Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 78o885
(Skriv inn koden over.)

 

Island-modellen – Suksessoppskrift for forebygging av rusbruk blant tenåringer

Nøkkelord

universell rusforebygging, familie, skole, venner, fritid

På slutten av 1990 tallet var 15-16 åringene på Island blant de som ruset seg mest i Europa. I dag topper Island den europeiske statistikken over tenåringene som ruser seg minst. Andelen 15- og 16-åringer som hadde drukket seg beruset siste måned, gikk ned fra 42 prosent i 1998 til 7 prosent i 2018. Andelen som noensinne har brukt cannabis gikk ned fra 17 prosent til 6 prosent, og for de som røyker sigaretter daglig falt bruken fra 23 prosent til bare 2 prosent. Hvilke grep har islendingene gjort for å få til denne positive endringen av tenåringenes rusvaner?

For å finne suksessoppskriften dro en gruppe fra KoRus- Sør i mars 2019 til Reykjavik for å delta på «Prevention is possible», en internasjonal forebyggende konferanse basert på «Youth in Iceland»-eller bedre kjent som Islands-modellen.  På konferansen redegjorde foredragsholdere fra ICSRA, The Icelandic Centre for Social Research and Analysis, for de forskjellige elementene i den islandske forebyggingsstrategien.

Rusbruk blant tenåringer var en stor utfordring

På Island bor det ca. 330 000 innbyggere, hvorav 65 prosent av befolkningen bor i Reykjavik med forsteder. På 1990-tallet hadde Island en av de høyeste tallene i Europa når det gjaldt alkoholbruk blant tenåringer. Det var også et omfattende bruk av illegale rusmidler, spesielt cannabis, og økning i saker som omhandlet vold og ordensforstyrrelser. Tenåringer fra hele landet strømmet til Reykjavik i helgene og hele sentrumsområdet framsto som en eneste stor festscene med utbredt «ungdomsfyll».

 

Gisli Arni Eggertsson, ISCRA-spesialist i kommunalt forebyggende arbeid, fortalte at det i midten av 1990 årene ble utformet en forebyggende politikk og - handlingsplan i Reykjavik. Tiltak ble iverksatt i alle sektorer i kommunen som jobbet med barn og unge. Det ble en økt satsing på profesjonelt forebyggende og utadrettet ungdomsarbeid i nærmiljøene, og det ble i større grad gitt hjelp til tenåringer med rusproblemer. Frivillig sektor ble også i større grad engasjert. Suksessfaktorene i hele satsingen er en forskningsbasert praksis med en samfunnsbasert tilnærming, og politikken har blitt utformet og iverksatt i tett dialog mellom forskere, beslutningstakere og praktikere.

Filosofien bak Islands-modellen

Forskningsdirektør på universitet i Reykjavik, Inga Dora Sigfusdottir, ga uttrykk for at Harvey Milkman, en amerikansk psykologiprofessor, var sentral i utvikling av filosofien bak Islandsmodellen på 1990-tallet. Milkman legger til grunn for sin filosofi at folk blir rusavhengige gjennom endringer i hjernens kjemi. Spenningssøkende tenåringer kan ruse seg på alkohol og narkotika eller oppnå rus ved å begå kriminalitet. En kan bli avhengige av å bruke rusmidler og begå kriminalitet, men kan også endre fokus ved å engasjere seg i positive aktiviteter.

 

Sigfusdottir fikk tidlig interesse for Milkman’s ideer. Hun tenkte hvorfor ikke hjelpe barn og unge til å engasjere seg i positive aktiviteter, slik at de ikke starter med bruk av rusmidler? Dette måtte være bedre enn å vente til ungdom har etablert et rusproblem, og så starte med behandling.

 

Alfgeir Logi Kristjansson, seniorforsker ved ICSRA, pekte i sitt innlegg på at universell forebygging er grunnfundamentet i den islandske forebyggingsmodellen. Miljømessige årsaker ligger ofte til grunn for problemutvikling. Noen nabolag fører barn og unge ut av dårlige oppvekstvilkår, andre beholder dem der. Den ideelle strategien for å forebygge rusbruk er langsiktige universelle forebyggende tiltak, hvor målet er å forhindre eller forsinke rekruttering av nye rusbrukere.

Det er derfor viktig å satse på universelle forebyggende tiltak som når ut til hele befolkningen, fordi tidlig rusdebut øker sannsynligheten for å utvikle alvorlige alkoholproblemer. Forsking viser at av barn som begynner å bruke rusmidler tidlig i tenårene, blir langt flere storbrukere av rusmidler senere i livet, enn tenåringer som utsetter alkoholdebuten. Kost-nytte-analyser viser at den beste avkastningen på investeringen er gjennom forebygging. Det er billigere å bruke ressurser på å forebygge at noen blir rusmisbrukere, enn å behandle rusmisbrukere i ettertid.

Rusforebygging basert på evidens og forskning

Myndighetene på Island er opptatt av at det rusforebyggende arbeidet skal være basert på evidens og forskning, og sentralt i dette arbeidet står ICSRA. De ble grunnlagt i 1999 av islandske myndigheter, og er en forskningsinstitusjon med nær tilknytning til Reykjavik universitet. Siden 1999 har ICSRA gjennomført et nasjonalt «Ungdata» program blant 10-20 år gamle barn og ungdommer.

Allerede i 1992 ble alle islandske skoleelever mellom 14 og 16 år bedt om å fylle ut et spørreskjema. De ble spurt om sine rusvaner, om forholdet til foreldrene og om fritidsaktiviteter. Spørreundersøkelsen ble gjentatt i 1995 og 1997. Resultatene var alarmerende høye. 25 prosent røykte sigaretter daglig, over 40 prosent hadde vært fulle den siste måneden.

Spørreundersøkelsene i 1995 og 1997 viste imidlertid også at tenåringer som i liten grad brukte rusmidler delte visse karakteristikker: De drev aktivt med organiserte fritidsaktiviteter, tilbrakte mer tid med foreldrene sine per uke, de følte seg sett på skolen, og de brukte ikke kveldene utendørs.

Tenåringene på Island fyller hvert år ut et spørreskjema kalt «Youth of Iceland». Gjennom spørreskjemaet måles ulike aspekter av ungdommens liv, inkludert deres relasjoner til foreldre og venner, bruk av rusmidler, og hvordan de har det i hverdagen. Denne spørreundersøkelsen har vært en nøkkelfaktor til å redusere bruken av rusmidler blant tenåringer. Resultatene fra undersøkelsen blir gjort kjent for lokalsamfunnet og politikere, som dermed får gode holdepunkter for å vurdere hva det er behov for å gjøre av tiltak.

 

Risko- og beskyttelsesfaktorer

Seniorforsker Alfgeir Logi Kristjansson poengterte at den universelt forebyggende satsingen bygger på en økologisk modell som handler om å ha fokus på tenåringens omgivelser, og retter seg mot å øke barn og unges livskvalitet. Satsingen er forankret både nasjonalt, kommunalt og i lokalt skole/nærmiljø.

I Islands-modellen har det vært viktig å se på risikofaktorer i oppvekstmiljøet som kan føre til økt sannsynlighet for rusbruk blant tenåringer, og beskyttelsesfaktorer som kan redusere sannsynligheten for at rusproblemer vil oppstå. Sentrale arenaer i forhold til å vurdere risiko- og beskyttelsesfaktorer rundt enkeltindividet er fritidsarenaen, vennegjengen, skolen og foreldre/ familien.

Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter

Et framtredende trekk i den universelle forebyggingsstrategien er å få flest mulig ungdommer engasjert i organiserte fritidsaktiviteter som idrettslag, ungdomsklubber, speider, musikk og drama. Det har de siste årene vært en markant økning i antall tenåringer som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. I Reykjavik har det de siste årene vært en enorm utbygging av sportssentre, idrettshaller, kunstgressbaner, fotballbaner, skatebordanlegg m.m. I 2018 støttet kommunen lag og foreninger med totalt 107 millioner euro, som utgjør 7 prosent av kommunebudsjettet.

Idrettslagene blir sett på som en viktig sosialiseringsarena, med høy status i samfunnet. Sport blir ikke bare sett på som en konkurranse, men har en større rolle i samfunnet. Det skal være rom for alle uansett ferdighetsnivå. Det er et tett samarbeid mellom skolene og idrettslagene. I flere klubber blir barna hentet på skolen i buss og kjørt til treningen som starter rett etter skoleslutt kl. 14.30. Fra 10-årsalderen trener mange barn fire ganger i uken. Statistikken viser at andelen 15-16 åringer som trener fire ganger i uken eller mer, har økt fra 23 prosent i 2000 til 42 prosent i 2014. Barn fra 5-6 årsalderen kommer sammen med foreldrene til trening ca. kl.16.00. Barn og foreldre kan så dra sammen hjem og spise middag etter endt trening. Det blir lagt stor vekt på utdanning av trenere, og å få fram gode rollemodeller blant islandske idrettsstjerner som ikke nyter rusmidler.

Jeg var på Valur idrettsanlegg en ettermiddag og snakket med trenere og foreldre, og den mest iøynefallende forskjellen fra norske til islandske forhold er at treningen skjer rett etter skoletid, og at barna trener så ofte.  Jeg ble også imponert over at flere av trenerne i barnefotballen var fulltids lønnet, og holdningen de hadde til å ivareta alle barn uansett ferdighetsnivå.

Innføring av «innetider.»

På Island ønsker myndighetene å forhindre at barn er ute alene etter mørkets frambrudd. Det er innført en lov som sier at i tidsrommet 1. september - 1. mai kan barn i alderen 12 og yngre ikke være ute etter kl. 20.00. Barn i alderen 13-16 kan være ute til kl. 22.00. De eneste unntakene fra denne regelen er når barn blir ledsaget av voksne eller er på vei hjem fra en fritidsaktivitet. I tidsrommet 1. mai – 01.september kan barn under 12 år ikke være ute etter kl. 22, og 13-16 åringene ikke ute etter kl. 24.00.

Hvert år mottar innbyggerne i Reykjavik et brev fra bystyret og politiet, hvor de blir minnet om innetidene. Foreldrene gjør avtaler om felles håndheving av innetidene på foreldremøter, og flere steder har det blitt iverksatt foreldrevandringer hvor foreldre har gått rundt i nærmiljøet, og sendt barn hjem dersom de ikke forholdt seg til innetidene. Det er utarbeidet egne magnetkort med informasjon om innetider som er distribuert ut til hjemmene. «Ungdata» undersøkelsene viser at antall 15-16 åringer som oppgir at de har vært ute etter kl. 2200 er sunket fra 53 prosent i år 2000 til 22 prosent i 2016.

 

I Norge kan politiet etter politilovens § 13 vise eller bringe hjem barn under 15 år som driver omkring på egen hånd på offentlig sted etter kl. 22.00. Politiet kan også ta hånd om barn under 18 år som påtreffes under omstendigheter som klart innebærer en alvorlig risiko for barnas helse eller utvikling. De kan i så tilfelle umiddelbart sørge for at barna blir brakt til verge eller annen foresatt, eller om nødvendig til barnevernsmyndighetene. Jeg tenker at vi i Norge kan lære av islendingenes felles foreldreengasjement for å håndheve innetidene, og at vi på ungdomsskolenivå her hjemme kan gjøre tilsvarende avtaler foreldre imellom.

 

Fritidskortet – økonomisk støtte til fritidsaktiviteter

I Reykjavik kan alle barn i alderen 6-18 år, som har lovlig bosted i kommunen, motta ca. 4000 norske kroner til dekning av utgifter i forbindelse med deltakelse i lag og foreninger. Ordningen er iverksatt for å oppmuntre barn og unge til å delta i fritidsaktiviteter uavhengig av sosio- eller økonomisk bakgrunn. Mer enn 100 ulike typer organisasjoner er knyttet til «Fristundakortet», som idrettslag, danseskoler, ungdomsorganisasjoner og musikkskoler. Dette gjør det enkelt for barna å finne noe som passer til deres behov.

Det er opprettet en kommunal database (fristund.is) for organiserte barne- og ungdomsaktiviteter tilknyttet fritidskortet. For å få del i ordningen må foreldrene registrere barnet som medlem i en fritidsaktivitet i databasen, det vil si sportsklubb, musikkskole etc. som er registrert som medlem i ordningen med fritidskortet.

Jeg synes det er flott at den norske regjeringen ønsker å kopiere ordningen på Island, ved å innføre et «fritidskort» for alle barn fra 6 til fylte 18 år. Det kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel.

Samarbeid skole/foreldre

I forbindelse med den forebyggende satsningen ble samarbeidet mellom skole og foreldre styrket gjennom lovpålagte foreldreorganisasjoner ved hver skole, i tillegg til skoleråd med foreldrerepresentanter. Foreldrene er blitt oppfordret til å samtale med sine barn, og å tilbringe mere tid sammen med dem i stedet for sporadisk "kvalitetstid." Det er blitt understreket viktigheten av å snakke med barna om hverdagen deres, og vite hvem barna er venner med, samt holde barna hjemme om kveldene.

 

Hjem og skole, den nasjonale paraplyorganisasjonen for foreldreorganisasjoner, initierte foreldreavtaler med felles retningslinjer for oppfølgning av barna. Innholdet varierer avhengig av aldersgruppen, og den enkelte organisasjon/skole kan bestemme hva de vil ha med i avtalen. For barn fra 13 år og oppover kan foreldre forplikte seg til å følge alle anbefalingene, og for eksempel overholde innetidene, ikke å la barna ha ukontrollerte fester, ikke kjøpe alkohol til mindreårige, og holde øye med livssituasjonen til andre barn i nærmiljøet. Disse avtalene bevisstgjør foreldrene, men bidrar også til å styrke deres autoritet i hjemmet ved at de kan si til barna at retningslinjene gjelder for alle barn i nabolaget.

 

«Prevention day»

Hvert år arrangeres «Prevention day» i regi av Health Department. Hensikten er å høre tenåringenes stemme i forhold til forebygging. Det gjennomføres gruppearbeid på skolene for alle 14-17 åringer, hvor det drøftes aktuelle spørsmål som angår deres hverdag. For eksempel familietid: Hva ønsker du å gjøre mer med familien? Hvorfor skal familien tilbringe så mye tid sammen som mulig? Hva kan du gjøre for å tilbringe mer tid sammen med familien?

 

Elevene deltar også i et Internett-spill hvor kjente personer deltar, rollemodeller, personer som verken røyker eller drikker. Presidenten på Island, ordføreren i Reykjavik og andre kjente personer besøker utvalgte skoler, og arrangementene får stor oppmerksomhet i media.

 

Stolt engasjement

Inntrykket mitt etter en uke på Island er at både sentrale og kommunale myndigheter har satset enormt på utbygging av fritidsarenaer, økt foreldreengasjement og fått barn og unge engasjert i positive fritidsaktiviteter. Islendingene er stolte av resultatene de har oppnådd i det forebyggende arbeidet, og at deres idrettsutøvere gjør det så bra internasjonalt, både i fotball og håndball. Jeg oppsøkte politiet i Reykjavik for å få deres inntrykk av ungdomsmiljøene. De bekreftet de positive trendene, men at de fortsatt hadde utfordringer blant annet med at mange ungdommer rømmer hjemmefra. Ungdom på Island er aktive på sosiale medier og det blir oftere framsatt trusler på nettet nå enn tidligere, det blir foretatt billeddeling av nakenbilder og det blir gjort avtaler om slåsskamper.

Erfaringer fra Island viser at barn og unge som er involvert i organiserte fritidsaktiviteter, er mindre tilbøyelige til å bli involvert i antisosial atferd og rusbruk. Med aktiv deltakelse vil barna enklere tilpasse seg nærmiljøet og få nye venner med sunne interesser. I tillegg vil selvtilliten bli styrket, og ungdommene vil få et forbedret selvbilde. Barn med en styrket selvfølelse er mer tilfreds og klarer seg bedre i hverdagen.

År: 2019 Av: Helge Fredriksen, rådgiver KoRus-Sør

Foto: Helge Fredriksen, fra trening på Valur fotballarena
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)