Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 67g757
(Skriv inn koden over.)

 

Depresjon hos barn og unge kan trolig forebygges

Psykologiske tiltak, som kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi, forebygger trolig depresjon hos barn og unge. Den forebyggende effekten er trolig størst hos barn og unge med økt risiko for å få depresjon. Det viser en Cochrane-oversikt.

HVA SIER FORSKNINGEN?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av psykologiske tiltak, som kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi, for å forebygge depresjon blant barn og unge. Psykologiske tiltak ble i hovedsak sammenlignet med vanlig oppfølging eller ingen tiltak.

Depresjonsdiagnose Resultatene viser at psykologiske tiltak for å forebygge depresjon: • trolig fører til at færre barn og unge får en depresjonsdiagnose (4,7 prosent færre) rett etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet) • trolig fører til at færre barn og unge får en depresjonsdiagnose (3,1 prosent færre) 4-12 måneder etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet) • trolig fører til at færre barn og unge får en depresjonsdiagnose (2,4 prosent færre) ett år eller lengre etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet). Spennvidden er imidlertid bred og viser at både færre og flere kan få en depresjonsdiagnose

Effekten avtar trolig noe med tiden. Effekten av psykologiske tiltak er trolig størst blant risikoutsatte barn og unge.

Depresjon hos barn og unge restab1

 

 

Symptomer på depresjon

Resultatene viser at psykologiske tiltak for å forebygge depresjon:

• muligens fører til at barn og unge får færre symptomer på depresjon rett etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet)

• trolig fører til at barn og unge får noe færre symptomer på depresjon 4-12 måneder etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet)

• trolig fører til liten, eller ingen forskjell i symptomer på depresjon blant barn og unge ett år eller lengre etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet)

Effekten avtar trolig noe med tiden. Effekten av psykologiske tiltak er trolig litt større hos risikoutsatte barn og unge.

Depresjon hos barn og unge restab 2

 

BAKGRUNN

Depresjon

Barn og unge med depresjon er nedstemt mesteparten av døgnet, mister interesse for nesten alle aktiviteter, er trøtte og/eller mangler initiativ. Vanlige kjennetegn på depresjon er nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet, dårligere selvfølelse, skyldfølelse, skam og verdiløshet, dårlig nattesøvn, vektøkning eller vekttap og selvmordstanker- og handlinger.

Diagnosen depresjon klassifiseres (i henhold til det internasjonale diagnosesystemet ICD-10) som mild, moderat eller alvorlig etter antall symptomer og grad av funksjonsnedsettelse.

Å tallfeste depresjon blant barn og unge er ikke lett, men ifølge Folkehelseinstituttet vil mellom fem til ni prosent av ungdommer utvikle alvorlig depresjon. Tallene antas å være lavere for de minste barna og barneskolebarn.

Barn og unge som viser tegn til depresjon bør fanges opp så tidlig som mulig fordi depresjon som oppstår første gang i barne- eller ungdomsårene kan fortsette inn i voksenlivet. Barn og unge med depresjon har også større risiko for å få andre psykiske lidelser som angst, atferdsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og rusmiddelproblemer. For å fange opp disse barna og ungdommene så tidlig som mulig spiller familie, venner, helsestasjon, barnehage og skole viktige roller.

Psykologiske tiltak for å forebygge depresjon

Forebyggende tiltak kan rettes mot en generell befolkning av barn og unge uavhengig av risiko for psykiske lidelser, eller mot en utvalgt gruppe av risikoutsatte barn og unge. Det er vanlig at psykologiske forebyggingstiltak baserer seg på psykoterapiformer som kognitiv atferdsterapi eller interpersonlig terapi. Vanlige komponenter i slike psykologiske forebyggingstiltak er omstrukturering av tanker, atferdsfokuserte teknikker, problemløsning, trening i sosiale ferdigheter, avslapningsteknikker, angsthåndteringsteknikker, fokus på håndtering av spesifikke problemer og foreldrekomponenter.

Skolen er en viktig arena for forebyggingstiltak fordi det er her barn og unge tilbringer mye av tiden sin. I Norge er Zippys venner et eksempel på et skolebasert psykologisk forebyggingstiltak. Tiltaket leveres av lærere i løpet 24 skoletimer spredt utover skoleåret, og vektlegger følelsesfokuserte og handlingsfokuserte mestringsstrategier.

HVA ER DENNE INFORMASJONEN BASERT PÅ?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i september 2015, og fant 83 studier som de inkluderte i oversikten. Av disse rapporterte 76 studier data som kunne brukes i analysene.

Antall barn og unge som var med i studiene varierte fra 18 personer i den minste studien til 5 634 i den største studien.  I noen av studiene er det uklart hvor mange som deltok. Barn og unge som deltok i studiene ble karakterisert i tre ulike grupper: 1) alle barn og unge (bortsett fra de med en depresjonsdiagnose) (universale programmer), 2) barn og unge med økt risiko for å utvikle depresjon på grunn av risikofaktorer som dødsfall av blant foreldre, konflikter mellom foreldre eller en familiær depresjonshistorie (selekterte programmer) og 3) barn og unge med forhøyede depresjonssymptomer angitt ved testing (indikerte programmer). 

I 29 studier rekrutterte de alle barn og unge uavhengig av risiko for å utvikle depresjon, i 53 studier rekrutterte de barn og unge med økt risiko for å utvikle depresjon. De fleste studiene var utført på skoler, men noen få studier foregikk på klinikker eller i lokalsamfunnet.

For utfallet «depresjonsdiagnose» ble studier som påviste diagnosen med diagnosesystemet DSM-IV-TR eller ICD-10, eller måleinstrumenter som var basert på disse, inkludert. De inkluderte også studier som hadde definert depresjon ved en spesifikk terskelverdi på et måleinstrument med kontinuerlig skala. Utfallet «symptomer på depresjon» ble rapportert av barna og ungdommene selv eller av involverte forskere eller behandlere. Det ble brukt en rekke ulike standardiserte måleinstrumenter som CES-D og ulike versjoner av BDI. Utfallene ble gruppert og analysert på fire tidspunkt; rett etter tiltaket (opptil én måned etter at tiltaket ble avsluttet), på kort sikt (opptil tre måneder), på middels sikt (fire til 12 måneder) og på lang sikt (over 12 måneder).

I resultattabellene overfor har vi omtalt resultater som gjelder rett etter tiltaket ble avsluttet, på middels lang sikt og på lang sikt. Det var flere andre meta-analyser i oversikten som så på effekten i forhold til om tiltaket var gitt til universelle barnegrupper eller til barn med risiko for depresjon (selekterte eller indikerte grupper). Det var også egne meta-analyser om effekten av tiltakene målt opp mot ulike sammenligningsgrupper som ingen tiltak, venteliste, vanlig praksis, placebo eller andre.

Det var 53 studier som inkluderte alle barn og 29 studier så på selekterte barnegrupper (targeted populations). Studiene var utført i USA (42), Australia (19), New Zealand, (4), England (4), Chile (2), Tyskland (2), Iran (2), Mexico (2), Nederland (2) og en studie fra Canada, Kina, Island, Mauritius, Nigeria, Norge og Sør-Korea. Denne oversikten er en oppdatering av en eldre Cochrane-oversikt. Det er anbefalt at oversikten deles opp til flere oversikter fordi det er så store forskjeller i studiene, særlig i forhold til barna som deltar og tiltakets innhold og formål. For tiden er det registrert 12 pågående studier om dette emnet.

KILDE

Hetrick SE, Cox GR, Witt KG, Bir JJ, Merry SN. Cognitive behavioural therapy (CBT), third-wave CBT and interpersonal therapy (IPT) based interventions for preventing depression in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 8. Art. No.: CD003380. DOI: 10.1002/14651858.CD003380.pub4.

TILGJENGELIG FULLTEKST http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD003380.pub4/full

År:
2016

Utgiver:
Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet

Av:
Marita Sporstøl Fønhus, Therese Dalsbø

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer