Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: vbw5j4
(Skriv inn koden over.)

 

Gruppetiltak for foreldre. Norsk praksis, erfaringer og effektevalueringer

Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og formålet har vært å få oppdatert kunnskap om effekt av og erfaring med bruk av gruppetiltak for foreldre i det forebyggende og det kliniske arbeidet som tilbys i Norge. 

Hovedbudskap

Gruppetiltak for foreldre er et lavterskeltilbud som kan bidra til å styrke mødre og fedre i foreldrerollen. Gjennom å styrke samspillet mellom foreldre og barn, kan tiltakene bidra til å forebygge psykisk uhelse og fremme positiv utvikling hos barn og unge. Gruppebaserte tiltak til foreldre er en viktig del av folkehelsearbeidet og tilbys gjennom helse- og velferdstjenesten i Norge. Gruppetiltakene som ble rapportert mest brukt i vår kartleggingsundersøkelse, var Circle of Security (COS), International Child Development Programme (ICDP), De utrolige årene (DUÅ), Parent Management Training-Oregonmodellen (PMTO), Fortsatt Foreldre, og samlivskurset Godt Samliv. De fleste oppga at de tilbyr tiltakene universelt (til alle foreldre uavhengig av behov) og selektivt (til foreldre og familier i risiko).  

Hovedfunnene i denne kunnskapsstatusen viser at alle gruppetiltakene for foreldre bygger på faglige og teoretiske grunnprinsipper om barns utvikling, tilknytning og atferd, og støttende foreldreatferd. Brukerevalueringene viser at både terapeuter og foreldre er tilfredse med tiltakene, og at deltakerne vil anbefale tiltakene til andre. Det er gjennomført flere effektstudier av tiltakene COS, ICDP, DUÅ og PMTO, og resultatene antyder positive effekter på foreldreatferd, tilknytning og samspill mellom foreldre og barn, på barns og foreldres trivsel, psykiske helse og atferd. De fleste tiltakene hadde god effekt på de fenomenene de var ment å virke på. Effektevalueringene av DUÅ og PMTO anses som de mest robuste fordi de har brukt RCT-design, et studiedesign som antas å gi resultater med minst feil og skjevheter.  

Det er behov for flere effektstudier, implementeringsstudier og langtidsstudier av gruppetiltakene som tilbys i Norge i dag. Det er og behov for mer kunnskap om hvordan tiltake.

Sammendrag

Foreldres viktigste oppgave er å beskytte barn og legge til rette for at de utvikler seg positivt, både emosjonelt, kroppslig og kognitivt. Denne utviklingen skjer i samspill med omsorgsgivere, som også danner en trygg omsorgsbase for barna. Gruppetiltak til foreldre omfatter tiltak som støtter og styrker foreldrene i foreldrerollen og derigjennom bidrar til å sikre en positiv utvikling og forebygge psykisk uhelse hos barna. Vi mangler en oversikt over hvilke gruppetiltak for foreldre som brukes i Norge i dag, samt en oppdatert oversikt over erfaringer og effektevalueringer som er gjennomført av gruppetiltakene.  

Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og formålet har vært å få oppdatert kunnskap om effekt av og erfaring med bruk av gruppetiltak for foreldre i det forebyggende og det kliniske arbeidet som tilbys i Norge.   Mer spesifikt har målet vært å undersøke:  

  1. Eksisterende tilbud:
    • Hvilke eksisterende gruppetiltak benyttes av ulike aktører i Norge i dag?
    • Hvilke gruppetiltak benyttes hvor, innen helse- og velferdstjenestene?
    • Brukes gruppetiltakene som universalforebyggende, selektive eller indikative tiltak? 
    • d. Hvilken teoretisk og empirisk forankring har du ulike tiltakene?
  2. Å sammenstille og vurdere eksisterende effektevalueringer og annen forskning om effekt av og erfaring med gruppetiltak i klinisk og forebyggende arbeid:
    • I hvilken grad, for hvem og under hvilke betingelser har gruppetiltak dokumentert effekt? 
    • Hvilke erfaringer har veiledere og deltakere med gruppetiltakene?

Vi hadde en todelt metodisk tilnærming for å svare på problemstillingene. Først ble det gjennomført en elektronisk kartleggingsundersøkelse over hvilke tilbud som finnes i Norge i dag. Til sammen ble 703 spørreskjemaer sendt ut til blant annet kommuner, bydeler, familievernkontor og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikker (BUP). Deretter ble det gjennomført et litteratursøk for å undersøke om gruppetiltakene som brukes har blitt evaluert, og kvaliteten på studiene vurdert. Studiene ble gradert etter Cochrane-verktøyene Risk of Bias (ROB) og Risk Of Bias in Non-randomized Studies of Interventions (ROBINS-I).  

Hovedfunn

Hovedfunnene fra kunnskapsstatusen viste at:

  • Gruppetiltakene som ble rapportert mest brukt innen helse- og velferdstjenesten var COS, ICDP, DUÅ, PMTO, Fortsatt Foreldre, og samlivskurset Godt Samliv.
  • De fleste som oppga at de benyttet COS, ICDP, DUÅ og PMTO svarte på vegne av helsestasjoner og barnevernstjenester.
  • De fleste oppga at de tilbyr tiltakene universelt (til alle foreldre uavhengig av behov) og selektivt (til foreldre og familier i risiko). ICDP tilbys mest som et universalforebyggende tiltak, mens COS, DUÅ og PMTO tilbys først og fremst som selektive tiltak.
  • Alle gruppetiltakene for foreldre bygger på faglige og teoretiske grunnprinsipper.
  • Det er gjennomført brukerevalueringer av de fleste gruppetiltakene. Evalueringene viser at både terapeuter og foreldre er tilfredse med tiltakene og at deltakerne vil anbefale tiltakene til andre.
  • Det er gjennomført effektevaluering av både COS, ICDP, DUÅ og PMTO. Disse viser at tiltakene har effekt på foreldrekompetanse, tilknytning og samspill mellom foreldre og barn og på barns og foreldres trivsel og psykiske helse.
  • Det er først og fremst effektstudiene av DUÅ og PMTO som har benyttet et RCT-design, mens de fleste andre har benyttet et pre-post design eller et design med en ikkerandomisert sammenligningsgruppe.
  • Risikoen for systematiske skjevheter ble vurdert som lav, uklar eller høy i RCT-studiene, og som moderat, alvorlig eller kritisk i studiene uten kontrollgruppe eller uten en randomisert kontrollgruppe.
  • Alle COS-studiene har et pre-post design og er derfor blitt vurdert til å ha en kritisk risiko for skjevheter. Dette gjelder også ICDP-studiene som ikke har en kontrollgruppe. I studiene av ICDP og DUÅ som har en sammenligningsgruppe, er det mangel på justering for konfunderende faktorer i analysene, mangel på informasjon om programintegritet og på hvordan studiene har håndtert frafall og manglende data som har trukket ned kvaliteten på studiene. I RCT-studiene av DUÅ, PMTO, LØFT og EFT som har fått en annen vurdering enn «lav risiko for systematiske skjevheter», er det først og fremst manglende informasjon om randomiseringsnøkkel, mangelfull håndtering av, og informasjon om frafall, av deltakere og mangelfull informasjon om programintegritet som har trukket ned vurderingen.
  • Det er behov for videre studier som evaluerer effekt og brukertilfredshet ved gruppetiltakene for foreldre. Det er spesielt behov for studier som følger deltakere over tid, studier fra norske forhold, studier som følger opp deltakere som dropper ut av tiltakene og studier som undersøker implementeringen av gruppetiltakene.

Teksten er hentet fra Folkehelseinstituttet.

Les hele rapporten her

År:
2017

Av:
Wesseltoft-Rao N, Holt T, Helland MS.

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer