Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 0yeujx
(Skriv inn koden over.)

 

Kriseintervensjon ved alvorlige psykiske lidelser kan muligens føre til økt pasienttilfredshet.

I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av kriseintervensjon for personer med alvorlige psykiske lidelser sammenlignet med vanlig oppfølging.

Resultatene viser at kriseintervensjon:

  • muligens øker pasienttilfredsheten blant personer med alvorlige psykiske lidelser (liten tillit til resultatene)
  • muligens gir færre familier som opplever belastning (liten tillit til resultatene)

Vi vet ikke hvilken effekt kriseintervensjon har på reinnleggelser, psykososialt funksjonsnivå, psykisk tilstand og livskvalitet da vi har svært liten tillit til resultatene for disse utfallene.

Dikotome utfall

 

RESULTATER:
HVA SKJER?

UTEN KRISEINTERVENSJON

KRISE- INTERVENSJON

TILLIT TIL RESULTATET1

Belastning for familien

Kriseintervensjon   gir muligens færre antall familier som opplever belastning 6 måneder etter   intervensjonen.

583 per 1000

198 per 1000

(117  til 344 per 1000)*

 Liten

⊕⊕◯◯

 

Reinnleggelser

Det er usikkert om kriseintervensjon påvirker behovet for sykehusinnleggelser 6 måneder etter intervensjonen.

Usikkert

Usikkert

 Svært liten2

⊕◯◯◯

  
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 %   konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. (Den angir hvor rimelig det er å anta at resultatene ikke bare gjelder for dem som ble undersøkt akkurat her, men også for alle andre liknende personer. Det er rimelig å anta at resultatet i 95 av 100 tilfeller vil ligge innenfor den oppgitte feilmarginen.) Tilliten   til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at   resultatet ligger nær den sanne effekt. Vi har trukket fra stor   tillit til liten tillit pga. at det kun er to små studier med få hendelser,   stor spennvidde og usikker risiko for systematiske skjevheter i studiene.

 

Kontinuerlige utfall

RESULTATER: HVA SKJER?

HVOR STOR FORSKJELL?

TILLIT TIL RESULTATET1

HVA ER TALLENE BAK?

Pasienttilfredshet

Kriseintervensjon gir   muligens større tilfredshet hos pasientene 20 måneder etter intervensjonen   (Client Satisfaction Questionnaire, Skala fra 0-32, der 0 er dårligst).

Middels

                                                                                                                                

Liten3

⊕⊕◯◯

 

Gjennomsnittlig 5.4 høyere skåre hos de som   får kriseintervensjon

(fra   3.91 til 6.89 høyere)*

Psykososialt funksjonsnivå

Det er usikkert om   kriseintervensjon påvirker psykososialt funksjonsnivå 20 måneder etter   intervensjonen (Global Assessment Scale. Skala fra 0-100, der 0 er dårligst)

Usikkert

 

Svært   liten4

⊕◯◯◯

 

Gjennomsnittlig 5.7 høyere skåre hos de som   får kriseintervensjon

(fra   0,26 lavere til 11.66 høyere)*

Generell psykisk tilstand

Det er usikkert om   kriseintervensjon påvirker generell psykisk tilstand 3 måneder etter   intervensjonen (Brief Psychiatric Rating Scale. Skala   fra 24-168, der 168 er dårligst)

Usikkert

 

Svært   liten5

⊕◯◯◯

 

Gjennomsnittlig 4.03 lavere skåre hos de som   får kriseintervensjon

 (fra 8.18 lavere til   0,12 høyere)*

Livskvalitet

Det er usikkert om   kriseintervensjon påvirker livskvalitet 6 måneder etter intervensjonen   (Manchester Short Assessment Scale. Skala fra 0-88, der 0 er dårligst)

Usikkert

Svært   liten6

⊕◯◯◯

 

Gjennomsnittlig 1.5 lavere skåre hos de som   får kriseintervensjon

(fra   5.15 lavere til 2.15 høyere)*

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 %   konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av   tilfeldigheter. Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig   det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit,   desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 3   Vi har trukket fra moderat til lav pga. kun en liten studie. Vi   har trukket fra moderat til svært lav pga. kun en liten studie og stor spennvidde.   5 Vi har trukket fra lav til svært lav pga. kun to små studier og   stor spennvidde. Vi har gradert fra lav til svært lav pga. kun   en liten studie.

 

Bakgrunn

Begrepet psykiske lidelser brukes når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt og omfatter fra lettere angst- og depresjonslidelser til mer alvorlige tilstander, som schizofreni og psykoser. Alvorlige psykiske lidelser er fasiske, det vil si at tilstanden kan være relativt stabil i perioder, men til tider kan den gå over i en akutt alvorlig tilstand med forverring. Dette er ofte ledsaget av realitetsbrist. Personer med akutt alvorlig psykisk lidelse har gjerne problemer med å fungere i hverdagen og i sosiale sammenhenger, noe som igjen kan utgjøre en belastning for omgivelsene.

Norske og internasjonale studier angir at mellom 30-50 prosent av befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Av disse utgjør 1-2 prosent alvorlige psykiske lidelser (Folkehelseinstituttet 2014).

Som et resultat av reduksjon i antall sengeplasser i psykisk helsevern og overføring av ansvaret for personer med alvorlige psykiske lidelser til kommunene, kom behovet for å utvikle hensiktsmessige alternativer vedrørende omsorgen for denne gruppen, spesielt for personer i akutt fase. Et alternativ er bruken av kriseintervensjon for denne gruppen.

Kriseintervensjon er en umiddelbar akutt psykologisk oppfølging rettet mot individer i en krisesituasjon, med mål om å opprette mestringsfølelse og biologisk, psykologisk og sosial funksjon, for med dette å minimere risikoen for langvarige følger av den akutte krisen og redusere behovet for sykehusinnleggelser.

Kriseintervensjon gis ofte av et tverrfaglig team og tilbys gjerne 24 timer i døgnet i en kommunal setting utenfor sykehus. Dette kan eksempelvis skje ved tilbud i hjemmet, ved dagsentre eller i form av «hjelpetelefon» for øyeblikkelig hjelp. Behandlingen omfatter vanligvis en kombinasjon av legemidler, rådgiving og psykoterapi, i tillegg til hjelp til mestring i hverdagen og veiledning til pårørende.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i september 2014 og fant åtte randomiserte kontrollerte studier. Disse studiene omfattet til sammen 1144 personer over 18 år, i akuttfase av en alvorlig psykisk lidelse. Forfatterne av oversikten oppgir at majoriteten av pasientene hadde psykose, hvorav flertallet var diagnostisert med schizofreni. Studiene inkluderte også pasienter med flere andre alvorlige psykiske lidelser, som alvorlige nevroser og alvorlig grad av depresjon.

Tre av de inkluderte randomiserte studiene var utført i Storbritannia, to i USA, to i Canada og én studie var utført i Australia. Studiene hadde en varighet fra tre måneder til to år.

I seks av studiene ble kriseintervensjonen gitt i hjemmet, men for fem av disse var kriseintervensjonen kun én komponent av en større behandlingspakke. De to siste studiene undersøkte krisehus («crisis houses»), som tilbyr akuttpsykiatrisk behandling i hjemlige omgivelser på institusjon. Forfatterne av den systematiske oversikten har i oppsummeringen av resultatene slått sammen studier med hjemmebasert kriseintervensjon og behandling i krisehus.

I alle studiene ble intervensjonene gitt av et tverrfaglig team, som oftest bestod av psykiater, psykolog, sykepleier og sosialarbeider. Tiltakene hadde varierende innhold og omfattet blant annet mulighet for å tilkalle hjelp, medikamentell behandling, opplæring i livsferdigheter samt oppfølging av familien.  

Alle studiene sammenlignet kriseintervensjon med vanlig behandling i form av innleggelse med standard oppfølging på det aktuelle sykehuset.

Ingen av studiene hadde målt tilfredshet hos personale, etterlevelse av legemiddelbruk eller ressursbruk. Oversikten så også på kostnader knyttet til kriseintervensjon, og fire av studiene hadde evaluert dette. Dessverre er effektestimatene for dette utfallet ikke rapportert.

Kilde

Murphy SM, Irving CB, Adams CE, Waqar M. Crisis intervention for people with severe mental illnesses. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 12. Art. No.: CD001087. DOI: 10.1002/14651858.CD001087.pub5.

Les hele rapporten her

Teksten er hentet fra Folkehelseinstituttet og er en omtale av Cochrane-oversikt.

År:
2017

Av:
Underland V, Austvoll-Dahlgren A.

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer