Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 1k202p
(Skriv inn koden over.)

 

Foreldreveiledning – virker det? En kunnskapsstatus

Fafo-rapport 2016:29

På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har Forskningsstiftelsen Fafo gjennomført en kunnskapsstatus om foreldreveiledning og foreldrestøttende tiltak, rettet mot foreldre flest som ledd i en strategi for tidlig innsats. Det overordnede spørsmålet har vært hvordan foreldreveiledning og -støtte som er universelt innrettet, virker. Kunnskapsstatusen bygger på norske, skandinaviske og engelskspråklige forskningsbidrag.

I følge rapporten har vårt velferdssystem flere tiltak som skal støtte og veilede foreldre. Det gis tilbud gjennom helsestasjonene, barnehagene, Familiens hus og i familieveiledninger. Foreldreveiledning er omdiskutert. Det dreier seg blant annet om hvor grensene for offentlig myndighetsutøvelse skal gå. Denne rapporten gir oppdatert kunnskap om hva slags veiledningsordninger som finnes for foreldre flest, og om de virker. Noen av tiltakene er rettet mot foreldre flest, andre mot foreldre som er risikoutsatt, og en tredje kategori settes inn overfor foreldre og familier med problemer.

Norske foreldre tilbys et titalls ulike foreldreveiledningsprogram i regi av ulike kunnskapsmiljøer og myndigheter. Det er en overvekt av program utviklet for å møte utfordringer hos foreldre og/eller barn. Vi identifiserer fire program som tilbys foreldre flest: ICDP (International Child Development Program), COS (Circle of Security/ Trygghetssirkelen), Marte Meo og De Utrolige Årene (DUÅ). Forskerne bak rapporten har ikke funnet nyere norske studier som gir et oversiktsbilde av hvor utbredt disse programmene er lokalt, hvor de tilbys, hvilke deler av det lokale tjenesteapparatet og hva som begrunner valg av tiltak. Det finnes heller ingen samlet oversikt over hvor mange foreldre som deltar i slike program, og de kan derfor ikke anslå omfanget av foreldre som deltar i foreldreveiledningsprogram.

Virker foreldreveiledning og -støtte? Spørsmålet kan ifølge Fafo-forskerne enkelt besvares med at studier av de fire foreldreveiledningsprogrammene som er i bruk, med få unntak, viser at de har effekt og at foreldres erfaringer er gode. Foreldreveiledningsprogrammene som tilbys i Norge har alle, men i ulik grad, sannsynliggjort effekt. Samtidig må det påpekes at ulike forskningsbidrag benytter ulike tilnærminger og er av ulik kvalitet. Når det så gjelder andre tiltak, som helsestasjonens hjemmebesøk, foreldregrupper og oppfølging av foreldre gjennom arenaer som barnehage, Familiens hus og familievern, er at erfaringene gode. Men, at det mangler studier som kan bevise effekt ut over rimelig tvil.

Det er særlig krevende å bevise at foreldrestøttende tiltak som er rettet mot foreldre flest, har effekt. Det har sammenheng med at slike universelt innrettede tiltak ikke skal korrigere identifiserte problemer. Slike tiltak skal styrke mødre og fedre i deres foreldrerolle, de skal forebygge at problemer utvikles. Dette er et mål det er krevende å operasjonalisere og måle gjennom effektstudier. Utfordringen er blant annet at det kan være vanskelig å sannsynliggjøre hva som ville vært situasjonen uten det iverksatte tiltaket.

Internasjonalt finnes det en rekke effektstudier av slike selektivt innrettede tiltak. Studiene viser gjennomgående at det, litt avhengig av tiltakets innretning og målgruppe, kan påvises effekt av slik innsats overfor risikogrupper. Det finnes til sammenligning ingen effektstudier i norsk sammenheng av helsestasjonstilbud generelt, eller hjemmebesøk for foreldre. Det er flere problemer med å overføre slik kunnskap til norske forhold. Tiltakene er annerledes innrettet, foreldrene som er målgruppe har andre utfordringer, og det universelt innrettede tilbudet som gis foreldre som er kontrollgrupper i disse studiene, er fraværende eller annerledes enn det norske. Forskerne bak rapporten finner imidlertid flere studier fra både Norge og Sverige som undersøker erfaringer med ulike deler av helsestasjonstilbudet, slik dette oppleves sett fra både helsesøstres og foreldres ståsted. Et viktig spørsmål er om disse studiene kan si noe om hvorvidt slike allmennforebyggende tiltak er i stand til å oppdage problemer tidlig: Virker universelt innrettede tiltak, gitt målet om å identifisere problemer og dermed kunne sette inn tiltak tidlig?

Kunnskapsstatusen viser at tiltak kan bidra til å styrke foreldrerollen. Samtidig har det stor betydning hvordan tiltakene gjennomføres og om man får til en god relasjon med foreldrene. I følge forskerne bak rapporten er det uheldig at de ikke finner studier som utforsker hvordan foreldre av ulikt kjønn og med ulik sosial og kulturell bakgrunn oppfatter veiledning og annen støtte. Det mangler også kartlegginger av norske foreldres behov.

 

Les rapporten >> Foreldreveiledning – virker det? En kunnskapsstatus

 

År:
2016

Utgiver:
Fafo

Av:
Beret Bråten og Silje Sønsterudbråten

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer