Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: hx6t2m
(Skriv inn koden over.)

 

Effekter av sekundærforebyggende tiltak mot villet egenskade

 

Rapport fra Folkehelseinstituttet – systematisk oversikt (2016)

Villet egenskade er en bevisst og villet skade en person påfører seg med eller uten hensikt å dø. Begrepet inkluderer både selvmordsforsøk og selvskading. Ved et selvmordsforsøk har personen et ønske om å dø, selv om ønsket kan være mer eller mindre sterkt. Ved selvskading har personen ikke et ønske om å dø av den aktuelle handlingen (NSSI), men selvskadingen er mer knyttet til å påføre seg selv en fysisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon.

I denne kunnskapsoversikten oppsummeres effekten av psykososiale sekundærforebyggende tiltak for å forhindre ny selvskading og nye selvmordsforsøk, samt for å redusere psykiatriske symptomer. Kunnskapsoversikten skal først og fremst benyttes til å vurdere behovet for en retningslinje for utredning, oppfølging og behandling av personer med villet egenskade som kommer i kontakt med tjenesteapparatet. Kunnskapsoversikten er videre tenkt å skulle brukes til å planlegge tiltak i form av for eksempel veiledende materiell på nasjonalt nivå. Dessuten er den ment å gi best mulig kunnskapsbaserte innspill til politikere og tjenesteytere om hvordan man kan arbeide med den aktuelle tematikken.

Det anslås at én av ti unge i Norge har skadet seg selv. Mange av disse forsøker å ta livet av seg, men tallene er usikre. Det er viktig å ha gode tiltak i helsetjenesten for å forhindre gjentakelse av selvskading eller selvmordsforsøk.

Resultatene fra litteratursøket viser følgende;

  • Aktiv kontakt og oppfølging i akuttmottak reduserer trolig antall nye selvmordsforsøk.
  • Problemsløsningsterapi reduserer muligens ny villet egenskade og psykiatriske symptomer.
  • Psykodynamisk interpersonlig terapi reduserer muligens psykiatriske symptomer.
  • Intensiv oppfølging og oppsøking reduserer muligens ny villet egenskade, selvmordsforsøk og selvmord.
  • Effekten av andre sekundærforebyggende tiltak som blant annet kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi, telefonkontakt, og de skolebaserte programmene C-CARE (Counselors Care: Assess, Respond, Empower) og CAST (Coping and Support Training) er usikker fordi dokumentasjonen er av svært lav kvalitet.

 

Forskerne bak studien mener at resultatene må tolkes med forsiktighet, da det er brede konfidensintervaller rundt estimatene.

 

Les kunnskapsoppsummeringen >> Effekter av sekundærforebyggende tiltak mot villet egenskade

År:
2016

Utgiver:
Folkehelseinstituttet

Av:
Smedslund G, Dalsbø TK og Reinar LM

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer