Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: k7pk65
(Skriv inn koden over.)

 

Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land

Resultatene i årets rapport viser at forventet levealder er relativt høy i Norge sammenlignet med andre land. Det gjelder enten den beregnes for nyfødte eller for befolkningen ved 65 års alder, og en kan forvente mange leveår med god helse. I mange land er det til dels store forskjeller i forventet levealder ut fra utdanningsnivå og kjønn. I Norge er forskjellene som kan tilskrives utdanning relativt små for de som er fylt 65 år, og det er kun små forskjeller i effekten av utdanning for kvinner og menn.

Levevanene til den norske befolkning kommer også godt ut av internasjonale sammenligninger, med lavt tobakksforbruk og relativt høyt forbruk av frukt og grønnsaker. Norske barns forbruk av grønnsaker er som snittet for EU, men de spiser mer frukt.

I oversikten over kvalitet på helsetjenester skårer Norge i beste tredel på 12 av 18 kvalitetsindikatorer. Norge har relativt dårlige resultater for sykehusinfeksjoner, men datagrunnlaget for de nordiske landene er ikke godt. Resultatet bør sammenholdes med resultatene fra nasjonale prevalensundersøkelser. Når det gjelder den andre pasientsikkerhetsindikatoren, har Norge relativt liten andel av nye tuberkulosetilfeller som er multiresistente, og skårer godt på oppfølging av multiresistent tuberkulose. Det er en del innleggelser av pasienter med KOLS-diagnose som ikke er planlagt.

Norge er ikke blant de landene som har best resultater når det gjelder mammografiscreening eller barnevaksinasjoner.

Norge er blant de landene som har best behandlingskvalitet når en måler det ved overlevelse i store og alvorlige sykdomsgrupper. Samtidig viser andre kvalitetsmål at vi kan bli bedre på prosesser som ventetid til behandling. Norge er blant de land som har flest utdannet helsepersonell, enten det er leger eller pleiepersonell. Vi bruker også mye ressurser på helsetjenesten, volumet og kapasitet i helsetjenesten er som de andre nordiske landene. Vi skårer godt på innfasing av IKT i helsetjenesten og på effektivitet. Det kan derfor synes som et paradoks at ventetidene ikke er kortere.

Det er utfordringer knyttet til internasjonale sammenligninger av helsetjenesten. Ved aggregering av resultater til nasjonalt og internasjonalt nivå er det mye informasjon, mange nyanser, som går tapt. Det gir et forenklet bilde av helsetjenesten. Informasjon fra internasjonale sammenligninger er likevel viktig, for det kan antyde om forskjeller i de ulike helsesystemene, og bidra til at en stiller spørsmål om hvorfor det er forskjeller og hva de betyr. Det kan også bidra til kvalitetsforbedring i nasjonal kontekst.

År:
2016

Utgiver:
Kunnskapssenteret

Av:
Ingrid Sperre Saunes, Oliver Tomic, Jon Helgeland, Anne Karin Lindahl

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer