Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 0yu606
(Skriv inn koden over.)

 

Effekten av tiltak for barn som har opplevd vold i nære relasjoner: en oversikt over oversikter

Det er usikkert hvilke tiltak som virker for barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Studiene er for dårlige til å trekke konklusjoner, viser en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet.

Bakgrunn

Vold mot barn er et viktig folkehelseproblem. Millioner av barn over hele verden opplever vold. Det fins mye dokumentasjon som knytter vold i tidlig alder til psykiske problemer, som depresjon, angst, og atferdsproblemer som selvmordsforsøk, selvskading og dårlig arbeidsdeltakelse.

Dersom virkningsfulle tiltak kan identifiseres vil de hjelpe barn til å holde seg friske, gjøre dem i stand til å leve et aktivt og produktivt liv, bidra til samfunnet og nyte livet.

Problemstilling

Formålet med denne oversikten over oversikter var å undersøke effekten av ulike tiltak for barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner.

Metoder

Forskerne ved FHI utførte en oversikt over oversikter i henhold til Kunnskapssenterets metodehåndbok. Desøkte etter litteratur i elleve databaser opp til september 2015, uten begrensninger på språk, for å identifisere potensielle relevante systematiske oversikter.

To oversiktsforfattere valgte uavhengig av hverandre ut de oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. De hentet deretter ut data og vurderte kvaliteten på dokumentasjonen for hovedutfallene (dvs. posttraumatisk stresslidelse, mental helse, uønskede hendelser, kognisjon, livskvalitet, forhold mellom omsorgsperson og barn, plassering) ved hjelp av GRADE tilnærmingen (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation).

Resultat

Vi inkluderte fem systematiske oversikter som var publisert mellom 2008 og 2013. De hadde moderat til høy metodisk kvalitet. Oversiktene inkluderte tiltak rettet mot barn fra 0 til 18 år; én oversikt inkludert barn fra 0 til 14 år. Vi klassifiserte tiltakene som psykoterapi eller som behandling i fosterhjem. Sammenligningene var enten et annet aktivt tiltak eller vanlig praksis.

Psykoterapeutiske tiltak

Seks psykoterapeutiske tiltak ble inkludert: barn-foreldre psykoterapi, kognitiv atferdsterapi, gruppe psykoterapi for seksuelt misbrukte jenter, spillterapi, psykodynamisk terapi, og traumefokusert kognitiv atferdsterapi.

Utfallene vurdert av disse tiltakene var post-traumatisk stresslidelse (PTSD), uønskede hendelser, og forhold mellom barn og foreldre eller forsørgere, det vil si tilknytning. Det samlede resultatet i oversikten som omhandlet effekten av traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT), indikerer at tiltaket muligens forbedrer symptomer på PTSD litt (3 studier, n = 389; standardisert gjennomsnittsdifferanse (SMD) 0,40, 95% CI 0,20 lavere til 0,60 lavere) 12 uker etter tiltaket. Resten av dokumentasjonen tyder på at det er usikkert om disse tiltakene reduserer symptomene eller forbedrer forholdet mellom forsørger og barn, siden tilliten til dokumentasjonen er svært lav.

Behandling i fosterhjem

Elleve tiltak med behandling i fosterhjem ble inkludert: Attachment and biobehavioural catch up, Enhanced Foster Care, Fostering Healthy Futures, Fostering Individualized Assistance Programme, Incredible Years, Keeping Foster and Kinship Parents Trained and Supported, Middle School Success, Multidimensional Treatment Foster Care, Nurse Home Visitation, Parent Child Interaction Therapy og Treatment Foster Care.

Utfallene som disse tiltakene vurderte var uønskede hendelser, kognisjon, psykisk helse, livskvalitet, forsørger-barn forhold (tilknytning) og plassering (varighet). Resultatene av disse tiltakene viser at det er usikkert om de forbedrer eller reduserer utfallene fordi tilliten til dokumentasjonen er svært lav.

Diskusjon

Vi inkluderte fem systematiske oversikter av moderat til høy metodisk kvalitet som til sammen inkluderte 37 primærstudier. Oversiktene undersøkte effekten av tiltak for barn som har vært utsatt for vold. Resultatene fra disse oversiktene tyder på at ‘Branded’ og 5-komponent TF-CBT reduserer PTSD symptomer litt. Til tross for pågående forskning om temaet er det usikker dokumentasjon når det gjelder effekten av andre psykoterapier (f.eks. CBT, psykodynamisk terapi, og spill-terapi) og behandling i fosterhjem (f.eks. Middle School Success, Enhanced Foster Care) for barn som har vært utsatt for vold. Bare tre oversikter rapporterte om uønskede hendelser. Vi har dessverre fortsatt lite kunnskap om virkningsfulle tiltak for barn som har vært utsatt for vold.

Konklusjon

Denne oversikten over oversikter identifiserte og oppsummerte informasjon fra fem systematiske oversikter av moderat til høy metodisk kvalitet. Den fant kun dokumentasjon av lav- til svært lav kvalitet når det gjelder tiltak for barn som har vært utsatt for vold.

Det var svakheter i flere av disse oversiktene som reduserer vår tillit til resultatene og implikasjoner for praksis. Beslutningstakere, helsearbeidere, sosialarbeidere, foreldre og omsorgspersoner som arbeider med barn som har vært utsatt for vold bør informeres om mangelen på solid dokumentasjon om effekten av de nevnte tiltakene når de jobber for å forbedre livene til slike barn.

 

Lenke til kunnskapsoppsummeringen finner du HER

År:
2017

Utgiver:
Folkehelseinstituttet

Av:
Bidonde J, Meneses J.

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer