde at det er et paradoks at denne korreksjonen kommer når risikoen ved cannabisbruk faktisk har økt. Foreløpig kjenner vi imidlertid ikke fullt ut verken de kortsiktige eller langsiktige effektene av det økte THC-innholdet i cannabis. 

Risikooppfatning henger sammen med bruk. Studier av norske 10-klassinger viser en økt villighet til å prøve cannabis. Ikke alle 15-16 åringer har vært i en situasjon der de har hatt en reell mulighet til å bruke cannabis. Blant dem som har hatt anledning til å prøve, har andelen som faktisk brukte økt fra hver fjerde til hver tredje ungdom. Det er viktig å påpeke at mange unge ikke har vært i en situasjon der cannabis har vært tilgjengelig, og at mange ikke benyttet seg av muligheten selv om de hadde den. Alkohol er fremdeles det langt hyppigste rusmiddelet blant norske ungdommer.

Økt bruk

Cannabisbruken har vært relativt stabil i Norge over år. Omtrent én av ti unge voksne har rapportert bruk siste året. De fleste bruker relativt sjelden og slutter når de får økte forpliktelser som f.eks. familie og jobb. Internasjonalt ligger vi fremdeles nokså lavt i Norge, men noen flere elever på videregående rapporterer om cannabisbruk i Ungdata-undersøkelsen de siste to årene. Økt tilgjengelighet, nye og spennende produkter, alternative inntaksmåter og lavere priser gjør at vi forventer en ytterligere økning. Økningen vil antagelig komme uavhengig av den varslede avkriminaliseringen – eventuelle effekter av den vil kunne komme i tillegg. Økt risiko for negative konsekvenser kan bli resultatet.

Psykisk sykdom

Allerede for 40 år siden viste robust forskning at cannabis ga en dobling av risikoen for å utvikle schizofreni. Man fant også en sterk dose-respons sammenheng: høy bruk økte risikoen opp til 6 ganger. Tidlig debut av cannabisbruk økte risikoen ytterligere. Forskere ved Karolinska instituttet i Stockholm demonstrerte at cannabisbruken kom før symptomene på schizofrene. Alt dette talte sterkt for en årsakssammenheng. Forskningen har likevel blitt kritisert på to punkter. For det første begynner antagelig schizofrenisykdommen lenge før de første symptomene. Den observerte «rekkefølgen» på hendelser (cannabis før psykotiske symptomer) kan derfor ikke brukes til å «bevise» kausalitet. For det andre ser vi at selv om bruken av cannabis har økt mye de senere ti-årene, har man ikke sett en tilsvarende økning i forekomsten av schizofreni. Forekomsten har faktisk sunket i mange land. Til dette har det blitt svart at cannabis bare er én av mange risikofaktorer for schizofreni, andre faktorer kan ha endret seg i positiv retning samtidig med økningen i bruk av cannabis. En synkende forekomst av schizofreni «nuller» med andre ord ikke ut mistanken mot cannabis. Nyere forskning viser at de som bruker cannabis med mer THC har ytterligere risiko, og selv undersøkelser som kontrollerer for genetisk sårbarhet (tvillingstudier) peker mot cannabis. Schizofreni er ikke en veldig vanlig sykdom, men hvis man antar at om lag 10 000 personer er til behandling i Norge, regner vi i dag at sykdommen kan tilskrives cannabis hos mer enn 400.

Det er også vist at cannabisbruk øker risikoen for bipolar lidelse, depresjon og angstlidelse. Risikoøkningen for bipolar lidelse er på størrelse med den vi ser for schizofreni, men her er årsakssammenhengen vanskeligere å bekrefte. For depresjon er risikoøkningen på mellom 50 og 100 %, mens for angstlidelser er resultatene med hensyn til årsakssammenheng mindre sikre. Det siste skyldes nok at mange bruker cannabis for å dempe angst, slik at den eventuelle angstfremkallende effekten av cannabis drukner i selvmedisineringseffekten.

Mange undersøkelser viser at personer som bruker cannabis har lavere kognitive evner. Forskjellen har i gjennomsnitt ligget på omtrent 8 IQ-poeng. Det har imidlertid vært diskutert hvilken vei denne sammenhengen går. Er nedsatt IQ et resultat av cannabisrøyking eller er det en seleksjonseffekt: at det er de med lavere IQ som begynner med cannabis? Verdens helseorganisasjon (WHO) har i sin siste rapport konkludert med at cannabisbruk gir en slik nedsettelse av kognitive evner. De tillegger at denne forverringen antagelig kan reverseres over tid hos voksne brukere, men det er mer usikkert om dette skjer hos unge mennesker der hjernen fortsatt er under utvikling. WHO advarer derfor spesielt mot bruk av cannabis for personer under 25 år.

Til sist er det hevet over tvil at man kan bli avhengig av cannabis. Avhengighet innebærer både en fysisk komponent (toleranseutvikling og abstinenser) og en psykologisk komponent (prioritering av dette framfor andre aktiviteter, tid brukt på å skaffe seg cannabis osv.) Det er brukt mye spalteplass på å diskutere HVOR avhengighetsskapende cannabis er. Cannabis er antagelig mindre avhengighetsskapende enn opioider, men mer enn psykedelika. Avhengighetspotensialet påvirkes dessuten både av personlig sårbarhet og hvor mye som brukes. Det vi vet er at mange søker behandling for cannabisavhengighet, og at antallet har økt med over 40 % siden 2010. Bruk av cannabis har de siste årene også vært den vanligste årsaken til at man søker behandling for rusproblemer i Europa.

Somatisk sykdom

Noe som har fått langt mindre oppmerksomhet er at cannabis også øker risikoen for flere fysiske symptomer og sykdommer. Vi ser mer astma og flere øvre luftveisinfeksjoner. Dette skyldes i hovedsak inntak av cannabis som røyk, men risikoen er økt selv om man tar hensyn til at mange også røyker vanlige sigaretter. WHO regner ikke med at risikoen for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller lungekreft er forhøyet for cannabisbrukere, utover den risikoen som inntak av vanlige sigaretter gir, men det er grunn til å anbefale andre inntaksmåter enn å røyke cannabis.

Cannabis er et relativt godt kvalmestillende middel. Dette kan blant annet komme til nytte hos pasienter som behandles med cellegift ved kreft. Men som ved mange andre medisiner, utvikler kroppen toleranse for effekten og den motsatte effekten – at cannabis fremkaller kvalme – sees også. De senere årene har det kommet mange rapporter om at cannabis kan gi kvalmetilstander som er vanskelig å behandle. Det er uklart om (men ikke usannsynlig) dette er en effekt av de høyere nivåene av THC i cannabisprodukter.

Det er også vist at bruk av cannabis kan nedsette fertiliteten, spesielt for menn, gjennom å nedsette sædkvaliteten. Bruk av cannabis under svangerskapet kan gi redusert fostervekst.

Det rapporteres stadig tilfeller av hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød som følge av cannabisinntak. Dette er ikke en vanlig følge av cannabisbruk, men vi er ikke lenger i tvil om at folk kan få hjerteproblemer og i verste dø av hjertestans etter bruk av cannabis. Dette gjelder også «garvede» cannabisbrukere.

Andre konsekvenser

Cannabisbruk utgjør en fare for trafikkulykker. Faren gjelder både brukeren og andre trafikanter. Det diskuteres om de faste grensene for THC-nivå i Norge er for strenge, og hvor lenge etter et inntak man må vente for å være sikker på å ikke utsette seg selv og andre for fare. Men at cannabis utgjør en risiko er udiskutabelt.

Sammenlignet med skadepotensialet forbundet med andre rusmidler, er ikke risikoøkningen for cannabis spesielt stor. Men siden antallet cannabisbrukere er langt høyere enn for andre illegale rusmidler blir risikoøkningen likevel betydningsfull. Med den økningen vi ser i både styrke og omfang, er det rimelig å tenke at det vil komme en økning i bruksrelaterte skader framover. Hvor stor en slik økning vil bli, avhenger imidlertid av hvem det er som øker bruken, hva de bruker og hvordan de inntar stoffet. Er det godt sosialt integrerte middelaldrende mennesker som bytter ut rødvinsglassene på fredagene med en e-sigarett med kjent THC-innhold, vil risikoen for fysiske eller sosiale skader være vesentlig lavere enn om det er ungdom som bruker cannabisprodukter av ukjent opprinnelse og innhold. Forskningen er entydig på at risikoen for skader øker med lav alder og store doser.

Sluttord

Det er krevende å gi balansert informasjon om cannabis. Dette skyldes delvis at mange kan bruke rusmiddelet uten å oppleve store negative konsekvenser. Det skyldes også at debatten rundt lovreguleringen har steile fronter. Relativt objektive fakta tolkes ofte som et argument for eller mot liberalisering. Gjennom Cannabisboka håper vi at vi har kunnet bringe noen fakta inn i feltet.

År: 2019 Av: Anne Line Bretteville-Jensen og Jørgen G. Bramness, seniorforskere ved Folkehelseinstituttet
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)