Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 8108uj
(Skriv inn koden over.)

 

Digital mobbing: Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak

Rapporten inneholder en systematisk oversikt over evalueringer av eksisterende tiltak rettet mot digital mobbing, og en vurdering av kvaliteten på evalueringene. Målet er å gi en oversikt over kunnskapsgrunnlaget for eksisterende tiltak mot digital mobbing (mobbing på nett og mobil).  Forskerne bak rapporten tok et systematisk litteratursøk i flere biblioteksdatabaser, Google-søk og kontaktet sentrale fagmiljøer.

Digital mobbing har mange fellestrekk med tradisjonell mobbing, men har også særtrekk som bringer nye utfordringer for hvordan vi kan hindre at barn og unge utsettes for mobbing. I følge kunnskapsoversikten mobbes omlag 63 000 barn og unge i Norge, og belastningen medfører betydelig økt risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser. Med framvekst av digitale kommunikasjonsmidler har mobbing inntatt en digital arena. Tiltak mot digital mobbing er utviklet, både for å forebygge negative psykososiale konsekvenser av å oppleve digital mobbing, samt å hindre eller redusere forekomsten av digital mobbing. Innholdet i tiltakene varierer imidlertid mye og målgruppene er ulike (barne- og ungdomsskole, videregående og i høyere utdanning). I denne rapporten har forskerne ved FHI utarbeidet en systematisk oversikt over evalueringer av eksisterende tiltak rettet mot digital mobbing. De har også gjort en vurdering av kvaliteten på studiene, for å presentere en oversikt over evidensgrunnlaget for eksisterende tiltak på dette området.

Funnene i rapporten kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

  • Tiltakene rettet seg i hovedsak mot barne- og ungdomstrinnet (aldersgruppen 10 til 15 år). Fem av studiene var gjennomført med elever på videregående skole og studenter.
  • De fleste av tiltakene var skolebaserte og universelle.
  • Omfanget av tiltakene varierte i stor grad. Mens noen av tiltakene bare inkluderte en informasjonsvideo, inneholdt andre systematisk arbeid med tiltaket i opptil et skoleår og inkluderte virkemidler rettet mot både elever, ansatte i skoler og foreldre (f.eks. KiVa, ConRed og Cyber Friendly Schools Program).
  • Nesten alle tiltakene er evaluert gjennom kun én studie. Unntaket er No trap! som er evaluert gjennom to studier.
  • Fire av studiene er gjennomført i USA, to i hvert av landene Tyskland, Spania, England, Italia og Australia, og en i hvert av landene Finland, Hellas, Østerrike, Belgia, Tyrkia og Taiwan.
  • Forskerne identifiserte to kampanjer fra Norge, men fant ingen evalueringer av dem.
  • I vurderingen av studienes kvalitet fant forskerne at 14 av de 18 studiene hadde høy risiko for systematiske skjevheter og én hadde uklar risiko. Blant studier med høy risiko var det tre studier uten kontrollgruppe og fem studier som brukte kvasieksperimentelle design. Flere av studiene hadde knappe og uklare beskrivelser av studiepopulasjonen og av hvordan studien var gjennomført.
  • I to av de tre studiene, som ble vurdert til å ha lav risiko for systematiske skjevheter, var fordeling til tiltaks- og kontrollgruppe stratifisert på skolenivå. Det tredje studiet var et laboratorieeksperiment.
  • For ti av tiltakene ble det rapportert en nedgang i digital mobbing i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Effektstørrelsen på endringen var middels for to av tiltakene. For resterende tiltak var effektstørrelsen svak eller uklar.
  • De fleste studiene hadde relativt kort oppfølgingstid. Syv av studiene målte effekten rett etter tiltaket, eller innen en måned etter tiltaket. For to av studiene fremgikk det ikke tydelig hvor lang oppfølgingstiden var. Noen studier hadde lengre oppfølgingstid, tre hadde seks måneder og tre hadde mellom åtte og tolv måneder.

Kunnskapsstatus for evidensgrunnlaget for tiltak mot digital mobbing er at det per i dag finnes få studier, og at det er stor variasjon i type tiltak, opprinnelsesland og studiekvalitet. Vi mangler kunnskap på dette feltet, særlig når det kommer til forskning av høy kvalitet. I tillegg er særtrekkene ved digital mobbing ikke inkludert i tilstrekkelig grad i generelle mobbetiltak. Norske studier av tiltak mot digital mobbing var fraværende.

Norge har i lang tid vært regnet som et foregangsland i utviklingen av tiltak mot mobbing. Det er av stor betydning at vi opprettholder innsatsen, og fortsetter å utvikle gode tiltak om hvordan mobbing kan forebygges og stoppes der barn og unge omgås, inkludert på den digitale arena. Denne rapporten bringer inn en systematisk oppsummering av eksisterende forskningsbaserte tiltak mot digital mobbing. Rapporten gir en oversikt over nåværende kunnskapsstatus og bidrar dermed til å gi retning for det videre utviklingsarbeidet, står det i forordet til rapporten.

Rapporten er utarbeidet etter bestilling fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

 

Les FHI-rapport 2016:3 >> Digital mobbing: Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak

År:
2016

Utgiver:
FHI

Av:
Robin Ulriksen og Marit Knapstad

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer