Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: ayh678
(Skriv inn koden over.)

 

Julebordet – sosialt eksperiment eller ivaretakende kultur?

For mange er julebordet årets happening! Endelig skal kollegaene få se meg i paljetter og rød leppestift, og sjefen skal vrikke julen inn med hysteriske hoftebevegelser vi skal le av lenge framover. Andre går på julebord med blandede følelser og leter etter exit-skiltet med det samme de kommer inn døra. Har dere noen gang snakket om hva slags julebord dere vil ha? 

Nøkkelord

kultur, alkohol, julebord, jobbfester, drikkepress, ekskludere

For mange er logoen på arbeidsplassen eneste fellesnevneren for å feste sammen på julebordet. Rammer og forventninger til jobbfester, jobbreiser, representasjon eller lønningspils er et ikke-tema, og det er stort sett opp til den enkelte arbeidstaker å håndtere det selv. Måtehold sier vi ofte. Men hva er måtehold for deg? Med så mange ulike mennesker, historier, sårbarheter og gratis alkohol er det et lite eksperiment i seg selv å arrangere julebord. Det er litt av et ansvar som hviler på de mange oppspilte festkomiteene i Norges land om dagen.

Sitter kultur i veggene?

I mine 20 år som rådgiver og fagleder i Akan kompetansesenter, snakker jeg hver eneste dag med norske arbeidsplasser i alle bransjer og størrelser. Jeg er fortsatt fascinert over oppmerksomheten julebordene får. Jeg har møtt unge arbeidstakere, ny-ansatte og arbeidstakere med annen drikkekultur og tradisjon, som unngår julebordet etter alle historiene de er blitt fortalt. I møte med bedrifter får jeg ofte høre at «kulturen sitter i veggene her Camilla, så dette får vi ikke endret på!» Men sitter virkelig kultur og tradisjoner i veggene? Jeg trodde det satt i hodet? Da skal det være mulig å gjøre noe med det! Jeg lurer noen ganger på om den negative omtalen av julebordet er med på å skape uheldige forventninger, som virker ekskluderende. La oss være realistiske: julebord er en gang i året. Det burde være det enkleste i verden å gjøre det til en suksess som oppfyller målet om samhold og kos, uten angst og fyllehistorier, #metoo og oppsigelser.

Hva slags julebord vil dere ha?

Hvis vi går ut ifra at kultur er dynamisk og mulig å endre på, er et godt tips å snakke sammen i virksomheten om hva slags julebord man vil ha. Det gjelder forøvrig sosiale situasjoner hvor en drikker sammen generelt. Ledere og ansatte trenger å forberedes på ulike dilemmaer, slik at de er tryggere på hva de skal gjøre hvis det sklir ut. Det er så mye enklere å håndtere ugreie situasjoner dersom personalet har snakket om det i fredstid. Da blir det både tryggere og mer forutsigbart for begge parter, da alle vet hva de har å forholde seg til. Det handler om å skape en felles ramme og holdning om hvordan man vil ha det når det drikkes sammen, som er kjent for alle på jobben.

Sober curious?

Når det planlegges hva som skal spises og drikkes på julebordet, er det viktig å også huske på de som av ulike grunner ikke vil drikke alkohol, og tilby et godt alkoholfritt alternativ. Utvalget av alkoholfritt er så bra i dag at vi ikke tar til takke med en lunken Pepsi max fra bakrommet. I dag kan det være mange som velger alkoholfritt fremfor alkohol, eller begge, når det er like tilgjengelig og fristende som øl og vin med alkohol. Begreper som Sober curious og NOLO-trenden brer seg både nasjonalt og internasjonalt. Det handler om å feste uten å drikke alkohol, for å unngå bakrus og for generelt å ivareta helsen sin. Trenden innebærer å skru av alkohol-autopiloten i sosiale situasjoner og velge moctails i stedet for coctails.

Hvorfor drikker du ikke?

Trendy eller ikke, vi må uansett lære oss noe med en gang: Vi må slutte å spørre om hvorfor folk ikke drikker alkohol! Ingen har ikke noe med om folk drikker eller ikke, så ikke spør. For mange er det uproblematisk å stå i et valg om ikke å drikke alkohol, men for andre er det av ulike årsaker vanskelig å si hvorfor. Det ligger en forventning til at folk skal drikke når vi spør på den måten, og for mange oppleves det som drikkepress. Arbeidsplassen skal ikke være en arena som utøver drikkepress eller bidrar til dårlig helse.

Fra papp til pynt

En mindre arbeidsplass brukte tidligere mesteparten av julebordbudsjettet på alkohol i form av fri bar, og serverte enkel juletapas på papptallerkener på møterommet. Kleskoden var jovial og uformell, og før middagen var det lystige vorspiel på kontorene. Dette førte til høy promille og rølp, der både medarbeidersamtaler og lønnsforhandlinger foregikk høylytt over bordet. De fikk ny leder som hadde andre forventninger til julebordet. Han la pengene i god mat på en fin restaurant med vin til maten, kleskode og taler. Den pyntede rammen med hvite duker og god mat skapte en annen forventning til julebordet enn fyll og rølp. Han ble igjen til slutt, og sørget for at alle kom seg trygt hjem med drosje eller buss.

Det er altså relativt enkle grep som skal til for å lage julebord som er morsomme, hyggelige og inkluderende for alle på jobben, og hvor vi tør å si hei til hverandre mandagen etter. En leder jeg kjenner pleier å si at det er lov å drite seg ut på julebordet, men da er det også lov å snakke om det etterpå.

År: 2019 Av: Camilla Lynne Bakkeng, fagleder Akan kompetansesenter
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)