Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 01gk6o
(Skriv inn koden over.)

 

Rusreformen i et forebyggende perspektiv

Rusreformutvalget har levert forslag til gjennomføring av en «dristig» rusreform. Det er positivt at personer som tas for bruk og besittelse av narkotika ikke lenger skal straffes, men tilbys hjelp, behandling og oppfølging. Reformens utfordring er at den i mindre grad tenker forebygging. Det er viktig at fokus rettes mot å hindre at barn og unge rekrutteres til rusmiljøene, og at antallet mennesker som bruker narkotika til rekreasjon reduseres.

Nøkkelord

rusreform, narkotika, forebygging, cannabis, oppfølging

Rusreformens utredning slik den foreligger, vil kunne gjøre det vanskeligere å komme i posisjon for å hjelpe barn og unge som eksperimenterer med narkotika. Høye straffefrie grenser for hvor mye narkotika en kan ha til eget bruk, vil trolig føre til mer videresalg. Reformens manglende grensesetting vil kunne oppfattes som at bruk av narkotika er «lovlig.»

Etter mitt skjønn bør reformens profil endres, slik at det legges til rette for en tettere oppfølging av barn og unge som er på vei inn i rus. Samtidig må den gi klare signaler til samfunnet om at bruk av narkotika til rekreasjon fortsatt er uønsket og ulovlig.

Er bruk av narkotika skadelig?
De fleste som har befatning med narkotika i Norge i dag er ungdom og voksne som eksperimenterer med narkotika til rekreasjon, fest eller til virkelighetsflukt fra andre problemer i hverdagen.

Så kan man spørre seg om det er så farlig å røyke cannabis eller teste litt kokain engang iblant? Mange yngre mennesker som bruker narkotika til rekreasjon opplever ikke umiddelbare negative helsekonsekvenser. Likevel vet vi at det over tid er økt risiko for helseproblemer, både ved bruk av narkotika og andre rusmidler, også for denne gruppen. Ungdata for 2019 på landsbasis viste at 25 prosent av guttene og 13 prosent av jentene på tredje videregående hadde prøvd cannabis i løpet av de siste 12 måneder. En utelivsundersøkelse i regi av Folkehelseinstituttet i 2017 viste at nær 20 prosent av de som var på byen i Oslo var påvirket av narkotika.

Det er hos disse som bruker narkotika engang iblant, de fleste negative helsekonsekvensene oppstår. Det kan dreie seg om akutte problemer som rusrelaterte psykoser, uønskede seksuelle hendelser, slåssing, voldhendelser og ruspåvirket kjøring.

Når det gjelder cannabisbruk blant unge viser rapporten Ung i Telemark 2018 at det ikke er tilfeldig hvilke unge som tester narkotika. Unge i Telemark som har brukt cannabis minst en gang er i langt større grad involvert i regelbrudd, drikker oftere alkohol og har oftere skulket skolen sammenlignet med de som ikke har brukt cannabis. Mine erfaringer er at mange av disse ungdommene får hjelp og oppfølgning gjennom de mulighetene som dagens alternative straffereaksjoner gir.

Avkriminalisering eller legalisering – hva oppfattes som «lovlig»
I reformforslaget foreslås det at narkotika til eget bruk ikke lenger skal straffes med bøter eller fengsel. I stedet for straff skal politiet kunne pålegge brukere av narkotika å møte til samtale i en rådgivende enhet for narkotikasaker. Det er foreslått å opprette en slik enhet i kommunene. Å ikke etterkomme politiets pålegg om å møte i rådgivende enhet, vil i praksis ikke medføre noen konsekvenser.

Om rusreformen medfører avkriminalisering eller legalisering handler mindre om definisjon av begrep, men om hvordan de foreslåtte reaksjonsformene oppfattes av de som ønsker å bruke narkotika. Etter min oppfatning kan reformen lett oppfattes som at det nå er «lovlig» å bruke narkotika. Politiet vil ifølge utredningen ikke lenger ha mulighet til å ransake eller foreta kroppslige undersøkelser for å dokumentere bruk av narkotika. En ungdom kan ovenfor politiet bare nekte for bruk, og om han eller hun blir pålagt å møte i rådgivende enhet er det bare å la være møte opp.

Avkriminalisering innebærer at narkotikabruk fortsatt er forbudt, men at det ikke lenger skal rammes av straffeloven. Reaksjonene er i stedet sivilrettslige, på samme måte som et parkeringsgebyr. Til forskjell fra avkriminalisering, betyr legalisering at bruk, besittelse eller salg av narkotika er lovlig. Likevel vil det fortsatt være regler for hvordan produksjon, salg og bruk skal skje på lik linje med alkohol.

Overtredelsesgebyr for ikke å møte i rådgivende enhet
Som nevnt foreslår utvalget at politiet skal kunne pålegge brukere av narkotika å møte til en samtale i en rådgivende enhet for narkotikasaker, og kommunene skal pålegges å opprette en slik enhet. Enhetens primære funksjon vil være å gi råd og informasjon til personer som ilegges møteplikt på bakgrunn av avdekket bruk, besittelse eller for å ha kjøpt narkotika til eget bruk. Enheten kan også kartlegge hjelpebehov etter samtykke, og videreformidle disse personene til adekvate tjenestetilbud.

Medfører det noen konsekvenser ved å ikke etterkomme politiets pålegg om å møte i rådgivende enhet? Utvalgets forslag inneholder ingen andre konsekvenser enn at politiet informeres om hvorvidt møteplikten er oppfylt, og at kommunens oppsøkende tjeneste etter omstendighetene selv kan ta kontakt med vedkommende.

Jeg mener at personer som ikke følger politiets pålegg om å møte i rådgivende enhet, bør ilegges et overtredelsesgebyr. Dette bør ikke gjelde for personer som er rusavhengige. Et slikt gebyr vil medføre at langt flere vil møte i rådgivende enhet, og sende ut et signal til ungdom og rekreasjonsbrukere om at bruk av narkotika er ulovlig. Denne løsningen har de valgt i Portugal. Overtredelsesgebyrets størrelse varierer ut fra hvilke typer narkotika det er snakk om.

Mengde narkotika til eget bruk må reduseres
Et moment som drøftes i utredningen er hvor mange bruker- eller rusdoser en person kan inneha til eget bruk uten å bli straffet. En person som røyker cannabis til rekreasjon iblant trenger kanskje bare en rusdose for å oppnå ønsket rus, mens en rusavhengig kan trenge flere brukerdoser om dagen for å oppnå ønsket rus.

Flertallet i utvalget foreslår blant annet at det skal være straffefritt å inneha inntil 15 gram hasj, noe som tilsvarer 20-30 brukerdoser. For store mengder kan medføre større forbruk, eller at en også selger narkotika videre til andre. Utvalget foreslår også at en straffefritt kan inneha inntil 5 gram heroin, kokain eller amfetamin, noe som tilsvarer 20-30 brukerdoser alt ut fra hvor rent stoffet er.

I praksis vil et slikt forslag kunne medføre at ungdom som inviterer til hjemmefest, straffefritt kan forsyne et helt selskap med cannabis, amfetamin, kokain eller alle stoffene på engang.

Jeg støtter mindretallet i utvalget som forslår at en straffefritt kan inneha inntil 5 gram cannabis, og 1 gram heroin, kokain og amfetamin. Dette samsvarer med grenseverdiene i Portugal-modellen, bortsett fra kokain hvor Portugal har en grense på 2 gram. Disse terskelverdiene samsvarer i mye større grad med hvilken narkotika som bør regnes til eget bruk.

Politiet må gis muligheter til å avdekke narkotikabruk
Utvalgets flertall foreslår at politiet ikke lenger skal ha anledning til å ransake bopel, undersøke mobiltelefoner eller lignende etter bevis. Muligheten til kroppslig undersøkelse for å bevise bruk faller også bort. Politiets mulighet til å avdekke narkotikabruk svekkes betydelig, og begrenses til mulighet for å visitere personer som er mistenkt for bruk.

Utredningen sier at politiet kan foreta en særskilt undersøkelse dersom personen fremstår som påvirket av narkotika, og det foreligger rimelig grunn til å bekrefte eller avkrefte dette. Dersom politiet anser det overveiende sannsynlig at personen er påvirket av narkotika, kan den som mistenkes få tilbud om å gjennomføre en test for å vise sin uskyld.

Politiet har en helt avgjørende rolle i å avdekke narkotikabruk, og er den eneste instans som ifølge utredningen kan pålegge noen å møte i rådgivende enhet. Politiet bør derfor gis hjemmel til fortsatt og kunne forta ransaking og kroppslig undersøkelse etter dagens retningslinjer.

Barn og unge under 18 år i rådgivende enhet
Etter utvalgets forslag skal rådgivende enhet styrkes med barnevernfaglig kompetanse i alle saker som omhandler barn og unge under 18 år, i den tverrfaglige vurderingen av tjenestebehov. Barn og unge under 18 år som er pålagt å møte for rådgivende enhet, skal innkalles med foreldre eller den som har foreldreansvaret, dersom dette ikke av særlige grunner bør unnlates.

Ungdom som har fylt 16 år og som har samtykket til kartlegging av rusmiddelbruk, livssituasjon og tjenestebehov, kan etter eget ønske gjennomføre kartleggingssamtalen med rådgivningsenheten alene eller med en annen tillitsperson enn foresatte.

For at barn og unge med rusutfordringer skal få en individuelt tilpasset og forpliktende oppfølgning, må et allerede presset barnevern og kommunens øvrige hjelpeapparat tilføres ekstra økonomiske og personellmessige ressurser i forbindelse med iverksetting av reformen.

 

Referanser:
Aase, K. N., Kristiansen, R., Vardheim, I., Bentsen, A., Gulløy, E., Bordevich, K., Bunting, M. & Krane, V. (2018). Ung i Telemark 2018. Skien: Telemark fylkeskommune / Kompetansesenter rus – region sør.

Bakken, A. (2019). Ungdata. Nasjonale resultater 2019, NOVA Rapport 9/19. Oslo: NOVA, OsloMet.

Folkehelseinstituttet (2019). Rusmiddelbruk blant folk «på byen» i Oslo og seks andre byer på Østlandet,  

NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp, regjeringen.no.

År: 2020 Av: Helge Fredriksen, tidligere politimann og SLT-koordinator, rådgiver ved KoRus-Sør
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)