Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: j5tr00
(Skriv inn koden over.)

 
Kommentar

Kommentarer til: Øvrevik m.fl. - Tobakksprodukter og skadereduksjon - quo vadis

Av: Ole Røgeberg1, Tord Finne Vedøy2, Karl Erik Lund2

1Frischsenteret 2Avdeling for rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet

Publisert 13.01.2021.

Politikk er det muliges kunst, og en mindre skade bør ønskes motvillig velkommen hvis den fortrenger en som er betydelig større. Dette var et sentralt budskap da vi nylig diskuterte hvordan helsemessige fordeler og ulemper av nye nikotinprodukter kan synliggjøres og analyseres innenfor et systematisk rammeverk. I et engasjert innlegg fra Øvrevik og medforfattere rettes en rekke anklager og beskyldninger mot vår artikkel, men uten at dette sentrale poenget berøres. Øvrevik og medarbeidere er enige med oss i at snus og såkalte e-sigaretter høyst trolig har betydelig lavere skadepotensiale enn sigaretter, men er motstandere av at slike forskjeller skal tallfestes eller anslås, kommuniseres utad til befolkningen, eller tas hensyn til i praktisk politikk.

En god politikk jobber mot det beste av de alternativene som er praktisk oppnåelige, og må typisk balansere ulike samfunnshensyn og interesser. For å lykkes må man resonnere gjennom kompliserte sammenhenger under ufullstendig informasjon, og i tillegg foreta vanskelige avveininger man gjerne skulle sluppet. De fleste vil være enige i dette på et generelt og abstrakt plan.

 

Vi presenterte og diskuterte et rammeverk som kan gjøre det enklere for myndighetene å tenke systematisk rundt innføringen av nye potensielt helseskadelige nikotinprodukter, slik som e-sigaretter og tobakksfri snus. Slike produkter er ikke helsebringende i seg selv, og vi har ikke full informasjon om hvor stor risikoen for fremtidige skader er eller hvor alvorlige disse vil være. Analyser av kjemisk innhold tilsier imidlertid at de må være betydelig mindre skadelige enn sigaretter, og bruksmønster i land hvor de allerede er på markedet viser at de i hovedsak har appellert til røykere. Det åpner for at vi muligens kan bedre folkehelsen ved å tillate nye skadelige produkter. Om det er tilfelle eller ikke avhenger imidlertid av en rekke faktorer: hvordan produktene blir regulert, hvilke grupper som vil ta de i bruk under ulike reguleringsregimer, hvor mye lavere risiko enn sigaretter produktene medfører i bruk, og hvor mye skade de påfører i forhold til avholdenhet. Helsegevinst fra røykere som bytter til nye produkter må veies mot skade fra ikke-røykere som tar dem i bruk. Vi trenger et systematisk rammeverk for å holde tunga rett i munnen, og se hva dagens kunnskap og rimelige antagelser tilsier om konsekvensene av ulike valg.

 

Som illustrasjon på hvordan rammeverket kan benyttes brukte vi snus. Bruksmønsteret for snus er etablert og godt kartlagt, og konsekvenser for helsen er bedre kjent enn for e-sigaretter. Vi vet ikke presist hvor skadelig snus er, noe som også vil variere for ulike skadetyper, men vi kan med høy sikkerhet fastslå at snus er betydelig mindre dødelig enn sigarettrøyking. Mest åpenbart: snusbruk er ikke satt i sammenheng med lungekreft eller respirasjonssykdommer, som står for halvparten av alle røykerelaterte dødsfall. Etter å ha redegjort for bruksmønsteret for snus skrev vi at «…snus kan ha resultert i en nettogevinst for folkehelsen, men dette kan endre seg i framtiden.»

 

Denne øvelsen utløste innlegget fra Øvrevik og medforfattere. En viktig fordel med et eksplisitt rammeverk er, som vi skrev i vår artikkel, at det «bryter opp et stort og komplekst spørsmål i mindre biter, og krever at vi opplyser om hvilke antagelser vi forutsetter for hver av disse.» Dette inviterer til en konstruktiv debatt der andre kan påpeke nøyaktig hvor de er uenige, hvordan de ville justert ulike antagelser, og hvordan dette ville påvirket regnestykket og eventuelt konklusjoner. Øvrevik og medarbeidere bidrar dessverre ikke i en slik prosess, men fremstår i stedet grunnleggende negative til at avveininger og verdivalg skal synliggjøres og drøftes åpent. Slik sett viser innlegget deres indirekte og utilsiktet nettopp hvorfor et slikt rammeverk er viktig, og hvorfor vi trenger en mer prinsipiell og systematisk tenkning rundt deler av helsepolitikken.

 

Vi får høre at røykere ikke kan få styre skadereduksjonen selv (det vil si - velge å kjøpe mindre risikable produkter fritt i butikken) fordi de «har vist seg ute av stand til selv å endre adferd, selv etter symptomer på alvorlig og livstruende sykdom og innstendig råd og veiledning fra omgivelsene.» Men vi blir likefullt kritisert for ikke å vurdere skadereduksjon «opp mot alternativet, at røykere slutter å røyke uten bruk av alternative virkemidler.»

 

Øvrevik og medarbeidere erkjenner riktignok at sigaretter er særlig skadelige («et helseskadelig potensial og en historikk som taler imot å sammenlikne med andre lovlige produkter») og at det «er rimelig å anta at overgangen til snus innebærer en risikoreduksjon på noen områder sammenliknet med fortsatt sigarettrøyking.» Men de motsetter seg ethvert forsøk fra oss eller andre på å tallfeste eller angi størrelsesorden på slike forskjeller fordi «datagrunnlaget til i dag ikke har vært tilstrekkelig for en slik tallfesting,» fordi «man mangler gode sammenlignbare studier» og «den vitenskapelige litteraturen er begrenset.»

 

Vi blir også bedt om å se vekk fra den kunnskapen som faktisk er tilgjengelig og dokumentert i form av strukturerte ekspertvurderinger fordi dette «i beste fall kan kalles ‘kvalifisert synsing’ av selekterte forskere.» Deres egen kunnskap og synspunkter på samme felt - som åpenbart lider av den samme mangelen på presis informasjon – skal vi derimot direkte legge til grunn for helsepolitikken som skal føres.

 

Øvrevik og medforfattere er med andre ord enige med oss i at det er en risikoforskjell, de vil bare ikke snakke om den eller tenke systematisk rundt hva det innebærer for politikkutforming. Vårt hovedbudskap er at også helsepolitikk handler om å velge blant mulige utfall der utopier ikke står på menyen, og at dette gjør det nødvendig å tenke systematisk gjennom de ulike positive og negative konsekvensene av helsepolitiske valg, og føre en åpen diskusjon om avveininger og verdivalg. Øvrevik og medforfattere fastslår i stedet at de mener et produkt med 90% lavere risiko enn sigaretter likefullt vil ha «en uakseptabelt høy risiko.» De uttrykker bekymring for hvordan kunnskap om risikoforskjeller «vil kunne oppfattes i befolkningen,» og synes det virker vanskelig å kommunisere «med tydelige budskap om de potensielle negative konsekvensene til bruk» hvis noen produkter er mindre farlige enn andre. Som et alternativ til en systematisk avveining av ulike hensyn vi faktisk står overfor, oppmuntrer de oss til å sammenligne med det enkle alternativet der dagens røykere «slutter å røyke uten bruk av alternative virkemidler.» I sum bidrar de dermed mest som en illustrasjon på hvorfor vår opprinnelige artikkel var nødvendig.

År: 2021 Av: Ole Røgeberg, Tord Finne Vedøy og Karl Erik Lund

Illustrasjonsbilde: Shutterstock
2020@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)